Sykepleiere må løfte sitt fagfelt inn i debatten om dødshjelp

Vi har noen kommentarer til Sykepleiens spørreundersøkelse som tilsynelatende viser at flere sykepleiere enn før støtter legalisering av dødshjelp.

Betydningen av klare definisjoner

Det er kjent at folk flest ofte ikke har begrepene og grenseoppgangene i dødshjelpsdebatten klart for seg. En dansk undersøkelse viste at mange blandet dødshjelp og behandlingsbegrensning. Også når helsepersonell spørres, bør det brukes gode og entydige begreper for å sikre lik forståelse.

Et påfallende funn i Sykepleiens undersøkelse var at flere uttrykker støtte til «aktiv dødshjelp» (37,8 prosent) enn til «assistert selvmord» (23,9 prosent). I slike undersøkelser er forholdet vanligvis omvendt. Det er størst støtte til assistert selvmord og noe mindre støtte til eutanasi. Dette henger nok sammen med at det ved assistert selvmord er pasienten selv som gjør den siste handlingen ved å innta det dødbringende medikamentet. Det sikrer i større grad at beslutningen er frivillig. De som argumenterer for legalisering av dødshjelp i Norge, framhever derfor ofte at assistert selvmord er å foretrekke framfor eutanasi.

Det at støtten til «aktiv dødshjelp» er høyest kan derfor indikere at noen har misforstått hva som ligger i det. Definisjonene i undersøkelsen er ikke så skarpe og presise som vi ville ønsket. Våre anbefalte begreper og definisjoner fremgår av faktaboksen.

Som supplement til Sykepleiens undersøkelse vil vi trekke frem Hege Hol og kollegers undersøkelse fra 2018 som er den hittil eneste undersøkelsen av sykepleieres holdninger til dødshjelp utført med vitenskapelig metode. Utvalget var riktignok ikke landsrepresentativt, og yngre var overrepresentert. Her var 24 prosent svært enig og 32 prosent litt enig i at (lege) assistert selvmord burde tillates for pasienter med dødelig sykdom og kort forventet levetid.

Både Hols studie og Sykepleiens undersøkelse indikerer at sykepleiernes holdninger ligger et sted mellom holdningene hos legene, som i stor grad er avvisende til dødshjelp, og befolkningen, som i stor grad støtter dødshjelp for pasienter med kort forventet levetid.

Hva betyr en forespørsel om dødshjelp?

Spørreundersøkelsen indikerer at en tredel av sykepleiere har blitt bedt av pasienter om hjelp til å dø. Men hva betyr slike forespørsler? Er de alltid «ekte» ønsker om dødshjelp? Hege Hol og medarbeidere stilte også spørsmål om dette i sitt spørreskjema, men fulgte så opp med en intervjustudie.

Det viste seg at mange av forespørslene sykepleierne hadde mottatt, også kunne fortolkes som langt mer flertydige. Dette støttes også i internasjonal litteratur om «wishes to hasten death». Et ønske om å dø trenger ikke være en avklart og direkte forespørsel om dødshjelp, men kan minst like gjerne være et «rop om hjelp» og et uttrykk for fortvilelse og stort symptomtrykk.

Som Bente Westad også beskriver, kan god lindring og trygging føre til at dødsønsket svinner hen og at pasienter lever videre frem mot naturlig død. Når pasienten ytrer ønske om å dø er det derfor viktig at sykepleieren forsøker å forstå hva som ligger bak ønsket. Det kan godt være symptomer eller annet som kan avhjelpes.

Å møte pasienter som ønsker å dø kan være en emosjonell belastning og føre til etiske utfordringer og dilemmaer. Å ha nok kompetanse, tverrfaglig samarbeid og etisk refleksjon er nødvendig for å stå i dette.

Sykepleiere bør diskutere dødshjelp

Det har vært mange reportasjer og innlegg om dødshjelp i mediene i det siste. Flere partier diskuterer denne våren en mulig utredning av dødshjelp. Har dødshjelpsdebatten kommet til Norge for alvor?

Vi mener at debatten bør begynne med en felles forståelse av begrepene og hva som er og ikke er dødshjelp. Og om hvordan vi kan bevare etiske prinsipper som autonomi og verdier som verdighet uten at det handler om dødshjelp.

Mer presserende enn dødshjelpsdebatten er en debatt om god palliasjon og livshjelp. Sykepleiere er ofte de som står nær pasientene over tid. De har en unik kompetanse og mulighet til å bygge tillit, trygghet og vise empati og forståelse. Og ikke minst, å være «containere» og tåle. Norsk Sykepleierforbund har over 130 000 medlemmer. Mange har mye kunnskap og erfaring i palliasjon, og i dødshjelpsdebatten er det særlig disses stemmer vi trenger å høre.

Vi ønsker oss at sykepleiere løfter frem sitt fagfelt og hva de kan bidra med. Sykepleiere bør engasjere seg i dødshjelpsdebatten med fagkunnskap, erfaring og profesjonsetikk. Slik kan de være med å bidra til gode prioriteringer som innebærer god lindring, verdighet og livskvalitet fremfor dødshjelp.

Sykepleiere har mulighet til å bidra til effektiv symptomlindring, helhetlig omsorg og en god, verdig og naturlig død. Etter vårt syn har de god grunn til å stå fast på de profesjonsetiske idealene.