Kvinner lider i stillhet mens helsevesenet svikter

Etter å ha jobbet som jordmor og med kvinnehelse i flere år, har jeg, Kristin Halleland, lagt merke til at pasienter forteller historier som har flere likhetstrekk. Det handler om hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet, behandlingen de får og hva de selv tror er normalt. 

Historiene vi har hørt fra kvinner, er hårreisende, og vi stiller et spørsmål ved prioriteringer i helsevesenet. Vi mener at dette handler om mangel på kunnskap, spesielt i spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Vår interesse retter seg mot et stort samfunnsproblem som rammer både menn og kvinner i alle aldre. Jeg som jordmor, erfarer at disse problemene har en større negativ påvirkning hos kvinner. Hvorfor? Her kommer våre meninger.

Negativ påvirkning på kvinners helse og livskvalitet 

I april bestemte jeg meg for å se nærmere på hvilke problemer kvinner ofte gikk med. Jeg pratet med mange kvinner, fikk tilsendt deres historier og sammenliknet dem med hva jeg selv har erfart i min jobb som jordmor og som kvinne selv. 

Fellestrekkene var problemer som urin-, luft- og avføringsinkontinens, samt ryggprolaps, uspesifiserte smerter i nakke, rygg og bekken. Det dreide seg om svangerskaps-/fødselsrelaterte problemer som bekkenløsning, splittede magemuskler, eller problemer med rifter i bekken-/ analmuskulatur. Samt vaginisme, endometriosesmerter og fremfall av livmor/ nedre organer. Listen er lang, men dette er de vanligste problemene som går igjen, og det er kjente problemer som kvinner går rundt med i stillhet. 

Forskning viser at slike problemer kan ha stor negativ påvirkning på kvinners helse og livskvalitet. Studier viser også at underlivsproblemer og psykisk helse går hånd i hånd. Det kommer også frem at forebyggende trening kan være med å redusere flere av disse problemene. Vi ville derfor finne ut av hvilke tilbud som var tilgjengelig. 

Vi fant mange forebyggende og behandlende tilbud. Det vi reagerte på, var at dette kun var private ordninger, og de er derfor ikke tilgjengelige for alle. Det sjokkerende er at det ikke finnes et allment tilbud, og det gjelder i hele Norden. Hvorfor det når forebyggende trening står øverst på behandlingsstigen i spesialisthelsetjenesten, for flere av problemene nevnt over.

Kvinner godtar for mye

Som helsepersonell og kvinne er det provoserende å høre deres historier. Jeg opplever at mange kvinner tar kontakt med helsepersonell etter å ha gått med et vedvarende problem over lang tid. Mange forteller at de har kroniske smerter i rygg og bekken. Tilbakemeldinger jeg får som jordmor, er for eksempel «at det er et resultat etter graviditet» selv om problemet var der før graviditeten. Det virker som et enkelt svar å komme med og et «svar» vi opplever kvinner godtar. Vi kvinner godtar mye rart. Nesten hva som helst. Hvorfor?

Jeg har hørt om kvinner som må sjonglere livet med sterke endometriosesmerter, små barn og jobb. For å klare hverdagen blir de satt på sterke smertestillende for å mestre dagligdagse oppgaver. Det har for enkelte resultert i innleggelse for avrusning. Det blir da tilføyd et nytt problem. Det er kanskje et enkelt tiltak (brannslukking). Sikkert i beste mening, men etter vår mening av lite kunnskap.

Jeg erfarer at veldig mange kvinner «tror» det er normalt å tisse på seg. Spesielt etter de har født barn. Mange opplever redusert livskvalitet fordi de må gå med bleie. Det er faktisk vanlig at kvinner må gå med bleie, også godtar vi det, når mye kunne vært unngått ved forebyggende bekkenatrening.

Vi hører kvinner fortelle at de må operere magemuskler etter fødsel på grunn av plager fra splittede magemuskler. Som jordmor vet jeg at splittede magemuskler er normalt fordi kjerne- og bekkenmuskulatur blir tøyd under graviditet og fødsel. Med riktig trening og veiledning viser forskning at musklene samler seg igjen. 

Etter stor påvirkning fra media erfarer vi at kvinner ser dette som «unaturlig» og går til legen og blir henvist til operasjon. Disse operasjonene blir ikke prioritert i spesialisthelsetjenesten. Resultatet er at de som har råd til det, går til private klinikker for en operasjon. Mange erfarer samtidig at de ikke får bedre livskvalitet etter operasjonen og at smerter og problemer vedvarer.

Kvinner føler på skam

Mange formidler store utfordringer med fremfall av livmor. De venter på behandling, men blir nedprioritert. Ventelistene er lange, og i mellomtiden går problemene ut over deres selvfølelse, sexliv, samliv, jobb og det sosiale. Det blir altoppslukende når det kommer til helse og livskvalitet. Flere blir henvist til operasjon, og noen får et pessar for å holde livmoren oppe. Mange får igjen høre at dette «bare» er et resultat av å ha født barn. Hva er årsaken til at helsepersonell svarer slik til kvinner? Hadde en mann godtatt at ballen hans hang ut av tissen? Eller verre er, at tissen plutselig går innover i stedet for utover?

Vi kvinner kan gå lenge med et vedvarende underlivsproblem før vi kontakter helsepersonell. Mye av grunnen tror vi kan være forbundet med skam. Det er rett og slett flaut å brette ut om problemer rundt rumpe og tiss. Kvinner er ofte kreative når det kommer til egenbehandling. 

Vi er villig til å prøve alt i vår makt for å få bukt med våre problemer. Det søkes på internett, kjøpes apparater og vitaminer, og vi sluker «gode råd «fra «eksperter». Kvinner bruker mye penger på «hokus pokus». For å sette det på spissen; vi putter heller opp en pottit oppi «dåsitta» enn å kontakte fastlegen.

Det siste vi vil ta med er et lite sitat vi hørte under en samtale med flere kvinner. Det er en god beskrivelse som alle kan ta til ettertanke og som kanskje mange kvinner som har født, kjenner seg igjen i.

«Min mann kom hjem her etter han hadde sterilisert seg. Han fikk beskjed om å ta det med ro og ikke løfte vekter eller anstrenge seg. jeg ble så irritert, for her gikk jeg og vugget vårt nyfødte barn, og min reaksjon var; Slappe av fori du har sterilisert deg? Hva med meg som nettopp har revnet hele underlivet …?