Som nyutdannet sykepleier gir jeg alt, men jeg frykter at jeg ikke vil holde ut
Jeg elsker jobben min, men underbemanning tvinger meg til å løpe fra rom til rom, og jeg rekker sjelden å gi pasientene den tiden og omsorgen de trenger.
Jeg har jobbet ett år som sykepleier, og som nyutdannet er jeg ivrig og engasjert i å skaffe meg kunnskap og erfaring
Jeg har pasienter som er svært syke og pleietrengende, og det er sjelden jeg går hjem fra jobb og føler at jeg har klart å imøtekomme og dekke deres behov fullt og helt. Som regel løper jeg fra rom til rom og gjennomfører kun det mest nødvendige.
Jeg er ung og syntes det er spennende med fart og effektivitet. Sykepleie er logistikk, og det er den delen av jobben som gjør yrket ekstra «gøy» for meg.
Jeg går fra jobb med tungt hjerte
Jeg har i løpet av mine tre år som student og mitt ene år som sykepleier vært borti mange mennesker med mange forskjellige problemstillinger. Jeg har sett pårørende, fire ganger så gammel som meg, gråte over tapet av sine nærmeste samtidig som jeg har holdt dem i hånden og trøstet.
I etterkant har de takket meg for jeg var der for dem. Og det får meg til å tenke over at en hånd kan bety så mye. Hva med alle de som ikke har en hånd å holde i. Som sitter alene på et pasientrom, på et sykehus eller hjemme, usikre og redde. Det gjelder både pasienter og pårørende.
Underbemanning og sykepleiermangel er mer reell nå enn noen gang, og om ti år vil vi mangle rundt 30 000 sykepleiere. Hvis jeg ikke strekker til nå – nå som vi «bare» mangler 7000 sykepleiere – hvordan vil det være om ti år?
Sykepleiere gir alt på vakt, og de går hjem med et tungt hjerte fordi de ikke rekker å tilby pasienten en samtale som kunne sørget for at vedkommende var rolig og kanskje ikke trengte den ene Sobrilen i løpet av neste vakt.
Hvorfor gidder jeg?
Sykepleiere gir alt for pasientene sine og går hjem fra vakt slitne og nærmest utbrent. Og vi går hjem fra jobb og samler oss til neste skift, for vi aldri vet hva som møter oss på jobb neste gang.
Det store spørsmålet er: «Hvorfor gidder jeg?»
Jeg har valgt yrket fordi jeg selv har opplevd hvor viktige sykepleierne er. Jeg vet hvor mye de betyr. Alle håndtrykk og gode klemmer som takk for at jeg velger å stå i yrket mitt, er grunn nok i seg selv.
Det neste spørsmålet er om jeg fremdeles orker å jobbe som sykepleier hvis vi ikke klarer å rekruttere mange nok nye sykepleiere de neste ti årene.
Relatert
Sykepleiere presses til bristepunktet ved St. Olavs hospital
Arbeidstilsynet har tidligere advart St.
Det er store mørketall for brudd på arbeidsmiljøloven i helsesektoren
Arbeidstilsynets rapport fra St. Olavs hospital er ikke unik.
800 000 brudd på Arbeidsmiljøloven i helsesektoren – men lovbruddene får ingen konsekvenser
– Hvilken myndighet har egentlig Arbeidstilsynet når brudd på arbeidsmiljølov
Dette er en fortvilet beretning fra en sykepleier i hjemmesykepleien
Jeg håper at dette innlegget vil bidra til en konstruktiv debatt om hjemmesyk
Jus og oppgavedeling – hva sier loven?
Oppgavedeling skal bidra til å løse utfordringer med å rekruttere helseperson
Ikke tråkk på oss helsefagarbeidere
Løsningen er ikke å sette yrkesgrupper opp mot hverandre.
Mest lest
2 Kommentarer
Stig Atle Eriksen
,Stå på videre. Mange muligheter for en sykepleier. Utrolig mange veier innen for helse.
Takk for at du holder ut!
Serena
,Veldig enig med deg. Takk som setter ord på det. Er ikke bare deg og meg som må gidde, samfunnet må gidde å ivareta oss slik at vi har kapasitet og ønske om å fortsette. Hvor jeg jobber i dag er det mer fokus på effektivisering som vil si å gjøre mest mulig på vakten, fremfor å ivareta, investere og gi oss tid og rom til å gjøre det vi elsker, nemlig sykepleie.