fbpx Sykepleiere diskrimineres på grunn av hudfarge: «Pasienten ville ikke bli stelt av svarte folk» Hopp til hovedinnhold

Ny undersøkelse: Sykepleiere diskrimineres på grunn av hudfarge: «Pasienten ville ikke bli stelt av svarte folk»

Pleier holder hånden til opprørt, eldre mann
SKEPSIS: Utenlandsfødte sykepleiere oppgir langt oftere enn norskfødte at de opplever diskriminerende og hatefulle ytringer i jobbsammenheng. I et flertall av tilfellene er det pasienten som står bak. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Heiko Junge

Mange sykepleiere i Norge opplever diskriminerende og hatefulle ytringer fra pasienter på grunn av sin hudfarge eller utenlandske opprinnelse. Det viser en fersk spørreundersøkelse blant 2600 NSF-medlemmer.

«Kollega kommer ikke inn hos brukere på grunn av hudfarge.»

«Pasient uttrykker at hen er glad for å ha ‘hvit pleier’.»

«Det ble sagt at landet jeg kommer fra forbindes med fluer og elendighet. At det er ikke noe vits å lære barna mine mitt morsmål.»

Dette er noen få av kommentarene som har kommet inn i en spørreundersøkelse Sykepleien nylig har gjennomført for å kartlegge ulike former for diskriminering av sykepleiere i jobbsammenheng.

LES OGSÅ: – Jeg ser du ikke er norsk, sa pasienten

Over 2600 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund har deltatt i undersøkelsen.

Hver fjerde sykepleier oppgir at de det siste året har opplevd at kolleger utsettes for diskriminerende eller hatefulle ytringer. I mer enn 6 av 10 tilfeller antas sykepleierens hudfarge å være motivasjonen bak ytringen.

Artikkelen fortsetter under diagrammene.


 

---

I undersøkelsens spør vi både om respondentene kjenner til at andre sykepleiere på deres arbeidsplass har blitt diskriminert, og om hva man selv har blitt utsatt for.

Totalt er det 8,7 prosent som oppgir de selv har vært utsatt for diskriminerende eller hatefulle ytringer det siste året, men andelen er her vesentlig høyere for utenlandsfødte sykepleiere, da i særdeleshet dem som har et afrikansk eller asiatisk opprinnelsesland.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


Fritekstsvar fra undersøkelsen

«Beboere sier de 'ikke liker sånne svarte' i omsorgsboligen. Gjerne foran dem det gjelder.»

«Det har vært en beboer som ofte referer til ansatte med mørk hud med n-ordet. Ansatte håndtere denne situasjonen på en veldig profesjonell og rolig måte, men jeg blir ukomfortabel når jeg hører eller ser det skje.»

«Jeg har gjentatte ganger opplevd at kollegaer blir negativt diskriminert av pasienter på grunn av hudfarge. For noen pasienter går det bedre etter hvert når de blir kjent med vedkommende. For andre går det seg ikke til.»

Forbudt ved lov

I Norge er diskriminering forbudt gjennom en rekke lover, deriblant arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven.

Blant annet er det forbudt med usaklig forskjellsbehandling på grunn av kjønn, alder, seksuelle orientering, politiske syn, religion, funksjonsnedsettelse, graviditet, omsorgsoppgaver, deltidsansettelse og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, for å nevne noe.

I denne undersøkelsen har vi primært konsentrert oss om forhold som omfattes av straffelovens paragraf 185. Det vil si, ifølge lovens bokstav, diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Fritekst svar fra undersøkelsen

«Jeg har opplevd at pasienter har brukt n-ordet for å beskrive meg. Selv om jeg tror at bruken handler om uvitenhet, opplever jeg at det setter medpasienter i forlegenhet. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere det.»

«Opplever ofte at eldre pasienter behandler pleiepersonell som har en annen hudfarge og religion ufint, snakker ufint til dem, nekter å ta imot hjelp fra dem.»

«Jeg har hatt pasienter som har nektet behandling/hjelp fra meg på grunn av hudfargen min. Pasienter som har kalt meg for neger og andre rasistiske navn. Pasienter som nekter å tro på at jeg er utdannet sykepleier på grunn av hudfargen min. Pasienter som ikke stoler på at jeg har den kompetansen jeg har på grunn av hudfargen min. Pasienter som har baksnakket meg til kollegaene mine på grunn av hudfargen min.»

En mindretall varsler

På spørsmål om hvem som står bak diskrimineringen, svarer litt over halvparten at det var en bruker/pasient, mens 20 prosent svarer pårørende. 40 prosent oppgir at en kollega sto bak, mens 24 prosent svarte at det var en leder. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer, og derfor er summen høyere enn 100.

2 av 3 sykepleiere som har opplevd diskriminerende eller hatefulle ytringer fra pasienter, varslet ikke noen om hendelsen ifølge undersøkelsen.

38 prosent av dem som ikke varslet, oppgir som grunn at pasienten ikke kunne holdes ansvarlig for sine handlinger. 37 prosent mente det ikke var noe å varsle om, mens 28 prosent ikke trodde det ville blitt tatt tak i. (Det var her mulig å krysse av for flere alternativer.)

Konsekvenser

Litt over halvparten av dem som har opplevd diskriminerende eller hatefulle ytringer, uavhengig av hvem som sto bak, sier hendelsen har medført forbigående ubehag. 

