fbpx Pårørende: Jeg håper jeg selv dør med skoene på beina i eget hjem Hopp til hovedinnhold

Pårørende: Jeg håper jeg selv dør med skoene på beina i eget hjem

Bildet vise Monica Skjaanes Bjerkseth sammen med sin mor med det norske flagget.

Mange hjelpetrengende eldre, min mor inkludert, føler at de kun er en utgiftspost og salderingspost på statsbudsjettet.

Du trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det rent samfunnsøkonomisk er mer «lønnsomt» å satse på barn og unges framtid. Men hvilke tiltak settes i verk for å trygge eldre og syke slik at de føler at de blir ivaretatt og behandlet med omsorg? Det er dessverre ingen selvfølge at man får et trygt og verdig liv på sine eldre dager.

Jeg er selv sykepleier og har fulgt min mor, Ingrid Skjaanes (84), igjennom mange kritikkverdige forhold i den offentlige helsetjenesten. Mange hjelpetrengende eldre, min mor inkludert, føler at de kun er en utgiftspost og salderingspost på statsbudsjettet.

Det er så lite som skal til

Relasjoner mellom mennesker har alltid ligget mitt hjerte nært. Derfor er det ekstra sårt og smertefullt å oppdage at eldreomsorgen ikke kan kalles for «omsorg» etter mitt skjønn.

Jeg vet at en av årsakene ligger i bemanningssituasjonen, men man kan ikke alltid kun skylde på tidsklemma. Noen ganger er det så lite som skal til for å få et annet menneske til å føle seg trygg.

Tilstedeværelse, empati, forståelse og respekt er sentrale begreper. Min mors og min egen erfaring er at det ofte er personavhengig om omsorgen som gis, føles god eller dårlig for den som mottar hjelpen.

Hvor skal vi legge lista?

Min mor har ventet på en fast sykehjemsplass i ni måneder. Nå har hun blitt overført til en korttidsavdeling ved Brevik sykehjem og har fått et endelig vedtak på langtidsplass i Porsgrunn kommune. Men når og hvilket sykehjem hun kommer til, vet vi ikke. Jeg håper hun får en plass før jul slik at hun endelig kan få innredet rommet litt hjemmekoselig med sine nære og kjære minner og bilder. På korttidsavdelingen er det ikke lov å ha med seg noen private ting og henge opp bilder. Men hun har heldigvis TV på rommet. Det hadde de ikke ved Skien helsehus. 

Det ligger i ordet at «eldreomsorgen» har et mål om å gi omsorg. Det er det ingen tvil om. Men dersom målet ikke er mulig å oppnå, bør vi nok lage en klar og tydelig definisjon på hva vårt velferdssamfunn legger i omsorgsbegrepet? Hva er forsvarlig omsorg, og hva er god nok omsorg? Og hvor skal vi legge lista?

Jeg mener min mor har vært utsatt for uønskede hendelser og omsorgssvikt i hjemmetjenesten. Slik situasjonen i eldreomsorgen er i dag, håper jeg at jeg selv dør med skoene på beina i eget hjem før jeg havner i kommunens «hender».

6 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Hans Johan Breidablik

Sjukeheimslege
1 year siden

Med den komande auken i eldre og sjuke kombinert med mangel på personell trur eg ikkje det er realistisk å forvente standardheving innan den offentlege eldreomsorga, snarare tvert imot.
Det einaste eg kan sjå er å stoppe hensiktslaus overbehandling av gamle og skrøpelege den siste tida av livet.

Solveig Aashamar

Pensjonert sykepleier
1 year siden

Jeg er helt enig med sykehjemslege Hans Johan Breidablik. Vi må stoppe hensiktsløs overbehandling av gamle og skrøpelige mennesker. La de uhelbredelig syke få en verdig palliativ omsorg ved livets slutt, og ikke smertefull behandling som bare forlenger lidelsene.

Sigrid Skarholt

kreftsykepleier
1 year siden

Helt enig i at meningsløs livsforlengende behandling må begrenses. Helsedirektoratets veileder: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/beslutningsprosesser-ved-beg… er et godt redskap for oss.
Samtidig må vi ha en aktiv tilnærming og holdning for å sikre optimal palliasjon for å tilrettelegge for en verdig død.

Astrid J!S,Hunderi

pensjonert intensivsykepleier
1 year siden

Forsvarlig omsorg i juridisk forstand vil si god nok omsorg som igjen innebærer å bli behandlet med vennlighet, respekt, informasjon, innvolvering slik at behandlingen/sykepleien til enhver tid er individrettet. Det handler også om å ha et system som sikrer at behandlingen / sykepleien følges regelmessig opp og med. Dokumentasjon og pleieplaner som beskriver observasjon (problem), tiltak og effekt er sentrale tiltak i god nok/forsvarlig omsorg

Nelfrid Kolden

Pensjonert intensivsykepleier
1 year siden

Jeg har som intensivsykepleier, pårørende og venn opplevd både negative og positive sider ved eldreomsorgen.

Positive der det er fast personell som gjør en unik innsats for at alle skal få god omsorg. Tilrettelagt pleie for at eldre kan få dø hjemme hvis de ønsker det.

Negative i forhold til "overbehandling" og at det tar lang tid å få fast plass på sykehjem/omsorgsbolig. De eldre fortjener bedre enn å bli kasteballer innom flere institusjoner før de får fast plass.Språkproblemer der det blir tatt liten hensyn til at beboeren er begynnende dement, hører tungt og snakker dialekt.

Hvis det er noen god løsning i sikte mener jeg at følgende må prioriteres:
1. Lytt til de eldre, deres pårørende og gi individuell omsorg.
2.Regelmessig undervisning/oppfølging av personalet er et lederansvar! Blant annet om å møte eldres behov og vise respekt!
3.Sette krav til språkopplæring og ha flest norske ansatte!
4 Prioritere palliativ omsorg og legge til rette for slike avdelinger.
5.Prioritere å utdanne/ansette flere sykepleiere/geriatriske sykepleiere. Ikke la helsefagarbeidere erstatte sykepleiere for å spare penger!!!
6.Til politikere: vær raus med pengebruken og oppfyll løftene om bedre eldreomsorg!

Ida

CEO
1 year siden

Jeg husker farfar levde med smertefull nyrestein i mange år før han døde. Nå kan nyresteiner knuses med stråling fra flere kanter. Svigermor levde med hjerteproblemer fra hun var 45 år. Da hun var 87 år tredde de en sonde opp i armen hennes og blokket ut den tette åra. Hun fikk 8 år uten smerter på slutten av livet.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse