fbpx – Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme Hopp til hovedinnhold

– Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme

Bildet viser figurer med forskjellige hudfarger
SÆRSKILT ANSVAR: – Sykepleiere har i kraft av sin profesjon et særskilt ansvar for å ivareta alle mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering om det er pasienter eller pårørende, sykepleierkollegaer, annet helsepersonell eller andre yrkesgrupper i helsesektoren, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

– Vi er kritiske til hvordan forbundsleder og leder i NSF Oslo først og fremst peker på norskferdigheter som årsak til og løsning på rasisme, skriver styret i NSF Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

Undersøkelsen om diskriminering og hatefulle ytringer som Sykepleien har gjennomført, dokumenterer en utfordring vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie er godt kjent med både gjennom opplevelser blant medlemmer i faggruppa vår og ellers. At helsepersonell opplever rasisme og diskriminering fra pasienter, pårørende og kollegaer er også dokumentert i flere undersøkelser fra andre land, blant annet vårt naboland Sverige.

60 prosent oppgir hudfarge som antatt grunn

I undersøkelsen oppgir en av fire at kollegaer blir diskriminert, og over 60 prosent av respondentene oppgir hudfarge som antatt grunn til diskriminering. Dette illustreres også i fritekstsvar i undersøkelsen:

«Mine kolleger med annen hudfarge opplever daglig rasisme fra brukere og pårørende.»

«Pasient vil kun at jeg skal være hos vedkommende og ikke kollega med brunere hud.»

«Flere kollegaer omtales negativt av pasienter grunnet annen hudfarge. De beskrives som mindre kompetente uavhengig av hva de gjør.»

«En del eldre kan komme med ganske grove og stygge kommentarer til dem med en annen hudfarge og opprinnelse enn dem selv.»

Sykepleier Jasmine Mordal forteller i et intervju i Sykepleien om sine opplevelser hvor pasienter har bedt om en annen sykepleier på grunn av hennes utseende og at hun «ikke er norsk».

To av tre varslet ikke om hendelsen

I tillegg til opplevelser av å bli diskriminert av pasienter og pårørende, oppgir hele 40 prosent av dem som har opplevd diskriminering, at en kollega sto bak, og 24 prosent at det var en leder. To av tre som har opplevd diskriminering fra pasienter, varslet ikke om hendelsen. Mange svarer at de opplever vedvarende ubehag og følelse av utslitthet på grunn av opplevelsene. Flere vurderer å slutte i jobben og en del får plager med angst og depresjon.

Kommunikasjon og språkvansker er en helt annen diskusjon enn den om rasisme sykepleiere utsettes for på arbeidsplassen.

 

Sykepleiere trenger handlingskompetanse

At det å utsettes for rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer påvirker kropp og sjel, er innlysende og er også godt dokumentert, særlig i forskning fra USA og England, men også i studier i Norge. Sykepleiere har i kraft av sin profesjon et særskilt ansvar for å ivareta alle mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering om det er pasienter eller pårørende, sykepleierkollegaer, annet helsepersonell eller andre yrkesgrupper i helsesektoren. Det krever både kunnskap om fenomenet rasisme og diskriminering; hva det er, hvordan det oppleves og hvilke konsekvenser det har i menneskers liv og en bevissthet og etisk refleksjon om egen rolle og mulighet til påvirkning. Sykepleiere trenger en handlingskompetanse slik at vi bedre kan håndtere den psykologiske dimensjonen og ivareta og støtte kollegaer (og andre) på en god måte.

Bagatelliserer det respondentene forteller

Vi trenger å diskutere hva vi som sykepleiere og forbund kan gjøre og derfor blir vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie både opprørt og oppgitt når forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og leder i NSF Oslo Line Orlund i intervjuer med Sykepleien i hovedsak trekker frem språk- og kommunikasjonsproblemer som forklaring og årsak til resultatene undersøkelsen viser. De gjør språk til den store utfordringen og kommuniserer underforstått at hvis bare sykepleiere med utenlandsk bakgrunn lærer seg godt nok norsk, så blir alt bra.

Vi opplever det langt på vei som en bagatellisering og devaluering av det respondentene forteller om gjennom sine svar i undersøkelsen, og vi mener at det bidrar til å føye skam til skade. Implisitt legger man både ansvaret for årsaken til og løsningen på rasismen hos dem som opplever dette. Det er ekstra forstemmende at de gjør dette i en tid hvor rasisme betegnes som en pandemi, og vi har en internasjonal Black Lives Matter bevegelse som krever handling og endringer. En lang rekke personer i Norge har i sommer stått frem med sine erfaringer og vonde opplevelser med rasisme og diskriminering. Hvilken tillit kan medlemmer med flerkulturell bakgrunn ha til egen forening når deres opplevelser ikke blir tatt på alvor?

