Vi bør frykte utrygge fødekvinner, men hvem skal trygge dem?

En fødsel har to sider, en fysisk og en psykisk. I et forsøk på å berolige gravide kvinner undervurderer Helsedirektoratet betydningen av psykisk helse under graviditet og etter fødsel. Med replikken «Helsedirektoratet slår alarm: Frykter utrygge fødekvinner» frasier direktoratet seg muligheten til å påpeke en alvorlig mangel i dagens system; at omsorg og psykisk helse er grovt underprioritert. Det er alt annet enn betryggende.

Uassisterte hjemmefødsler

Selv om 99 prosent av norske kvinner føder på sykehus, finnes det en liten andel som velger å føde hjemme uten helsepersonell. Studier viser at mange av disse kvinnene ønsket en jordmor til stede, men systemet var ikke lagt til rette for det. 

Andre velger hjemmefødsel fordi de har mistet tilliten til systemet etter traumatiske opplevelser i fødsel, eller har opplevd belastede erfaringer som overgrep, vold eller andre traumer. 

En liten del føler sterkt at de vil føde i takt med naturen. Denne gruppen har alltid eksistert. Selv om uassistert fødsel er kontroversielt, er det lovlig, og vi må godta at noen kvinner vil ta dette valget. Alt vi kan gjøre er å tilrettelegge for bedre dialog og sammen utforske om det finnes muligheter for å tilby helsehjelp, men det krever omsorg, tillit og respekt.

Tar vi vare på mor, tar vi vare på baby

Gravide og nye mødre som opplever angst eller har psykiske reaksjoner, vil gjøre alt de kan for å føle seg psykologisk trygg slik at de kan ivareta sitt barn. Råd som «snakk med noen» virker fornuftig, men det byr på store utfordringer i praksis da psykisk helse i denne livsfasen er et spesialisert område som ikke er satt i system i Norge. Landsforeningen 1001 dager har gjentatte ganger kommunisert dette til Helsedirektoratet, ved øverste direktør samt fag- og rådgivere.

Ny forskning viser at nær én av fem gravide kvinner i Norge opplever depressive symptomer til tross for at de er godt utdannet og har partnere. En av tre kvinner opplever også fødselen som traumatisk. Dette burde få helsemyndighetene til å slå alarm, men fokuset forblir på fysiske komplikasjoner.

Slutt å si verdens beste fødselsomsorg

Norge er fysisk et trygt å føde i, men ikke psykisk trygt. Psykiske utfordringer er faktisk den vanligste komplikasjonen knyttet til graviditet og fødsel, og en stor andel av kvinner får ikke adekvat hjelp. Dette er en alvorlig systemfeil i vår svangerskap-, fødsel- og barselomsorg som ikke engang følger WHOs anbefalinger for screening og psykososial støtte. Det er den mest underbehandlede kliniske tilstanden i perinatalperioden, noe som kan få alvorlige konsekvenser som varer i generasjoner.

Fagmiljøer er bekymret, og leder i Norsk psykiatrisk forening har sammenliknet perinatal mental helsehjelp i Norge med tjenester i utviklingsland som Nepal og Sudan. Det faktum at selvmord, en av de vanligste årsakene til mødredødelighet i Norge, sjelden er et tema, understreker hvor nedprioritert mødres mentale helse er. 

Tilliten må gjenoppbygges

Forskning viser at norske kvinner etterlyser mer omsorg i fødselsomsorgen. Helsedirektoratets svar på spørsmålet om systemmangler er; «Det er travelt, og det kan gå utover kommunikasjonen i enkelte tilfeller» og «det er utviklingen i helsetjenesten som medfører at vi er så bra som vi er i dag» vitner om mangel på kunnskap rundt både systemet og brukeres behov.

En meningsmåling i VG viser at kvinner ikke lar seg påvirke av sosiale medier som Tiktok når det gjelder fødsel. Ifølge denne er det grunn til å tro at kvinnene ikke har «bikket over» eller «latt seg påvirke av dominerende stemmer» slik som Helsedirektoratet påstår. 

I stedet for å skylde på influensere burde fokuset rettes mot de faktiske forhold vi står ovenfor og ikke kun skylde på at kvinnene har blitt eldre. Sentralisering, nedleggelser, budsjettkutt, ufrivillige fødsler utenfor institusjon, mangel på jordmødre og helsepersonell, lave fødselstall, psykisk uhelse, ingen samhandling og kritikk fra jordmødre, fødselsleger, forskere, og ikke minst fra kvinnene selv. Rot årsaken vi må se nærmere på bør være summen av alt som bryter ned fødekvinners tillit til en «fødselsomsorg i verdensklasse.»

Det er flere grasrotorganisasjoner som prøver å sette lys på disse manglene, inkludert Barselopprøret, Bunadsgeriljaen, Birth Rights, Ammehjelpen, Sanitetskvinnene og Landsforeningen 1001 dager. Samlet representerer disse tusenvis av kvinner som prøver å gi beskjed om at noe er alvorlig feil. Her er det er mye kunnskap å hente dersom man er villig til å lytte.

Lytt til kvinnene

Bevegelsen for uassistert fødsel bør anses som et symptom på et system med alvorlige mangler og uten tilstrekkelig omsorg. Det haster med å rette opp i dette før det får alvorlige konsekvenser.

Vi anbefaler Helsedirektoratet å lytte til kvinnenes behov, lese forskningen og starte en dialog med mål å identifisere manglene i fødselsomsorgen. I dag er deres råd lite tilpasset virkeligheten mange kvinner står i. Debatten handler i bunn og grunn om å anerkjenne den psykiske siden av fødsel, noe som har vært neglisjert altfor lenge.