– Jeg ser du ikke er norsk, sa pasienten

– Jeg ble helt satt ut, sier Jasmine Mordal.

– Jeg har ikke tenkt på meg selv som noe annet enn norsk.

Særlig to hendelser

Hun er født og oppvokst i Kristiansund, med norsk mor. 

Faren er fra Marokko, og fra ham har hun arvet mørke trekk. De tenkte hun lite på, før hun begynte å jobbe som sykepleier.

Det er særlig to hendelser Jasmine Mordal vil trekke frem.

Begge skjedde på en tidligere arbeidsplass, på et lite sykehus i en mindre by. Begge pasientene det gjaldt, var i 60-årene, klare og orienterte.

– En pasient ville kun ha norske sykepleiere. «Jeg er norsk», svarte jeg. Da ble pasienten aggressiv og sa: «Jeg ser du ikke er norsk».

En kollega med blondt utseende og østeuropeisk aksent hadde pasienten ingen problemer med.

Skulle dele ut medisiner

Løsningen ble at Mordal lot være å gå inn til denne pasienten, som var lagt inn på avdelingen flere ganger.

Den andre hendelsen gjaldt en annen pasient, på en annen vakt. Mordal skulle dele ut medisiner. Da hun kom inn i rommet, utbrøt pasienten: «Kan du få inn noen norske?»

– Jeg visste ikke hva jeg skulle si, sier hun.

Litt etter skulle hun hjelpe pasienten med å flytte seg i sengen. En hjelpepleier kom til for å bistå, og da sa pasienten: «Endelig kommer det noen norske, som vet hvordan det faktisk skal gjøres».

Jasmine Mordal er ikke alene om sin erfaring.

I en fersk undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer hver fjerde sykepleier at de det siste året har opplevd at kolleger utsettes for diskriminerende eller hatefulle ytringer. I flere enn seks av ti tilfeller antas det at det er hudfargen til sykepleieren som er bakgrunnen for ytringen.

Les mer:Sykepleiere diskrimineres på grunn av hudfarge: «Pasienten ville ikke bli stelt av svarte folk»

– Hadde det fortsatt, ville jeg korrigert

Etter den første hendelsen, ble hun veldig lei seg. Hun informerte lederen. 

Avdelingssykepleieren hennes den gangen sier hun husker situasjonen godt.

– Jeg spurte Jasmine hva vedkommende sa, og hvordan hun forholdt seg til det, forteller avdelingssykepleieren.

– Og så rådet jeg henne til å trekke seg ut av situasjonen. Avtalen var at vi skulle snakkes mer om noen uker. Da virket det som dette gikk bra, og at Jasmine håndterte det. Jeg gikk ikke inn og korrigerte pasienten, men hadde det fortsatt, ville jeg gjort det, sier hun.

– Viktig å være åpen

Den andre situasjonen har ikke avdelingssykepleieren hørt om før nå.

– Jeg vet ikke hvorfor Jasmine ikke delte dette med meg, men jeg skulle ønske hun hadde gjort det, sier hun.

– Det er viktig at vi er åpne om sånne hendelser. Mange håndterer mye selv, men det kan være tilfeller der leder må gå inn og si fra til pasienter at slik atferd ikke er greit. I hvert fall når det er snakk om klare og orienterte pasienter.

Hun har selv en erfaring hun ikke glemmer.

– Jeg er norsk, fra bygda, men har mørke trekk. Som nyutdannet sykepleier ville en pasient ha en «norsk sykepleier» i stedet for meg.

Også dette var en klar og orientert pasient.

– Jeg argumenterte med at jeg var norsk, og da var det greit. Jeg gjorde det også klart at pasienten nesten måtte velge å forholde seg til meg.

Hun taklet det, men husker at hun ble lei seg. 

– Og overrasket, sier hun.

– At jeg skulle behøve å argumentere for at jeg er norsk, føltes sårt.

– Forferdelig ufint

– Hva tenker du om at pasienter ikke vil bli stelt av sykepleiere fordi de ikke er «norske»?

– Først og fremst er det forferdelig ufint. Og trist å tenke på. Vi er profesjonelle, og vi skal gi behandling og pleie. Utseendet vårt skal ikke hindre oss i å gjøre det.

I dag sier Jasmine Mordal hun skulle ønske at lederen hadde vært klar på at slik atferd ikke aksepteres.

– Jeg fikk høre at jeg ikke trengte å gå til den pasienten. Men er det riktig? Skal pasienter som ikke vil ha en sykepleier på grunn av utseende, få det som han eller hun vil, spør hun.

Avdelingssykepleieren hennes den gangen sier kommunikasjonen mellom de to sikkert kunne vært bedre.

– Jeg burde sikkert vært tydeligere, sier hun.

– Men når man ikke har «kjemi», eller det er andre utfordringer i kommunikasjonen mellom pleiepersonell og pasient, er det ofte slik at man rokerer personalet for å finne de beste løsninger.

Jasmine Mordal mener vi må finne en måte å si fra til pasienter som nekter å ha pleiere på grunn av hudfarge, at det ikke er akseptabelt, uten at det blir ubehagelig.

«Høres ganske utenlandsk ut»

Hendelsene har gjort at hun føler mer på det, når hun blir spurt om hvor hun er fra.

– «Kristiansund», svarer jeg. Da spør noen: «Men hvor kommer du egentlig fra?". Kristiansund, sier jeg igjen. «Men foreldrene dine, da», kan de følge opp, «hvor kommer de fra?».

I starten fortalte hun at faren er fra Marokko.

– Men i det siste har jeg droppet det og bare svart at faren min heter Geir.

Flere reagerer også på fornavnet hennes, Jasmine. De synes det «høres ganske utenlandsk ut».

– Det er mamma som har valgt det navnet, sier hun.

– Hun syntes det var fint. Det har ingenting med min marokkanske bakgrunn å gjøre. Men noen ganger har jeg tenkt: «Kunne hun ikke bare kalt meg Sofie».

Leter etter årsaker til hennes utseende

Hun tror spørsmålene om hvor hun egentlig er fra, ofte ikke er vondt ment. At det er en form for nysgjerrighet, eller interesse.

– Det er helt greit å spørre, men jeg synes ikke det er greit når noen fortsetter å spørre. Hvor jeg er fra, er helt irrelevant for behandlingen jeg gir. Det burde ikke være nødvendig for meg å argumentere for at jeg er norsk.

Noen leter etter egne årsaker til hennes utseende, som at det har vært mange spanjoler langs kysten av Norge.

– Det kan jeg ta meg nær av, sier hun.

Og understreker:

– Jeg lurer på hvordan dette oppleves for andre. Når jeg opplever det, er det helt sikkert andre som også gjør det. Dette er noe jeg mener vi må snakke om.