Aldri den som utsettes for det sitt ansvar

NSF skal stå bak og opp for sine medlemmer, og vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie forventer en forbundsledelse som er tydelige i sitt politiske standpunkt og med en nulltoleranse mot rasisme og diskriminering. Vi forventer et NSF som ikke blander kortene når det kommer til rasisme. Rasisme er aldri den som utsettes for det sitt ansvar, og kommunikasjon og språkvansker er en helt annen diskusjon enn den om rasisme sykepleiere utsettes for på arbeidsplassen.

Tiltak for alle sykepleiere

Vi må se på hvordan vi kan ivareta sykepleiere som utsettes for rasisme, både gjennom å opprette psykososiale støttetilbud utenfor arbeidsstedet, gjennom kompetansehevende tiltak for alle sykepleiere, med særskilt vektlegging av ledere, tillitsvalgte og NSF som organisasjon. NSF bør også arbeide sammen med andre profesjon- og fagforeninger og helsetjenestene for å sørge for at ethvert arbeidssted har implementert gode rutiner for å håndtere situasjonene når de oppstår og at helsepersonell har kunnskap og kompetanse til å ivareta mennesker som rammes av rasisme og diskriminering, både egne kollegaer og pasienter og pårørende.

Vi er av ledelsen i NSF oppgitt som samarbeidspartner i deres inkluderingsarbeid og ser frem til at vår kompetanse blir benyttet i et arbeid mot rasisme og diskriminering som bør starte nå!

Undersøkelse om diskriminering: Mener hets mot minoritets­sykepleiere ofte bagatelliseres av ledere

Akhenaton Oddvar de Leon, leder av Omod
FORDOMMER: – Mennesker med fordommer finnes naturlig nok også blant pasienter på sykehus og sykehjem, sier leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering, Akhenaton Oddvar de Leon. Foto: Privat

– Uansett om det er snakk om reell rasisme eller ikke, så er det viktig at ledere anerkjenner opplevelsen til sykepleiere som utsettes for dette og tar det på alvor, understreker OMOD-lederen.

– Når en sykepleier går inn til en pasient med et ønske om å hjelpe og så blir avvist utelukkende på grunn av sin hudfarge, etnisitet eller religion, kan det oppleves som et psykisk slag i ansiktet.

Det sier Akhenaton Oddvar de Leon til Sykepleien. Som leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har han i nærmere 30 år jobbet for et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv i Norge.

Les også: Sykepleiere avvises og diskrimineres på grunn av hudfarge

De Leon forteller at hans organisasjon jevnlig mottar henvendelser fra sykepleiere som opplever rasisme, diskriminering og hets i jobbsammenheng på grunn av hudfarge, religion eller nasjonal opprinnelse.

– Sykepleiere forteller til oss at ledere ofte bagatelliserer det de opplever. Vi mener det er viktig å heve kompetansen på området.

Etterlyste kartlegging

I februar i fjor sendte OMOD ut et brev til Norsk Sykepleierforbund (NSF), der de ba dem kartlegge omfanget og ta et oppgjør med opplevd rasisme, hatprat og diskriminering av sykepleiere.

En ny spørreundersøkelse fra Sykepleien viser at en betydelig andel sykepleiere med minoritetsbakgrunn opplever diskriminerende og hatefulle ytringer på jobb.

Mens 4,4 prosent av norskfødte sykepleiere sier de har opplevd slike ytringer det siste året, er andelen blant dem som er født i et afrikansk land, 58,1 prosent.

Jeg mener de fleste som uttrykker slike holdninger, kan vinnes over med kunnskap og dialog

Akhenaton Oddvar de Leon

De Leon mener undersøkelsen er et viktig skritt på veien, men blir ikke spesielt overrasket over funnene.

– Dette reflekterer bare samfunnet og holdningene vi lenge har visst at finnes der ute, sier han.

– Folk opplever diskriminering og rasisme på nesten alle samfunnsområder – bolig, arbeid, utesteder og så videre. Mennesker med fordommer finnes naturlig nok også blant pasienter på sykehus og sykehjem.

Sjelden ren rasisme

De Leon mener man ikke alltid bør bruke begrepet «rasisme» om det sykepleiere opplever, selv når pasienter eksplisitt bruker n-ordet eller ber om å bli pleiet av en hvit sykepleier.

– Ofte er det snakk om ignoranse. Å være en selverklært rasist er et ideologisk ytterpunkt som de færreste egentlig bekjenner seg til, men rasistiske holdninger er noe de fleste av oss har. Jeg mener de fleste som uttrykker slike holdninger, kan vinnes over med kunnskap og dialog.

Les også: – Vi må anerkjenne at hverdagsrasisme finnes

Ifølge de Leon har enkelte sykepleiere blitt bedt av sine ledere om å registrere rasistisk motiverte hendelser som at «pasienten har vært ufin».

