Det er en virkelighetsfjern svartmaling av sykepleiere med doktorgrad

I sitt innlegg i Sykepleien 17.01.24 skriver Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, at vi om få år kan få kritisk mangel på dem som skal utdanne sykepleiere. 

En kartlegging utført av Forskning.no og Tidsskriftet Sykepleien (eid av Norsk Sykepleierforbund, men redaksjonelt uavhengig) viste at hele 258 sykepleiere disputerte i perioden 2015 til 2022. Flertallet av disse har ifølge kartleggingen sin hovedstilling på universitet eller høyskole. Av de som har fortsatt med forskning etter disputas, er 80 prosent involvert i utdanning i tillegg til egen forskning. 

Viktige og relevante temaer

Ved vår institusjon har det siden kartleggingen disputert tre nye sykepleiere med doktorgrad på spennende og relevante tema som: 

• Educational interventions on breast and cervical cancer screening
• Fødselsomsorg i rurale Etiopia – kvinners og jordmødres erfaringer og praksis
• Sykepleieres opplevelser av og erfaringer med å motta forespørsler om assistert død 

Én av disse er nå valgt til rektor ved vår institusjon og en annen viserektor for utdanning. I tillegg har det disputert flere kandidater med annen yrkesbakgrunn og forskningsfokus som er relevante for flere profesjoner innen helsefagene. 

Vi har også flere sykepleiere i stipendiatstillinger som er på trappene med tema som:

• Exploring perceptions in nurses and ward staff towards practice of mechanical restraint in acute psychiatric wards. A mixed-method study
• Behandling, omsorg og pleie i sykehjem under COVID-19
• Samarbeidsstruktur mellom helseforetak og kommuner, før, under og etter COVID-19
• Advanced practice nurses and students experiences from the clinical practice in Norway. A qualitative study. 

Høyt alderssnitt ved disputas

Selv er jeg sykepleier med doktorgrad. Jeg jobber til daglig ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Molde og sitter som leder for NOKUTs arbeidsgruppe for nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierstudenter. 

At det er en overvekt av førstekompetente sykepleiere over 60 år, kan nok henge sammen med at det innen fagfeltet er noe høyere alderssnitt ved disputas. I snitt er sykepleiere som disputerer, cirka ti år eldre en landssnittet for alder ved disputas. 

Det er også verdt å merke seg at av forskerne som trekkes frem av Lillebø, fikk de to amerikanerne Virginia Henderson og Dorothea Orem først sine æresdoktorat (hvorav de også etter hvert fikk ganske mange) i relativt voksen alder. Selv om man godt kan tilskrive både Henderson og Orems bidrag på nivå av det man kunne forvente i et doktorgradsarbeid langt tidligere i sine karrierer. 

Katie Eriksson (finsk) og Kari Martinsen (norsk) fikk også sine doktorgrader i en alder ganske sammenliknbar med flertallet av sykepleierne som disputerer nå. 

Doktorgrad er krevende

En av årsakene til at gjennomsnittsalderen ved disputas er noe høyere hos sykepleiere enn andre yrkesgrupper, er at flere har klinisk erfaring før de begynner på en akademisk karriere. I tillegg har flere av videreutdanningene og masterprogrammene, som er inngangsporten til en akademisk karriere, krav om praksiserfaring. Dette til tross for at det er gjort revideringer i flere forskrifter. 

Dette er et arbeid der det pågår mange relevant og interessante prosesser, eksempelvis åpner vi nå for at studenter går direkte fra bachelor i sykepleie til mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie.

Å ta en doktorgrad kan til tider være et ensomt og utfordrende arbeid. En klar forutsetning for å lykkes er en sterk indre motivasjon med nysgjerrighet og ønske om å drive eget fagområde fremover. Lønn bør aldri være årsaken til at man starter på et doktorgradsarbeid. Min mening er at helheten av det å få fordype seg fritt i det som virkelig interesserer en innen fag og relativt frie rammer for arbeidet er langt viktigere enn lønn. 

Derimot er det tydelig at rammefaktorene for å fortsette forskningsarbeidet etter doktorgraden kan være utfordrende. 

NSF bør stimulere til forskning

Selv om mange har en stilling der de i noen grad er involvert i forskning, ønsker 60 prosent av sykepleierne med doktorgrad å forske mere enn de har gjort. Dette kan være grunnet høy konkurranse om eksterne forskningsmidler, eller i tildeling av forskningsmidler og stipendiatstillinger til utdanningene fra Kunnskapsdepartementet. 

Her har muligens NSF en spesielt egnet posisjon til å stimulere til økt forskningsaktivitet ved å øke sin økonomiske satsing eller påvirke politisk, kanskje spesielt mot post doc-midler til de nå mange sykepleierne med doktorgrad som gjerne skulle forsket mere. 

Hvis tallene fra undersøkelsen i 2022 holder stand i årene som kommer, disputerer mellom 30 og 40 sykepleiere årlig i tiden fremover. I løpet av ti år vil det nok være trygt for dem som skal gå av med pensjon, å tre tilbake. Det forutsetter selvsagt at vi holder produksjonen oppe. Det er også mulig den vil vokse i årene fremover.

Om du har en forskerspire i deg, så følg med på utlysninger ved universitetene og høyskolene som har sykepleierutdanning, og søk gjerne på en stipendiatstilling hos oss.

Nå handler dette innlegget om sykepleiere med doktorgrad som jobber med utdanning av sykepleiere. Jeg har derfor ikke løftet frem de mange universitets- og høyskolelektorene og -lærerne som daglig gjør en uvurderlig jobb for å utdanne fremtidens sykepleiere.

Jeg ser ikke så mørkt på den akademiske standen ved landets sykepleierutdanninger i årene som kommer. Det er mange dyktige som har disputert, og flere vil komme.