23,2 prosent sier de har fått tanker om å slutte i jobben/yrket. Omtrent like mange skal ha fått vedvarende ubehag, mens 20,7 prosent oppgir å ha fått en følelse av utslitthet.

Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.


Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå utførte sykepleiere med utenlandsk statsborgerskap rundt 7,6 prosent av sykepleierårsverkene i den norske helse- og omsorgstjenesten i 2016. Andelen har vært relativt stabil de siste årene.

Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen ble utført mellom 12. og 19. august 2020.
  • Et webbasert spørreskjema ble sendt ut til 9997 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.
  • 2606 personer (26,1 prosent) gjennomførte hele undersøkelsen, mens 288 personer (2,9 prosent) gjennomførte deler av den.
  • Besvarelsene var anonyme og det var frivillig å svare på både sensitive enkeltspørsmål og undersøkelsen som helhet.
Les også:

Sarhad Solaimani hedres etter å ha ledet sykehjem gjennom koronakrisen

Sarhad Solaimani, konstituert tjenesteleder ved Vallerhjemmet
TØFFE TAK: Konstituert tjenesteleder Sarhad Solaimani innrømmer at det har vært noen tøffe tak ved Vallerhjemmet. Foto: Privat

Sykepleier og konstituert tjenesteleder på Vallerhjemmet i Bærum Sarhad Solaimani (32) er kåret til en av de fem beste lederne i Kommune- og Helse-Norge.

– Å få en slik utmerkelse er ubeskrivelig, og jeg er utrolig glad for det, sier Sarhad Solaimani til Sykepleien.

Solaimani, som opprinnelig er utdannet sykepleier, overtok som tjenesteleder ved Vallerhjemmet i Bærum 21. april i år.

Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut. Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft.

Sarhad Solaimani

Institusjonen han skulle lede, sto da midt oppe i en svært krevende krise.

– Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut, sier han om den ferske lederkåringen.

– Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft, medgir 33-åringen.

Verdige tjenester

Vallerhjemmet har vært et av de hardest rammede under koronakrisen, og 12 pasienter med covid-19 døde under eller like etter opphold her. 35 ansatte fikk påvist smitte, og 47 har vært i karantene samtidig.

– Som sykepleiere er vi jo opptatt av å gi gode verdige tjenester, så dette er stort for meg med de kriteriene som ligger til grunn.

Kåringen av «De beste unge lederne i Kommune- og Helse-Norge» er et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund, pensjonsforsikringsselskapet KLP samt leder- og organisasjonsutvikleren AFF.

Stort ansvar

294 unge ledere har vært nominert, og nå er fem vinnere, deriblant Solaimani, kåret.

– Ledere i Kommune- og Helse-Norge har et veldig stort ansvar. Du skal kunne motivere folk rundt deg og bidra til å levere profesjonalitet og kvalitet i tjenestene til befolkningen, uttaler juryleder og konserndirektør for kommunikasjon og marked i KLP, Gro Myking, via en pressemelding.

Solaimani ble nominert av sin arbeidsgiver Bærum kommune, og utmerkelsen begrunnes slik:

  • «Solaimani overtok Valler sykehjem 21. april i år, midt i en kritisk fase med mye koronasmitte, mange koronarelaterte dødsfall og stort medietrykk. Han balanserer drift og strategi godt, og på kort tid klarte han å rydde i den vanskelige situasjonen. Solaimani omtales som en leder som ser sine medarbeidere og ivaretar dem på en utmerket måte.»

Viktig å være til stede

– Du overtok ansvaret for Vallerhjemmet midt i koronakrisen, som rammet hjemmet spesielt hardt. Hva har vært de viktigste grepene du har gjort her som leder?

– Vi er der for å yte gode og verdige helse- og omsorgstjenester, uansett. Det aller viktigste er derfor å ivareta pasientene våre, og samtidig sørge for at de som skal gjøre jobben, har så gode arbeidsforhold som mulig.

Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett.

Sarhad Solaimani

For Solaimani var det viktig å være til stede blant medarbeiderne så mye som mulig, og få et best mulig grunnlag for beslutningene som måtte tas.

– I en slik tid var det utrolig mange store og små beslutninger som må tas. Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett. Det har vært mange utfordringer, og jeg har forsøkt etter beste evne å fatte beslutninger og å ivareta pasienter, pårørende og ansatte.

Godt ivaretatt

Solaimani starter etter hvert i ny jobb som enhetssjef for helseinformatikk i Bærum kommune, men forteller at han blir på Vallerhjemmet så lenge det er behov for ham der.

Han vil også få anledning til å benytte seg av premien for utmerkelsen, som er deltakelse på AFFs lederprogram Solstrand Accelerate.

– Det var jo min arbeidsgiver Bærum kommune som i utgangspunktet nominerte meg til dette, og mine ledere har vært opptatt av å ta vare på meg, understreker Solaimani.

Fakta om vinnerne

Her er de fem som i år er kåret til de beste lederne i Kommune- og Helse-Norge:

  • Sarhad Solaimani (32), konstituert tjenesteleder på Valler sykehjem i Bærum
  • Fride Munkerud (26), enhetsleder for Poliklinikken på Kirkenes Sykehus
  • Agata Kapuscinska (36), leder intensiv-/dialyseavdelingen ved Stord Sykehus, Helse Fonna
  • Tommy-Rene Stordal (34), kommunalsjef Vang kommune
  • Tove Ragnhild Johnsen (38), avdelingsjordmor Kvinneklinikken på Lillehammer, Sykehuset Innlandet