– Uansett om det er snakk om reell rasisme eller ikke, så er det viktig at ledere anerkjenner opplevelsen til sykepleiere som utsettes for dette og tar det på alvor, understreker OMOD-lederen.

– Det er også viktig at sykepleiere begynner å registrere rasismen og diskrimineringen de opplever, slik at vi får en bedre statistikk. 

Skam til skade

Ifølge de Leon kan det være ulike grunner til at pasienter uttrykker seg negativt overfor helsepersonell med minoritetsbakgrunn, og sakene må behandles deretter. Ikke minst vil pasientens kognitive status kunne ha mye å si for hvordan ansatte og ledelsen reagerer.

– Henvendelsene vi får, gjelder ofte pasienter eller pårørende som er friske i hodet, påpeker han.

– En sykepleier som derimot møter diskriminerende holdninger fra pasienter med demens, vil lettere se på vedkommende med sympati og medfølelse. Det vil nok ikke gjøre like vondt psykisk, men ikke dermed sagt at slike hendelser skal ignoreres. Hvis ledere og kolleger avfeier hendelsen, kan det fort tilføre skam til skade.

Må anerkjenne problemet

De Leon mener at det viktigste for å kunne bistå dem som rammes, er at alle med påvirkningskraft – NSF, ledere ute i helsevesenet, tillitsvalgte – i større grad anerkjenner at dette faktisk er et problem.

– Så må man igangsette tiltak og få støtteapparat på plass for å hjelpe dem det gjelder.

Når vi forteller hva sykepleiere opplever, får vi spørsmål om vi kan dokumentere omfanget. Vi må overbevise mange rundt oss om at dette virkelig skjer.

Akhenaton Oddvar de Leon

Norsk Sykepleierforbund i Oslo har etablert et inkluderingsprosjekt med mål om å integrere sykepleiere fra andre land bedre i norsk helsevesen. De Leon ønsker tiltakene velkommen, og OMOD er også en samarbeidspartner i prosjektet.

– At Oslo tar tak er bra, men dette er et nasjonalt problem. Det finnes sykepleiere med forskjellig bakgrunn over hele landet.

Også motsatt

Ifølge de Leon kan sykepleiere fra andre kulturer også oppleve å bli satt ekstra pris på av pasienter.

– Utenlandske sykepleiere kan få rykte på seg for å være ekstra omsorgsfulle og ikke se så mye på klokka som norskfødte. Men for dem som møter negative holdninger, må man ha et hjelpeapparat klart og ikke bare snu ryggen til.

De Leon mener Sykepleiens undersøkelse gir en viktig pekepinn om at problemet er reelt for mange.

– Dette er kunnskap vi har etterlyst. Når vi forteller hva sykepleiere opplever, får vi spørsmål om vi kan dokumentere omfanget. Vi må overbevise mange rundt oss om at dette virkelig skjer, forteller de Leon.

– Nå må vi få enda mer kunnskap og kompetanse, men det må også settes i gang strakstiltak for å ivareta den psykiske helsen til dem som rammes. Dette går på arbeidsmiljøet løs.

Hudfarge – en synlig markør

Professor Gunn Elisabeth Birkelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UIO

(FOTO: Eirik Furu Baardsen / UIO)

Gunn Elisabeth Birkelund er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på diskriminering i arbeidslivet.

Birkelund beskriver hvordan vi gjerne sorterer folk vi møter i inn- eller utgrupper – altså om vi betrakter dem som «en av oss» eller ikke. Vi grupperer raskt mennesker etter veldig forenklede og ofte negative stereotypier.

– Vi har alle stereotypier knyttet til mennesker som er annerledes enn oss, og hudfarge er en veldig synlig markør som gjør at man fort kan plassere noen i «utgruppen», sier hun til Sykepleien.

Birkelund tror Sykepleiens undersøkelse kan være et viktig steg for å skaffe kunnskap på feltet, men ser heller ikke bort fra at funnene kan virke avskrekkende for enkelte.

– Om du selv har afrikansk bakgrunn og hører at nærmere 60 prosent av sykepleiere i denne gruppen opplever rasisme på jobben, kan det jo virke demotivere for dem som vurderer yrket.

Birkeland understreker at det uansett er et lederansvar å håndtere og bekjempe forskjellsbehandling som går ut over medarbeidere.

– Dette er en problematikk som må tas på alvor, men det er vanskelig å gi enkle svar. Hvis en leder tar grep for å hjelpe dem som er mest utsatt, kan det igjen skape konflikter med andre grupper på arbeidsplassen.

Professoren skulle gjerne visst mer om hvordan pasienters holdninger utvikler seg over tid.

– Om en pasient reagerer negativt på å få en sykepleier med mørk hud, men likevel må forholde seg til vedkommende, så blir man bedre kjent. Det kan gjøre at man ser mennesket, ikke stereotypen. Noen vil nok forbli fordomsfulle, men andre kan være åpne for å gjøre nye erfaringer.