NSF om dødshjelp: – Stor belastning for helsepersonell

TV 2 programmet «Dødsenglene» ble sendt for noen uker siden og omtalte en privatperson, som nå er fengslet, som stiller opp og hjelper til å ta livet av norske borgere som ønsker å dø frivillig. 

NRK og Norstat publiserte onsdag en meningsmåling som viser at halvparten av Norges befolkning ønsker å legalisere dødshjelp. Slik svarte et landsrepresentativt utvalg i målingen:

Lederen for rådet for sykepleieetikk, Berit Liland, skrev i august i fjor en debattartikkel hvor hun presenterte rådets standpunkter til dødshjelp. Hun skrev at rådet frykter en lovendring som tillater dødshjelp.

Hun har også skrevet en aktuell fagartikkel om dødshjelp i Sykepleien om tema.

Vedtak fra 1983

Norsk Sykepleieforbunds (NSF) landsstyre i 1983 vedtok yrkesetiske retningslinjer som slo fast at sykepleiere ikke bidrar til dødshjelp. I 2024 fant de tiden inne til å revidere retningslinjene. De endret innholdet ved å ta vekk ordet «aktiv» fra setningen «Sykepleieren bidrar ikke til aktiv dødshjelp og bistår ikke pasienten ved selvmord».

Hun skrev følgende:

Vi bygger vårt standpunkt på sykepleiens grunnlag og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere samt legeforeningens kunnskapsgrunnlag om dødshjelp som Rådet for legeetikk har utarbeidet.

– Viktig debatt

Forbundslederen i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, er klokkeklar på at de mener at vi ikke kan ha yrkesetiske retningslinjer eller bestemmelser som strider med norsk lovverk, særlig ikke om et så alvorlig tema. 

– Temaet dødshjelp er omdiskutert, det er per i dag ulovlig og det kan få svært store og alvorlige konsekvenser for en sykepleier å bidra til en annens død. 

– Er det noe ved denne nye debatten som kan rokke ved vedtaket NSF har i saken?

– Debatten om dødshjelp, og omsorg ved livets slutt, om verdighet og om menneskerettigheter, er viktig. Den dukker opp med jevne mellomrom, og det ser ut til å være en bevegelse i befolkningen mot at flere ønsker at dødshjelp skal være tillatt. 

– Vet dere noe om hva NSFs medlemmer mener om dødshjelp?

– Både leger og sykepleiere ønsker historisk sett dette i mye mindre grad enn resten av befolkningen, svarer Larsen.

Larsen mener det er viktig at debatten baserer seg på kunnskap om hva som er dødshjelp og hva som allerede er tilgjengelig og god omsorg ved livets slutt. 

Stor belastning for helsepersonell

– Det fremstilles noen ganger som om man enten må leve og dø alt for sakte med ulidelige smerter og uten tilstrekkelig smertelindring, eller selv velge å dø assistert av helsepersonell. 

Hun mener dette er en polarisert fremstilling, som ikke er i tråd med realiteten i dagens helsetjenester. Hun syns at i de siste årene har det vært stort fokus på omsorg ved livets slutt, på palliasjon og verdig død, både på politisk toppnivå og i klinisk praksis. 

– Å tillate dødshjelp vil bety at helsepersonell vil være involvert i dødshjelp. For mange vil dette være en stor belastning, sier Larsen.