fbpx Mener hets mot minoritetssykepleiere ofte bagatelliseres av ledere Hopp til hovedinnhold

Undersøkelse om diskriminering: Mener hets mot minoritets­sykepleiere ofte bagatelliseres av ledere

Akhenaton Oddvar de Leon, leder av Omod
FORDOMMER: – Mennesker med fordommer finnes naturlig nok også blant pasienter på sykehus og sykehjem, sier leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering, Akhenaton Oddvar de Leon. Foto: Privat

– Uansett om det er snakk om reell rasisme eller ikke, så er det viktig at ledere anerkjenner opplevelsen til sykepleiere som utsettes for dette og tar det på alvor, understreker OMOD-lederen.

– Når en sykepleier går inn til en pasient med et ønske om å hjelpe og så blir avvist utelukkende på grunn av sin hudfarge, etnisitet eller religion, kan det oppleves som et psykisk slag i ansiktet.

Det sier Akhenaton Oddvar de Leon til Sykepleien. Som leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har han i nærmere 30 år jobbet for et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv i Norge.

Les også: Sykepleiere avvises og diskrimineres på grunn av hudfarge

De Leon forteller at hans organisasjon jevnlig mottar henvendelser fra sykepleiere som opplever rasisme, diskriminering og hets i jobbsammenheng på grunn av hudfarge, religion eller nasjonal opprinnelse.

– Sykepleiere forteller til oss at ledere ofte bagatelliserer det de opplever. Vi mener det er viktig å heve kompetansen på området.

Etterlyste kartlegging

I februar i fjor sendte OMOD ut et brev til Norsk Sykepleierforbund (NSF), der de ba dem kartlegge omfanget og ta et oppgjør med opplevd rasisme, hatprat og diskriminering av sykepleiere.

En ny spørreundersøkelse fra Sykepleien viser at en betydelig andel sykepleiere med minoritetsbakgrunn opplever diskriminerende og hatefulle ytringer på jobb.

Mens 4,4 prosent av norskfødte sykepleiere sier de har opplevd slike ytringer det siste året, er andelen blant dem som er født i et afrikansk land, 58,1 prosent.

Jeg mener de fleste som uttrykker slike holdninger, kan vinnes over med kunnskap og dialog

Akhenaton Oddvar de Leon

De Leon mener undersøkelsen er et viktig skritt på veien, men blir ikke spesielt overrasket over funnene.

– Dette reflekterer bare samfunnet og holdningene vi lenge har visst at finnes der ute, sier han.

– Folk opplever diskriminering og rasisme på nesten alle samfunnsområder – bolig, arbeid, utesteder og så videre. Mennesker med fordommer finnes naturlig nok også blant pasienter på sykehus og sykehjem.

Sjelden ren rasisme

De Leon mener man ikke alltid bør bruke begrepet «rasisme» om det sykepleiere opplever, selv når pasienter eksplisitt bruker n-ordet eller ber om å bli pleiet av en hvit sykepleier.

– Ofte er det snakk om ignoranse. Å være en selverklært rasist er et ideologisk ytterpunkt som de færreste egentlig bekjenner seg til, men rasistiske holdninger er noe de fleste av oss har. Jeg mener de fleste som uttrykker slike holdninger, kan vinnes over med kunnskap og dialog.

Les også: – Vi må anerkjenne at hverdagsrasisme finnes

Ifølge de Leon har enkelte sykepleiere blitt bedt av sine ledere om å registrere rasistisk motiverte hendelser som at «pasienten har vært ufin».

– Uansett om det er snakk om reell rasisme eller ikke, så er det viktig at ledere anerkjenner opplevelsen til sykepleiere som utsettes for dette og tar det på alvor, understreker OMOD-lederen.

– Det er også viktig at sykepleiere begynner å registrere rasismen og diskrimineringen de opplever, slik at vi får en bedre statistikk. 

Skam til skade

Ifølge de Leon kan det være ulike grunner til at pasienter uttrykker seg negativt overfor helsepersonell med minoritetsbakgrunn, og sakene må behandles deretter. Ikke minst vil pasientens kognitive status kunne ha mye å si for hvordan ansatte og ledelsen reagerer.

– Henvendelsene vi får, gjelder ofte pasienter eller pårørende som er friske i hodet, påpeker han.

– En sykepleier som derimot møter diskriminerende holdninger fra pasienter med demens, vil lettere se på vedkommende med sympati og medfølelse. Det vil nok ikke gjøre like vondt psykisk, men ikke dermed sagt at slike hendelser skal ignoreres. Hvis ledere og kolleger avfeier hendelsen, kan det fort tilføre skam til skade.

Må anerkjenne problemet

De Leon mener at det viktigste for å kunne bistå dem som rammes, er at alle med påvirkningskraft – NSF, ledere ute i helsevesenet, tillitsvalgte – i større grad anerkjenner at dette faktisk er et problem.

– Så må man igangsette tiltak og få støtteapparat på plass for å hjelpe dem det gjelder.

Når vi forteller hva sykepleiere opplever, får vi spørsmål om vi kan dokumentere omfanget. Vi må overbevise mange rundt oss om at dette virkelig skjer.

Akhenaton Oddvar de Leon

Norsk Sykepleierforbund i Oslo har etablert et inkluderingsprosjekt med mål om å integrere sykepleiere fra andre land bedre i norsk helsevesen. De Leon ønsker tiltakene velkommen, og OMOD er også en samarbeidspartner i prosjektet.

– At Oslo tar tak er bra, men dette er et nasjonalt problem. Det finnes sykepleiere med forskjellig bakgrunn over hele landet.

Også motsatt

Ifølge de Leon kan sykepleiere fra andre kulturer også oppleve å bli satt ekstra pris på av pasienter.

– Utenlandske sykepleiere kan få rykte på seg for å være ekstra omsorgsfulle og ikke se så mye på klokka som norskfødte. Men for dem som møter negative holdninger, må man ha et hjelpeapparat klart og ikke bare snu ryggen til.

De Leon mener Sykepleiens undersøkelse gir en viktig pekepinn om at problemet er reelt for mange.

– Dette er kunnskap vi har etterlyst. Når vi forteller hva sykepleiere opplever, får vi spørsmål om vi kan dokumentere omfanget. Vi må overbevise mange rundt oss om at dette virkelig skjer, forteller de Leon.

– Nå må vi få enda mer kunnskap og kompetanse, men det må også settes i gang strakstiltak for å ivareta den psykiske helsen til dem som rammes. Dette går på arbeidsmiljøet løs.

Hudfarge – en synlig markør

Professor Gunn Elisabeth Birkelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UIO

(FOTO: Eirik Furu Baardsen / UIO)

Gunn Elisabeth Birkelund er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på diskriminering i arbeidslivet.

Birkelund beskriver hvordan vi gjerne sorterer folk vi møter i inn- eller utgrupper – altså om vi betrakter dem som «en av oss» eller ikke. Vi grupperer raskt mennesker etter veldig forenklede og ofte negative stereotypier.

– Vi har alle stereotypier knyttet til mennesker som er annerledes enn oss, og hudfarge er en veldig synlig markør som gjør at man fort kan plassere noen i «utgruppen», sier hun til Sykepleien.

Birkelund tror Sykepleiens undersøkelse kan være et viktig steg for å skaffe kunnskap på feltet, men ser heller ikke bort fra at funnene kan virke avskrekkende for enkelte.

– Om du selv har afrikansk bakgrunn og hører at nærmere 60 prosent av sykepleiere i denne gruppen opplever rasisme på jobben, kan det jo virke demotivere for dem som vurderer yrket.

Birkeland understreker at det uansett er et lederansvar å håndtere og bekjempe forskjellsbehandling som går ut over medarbeidere.

– Dette er en problematikk som må tas på alvor, men det er vanskelig å gi enkle svar. Hvis en leder tar grep for å hjelpe dem som er mest utsatt, kan det igjen skape konflikter med andre grupper på arbeidsplassen.

Professoren skulle gjerne visst mer om hvordan pasienters holdninger utvikler seg over tid.

– Om en pasient reagerer negativt på å få en sykepleier med mørk hud, men likevel må forholde seg til vedkommende, så blir man bedre kjent. Det kan gjøre at man ser mennesket, ikke stereotypen. Noen vil nok forbli fordomsfulle, men andre kan være åpne for å gjøre nye erfaringer.

Les også:

Quiz: Hemoglobinet – det vet du alt om, eller?

GJØR BLODET RØDT: Hemoglobin setter farge på blodet, men hva annet gjør det? Illustrasjon: Mostphotos