fbpx – Bør ikke sykehusene rekruttere fremfor å saksøke? Hopp til hovedinnhold

– Bør ikke sykehusene rekruttere fremfor å saksøke?

FORBANNET: – Jeg har vært forbannet siden saken først ble kjent, sier innleggsforfatteren som en reaksjon på at Sykehuset Østfold gikk til sak mot fire spesialsykepleiere som ville jobbe heltid. Foto: Privat

Hvorfor skal sykehusene bruke tid og penger på å saksøke viktig arbeidskraft? Bør de ikke heller sette alle midler til for å rekruttere? spør Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

15. september var mediene preget av innlegg om rettssaken mellom fire spesialsykepleiere og deres arbeidsgiver – Sykehuset Østfold, eller rettere sagt administrerende direktør Hege Gjessing. Tingretten i Fredrikstad avviste søksmålet før saken fikk startet på ordentlig på grunn av formalia: sykehusdirektøren har nemlig ikke myndighet til å saksøke ansatte.

Saken har vært fremmet som prinsipielt viktig for alle offentlige sykehus i Norge. Nå ble den ikke prøvd.

Saken skaper presedens

Jeg har vært forbanna siden saken først ble kjent. Og er det fremdeles. Hvorfor bruke tid og penger på å saksøke viktig arbeidskraft fremfor å sette alle midler til for å rekruttere? Om denne saken skal skape presedens på noe vis, håper jeg det vil være at sykehus/direktører ikke skal saksøke sine ansatte.

Sykehuset Østfold ble skjøvet foran av de øvrige offentlige sykehusene i Norge fordi saken kan skape presedens. Det ligger tydeligvis en kollektiv anbefaling fra landets sykehusdirektører om å få en rettslig vurdering i domstolene av den nye lovbestemmelsen. I 2014 fikk vi Arbeidsmiljøloven § 14–3 som gir deltidsansatte – som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid  rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.

Uenighet rundt fortrinnsrett

Ved uenighet omkring en slik fortrinnsrett kan saken bringes inn for en tvisteløsningsnemnd. I en høyesterettsdom fra 2016 ble det lagt til grunn at Tvisteløsningsnemdas avgjørelser, etter arbeidsmiljøloven, ikke har rettskraft. Stortinget vedtok derfor en lovendring 1. januar 2019 som klargjør at Tvisteløsningsnemdas avgjørelser skal ha virkning som en rettskraftig dom.

Det betyr at dersom det ikke reises søksmål innen åtte uker etter at det ble gitt underretning om nemndas vedtak, så har den endelig virkning. Lovendringen ble begrunnet i målet om å redusere uønsket deltid og med det også styrke kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet og deres mulighet til reell økonomisk uavhengighet.

Jeg er stygt redd for at denne saken blir brakt videre.

I forarbeidene til lovendringen er det uttrykt at deling av en utlyst stilling vil kunne utgjøre en ulempe for arbeidsgiver og at det derfor må stilles små krav til arbeidsgivers konkretisering av negative virkninger ved et slikt tilfelle.

Jeg er stygt redd for at denne saken blir brakt videre for at Sykehuset Østfold, på vegne av alle landets sykehus, skal konkretisere de negative virkningene av at de fire spesialsykepleierne tilbys full stilling fremfor at det ansettes en ny sykepleier i stillingen.

Lederstilen har en effekt på sykepleiere

Sykepleiemangelen har aldri vært tydeligere, og den vil øke. I 2007 gjennomførte Pearson og medarbeidere en systematisk oppsummering av forskning på ledelse og effekter av ulike lederstiler på sykepleiere. Utgangspunktet var den økende sykepleiermangelen og at organisasjoner for å bøte på denne tilstreber et helsefremmende arbeidsmiljø for å rekruttere og beholde sykepleiere.

De fant at ledelse og lederstil var assosiert med utfall knyttet til sykepleieres fysiske og mentale helse, jobbtilfredshet, rekruttering, sykefravær, turnover og utvist kompetanse. Men ledelse var også tett forbundet med pasienters helse og velvære, funksjonsnivå, symptomhåndtering av smerte/utmattelse/kvalme/tungpust, tilfredshet og redusert forekomst av komplikasjoner og død.

Får negative konsekvenser

Ledelse var i tillegg forbundet med redusert liggetid, kostnad knyttet til enkeltpasienter og kvalitet. Lederstiler forbundet med positive konsekvenser på de nevnte utfallene var blant annet «empowerment» (myndiggjøring), sosial ledelse (basert på omdømmet til organisasjonen i samfunnet), transformasjonsledelse (som oppmuntrer, motiverer og inspirerer til nytenkning) og deltakende ledelse.

Slik lederatferd kan ha negative konsekvenser for pasientenes helse og for samfunnsøkonomien forøvrig.

Den lederstil som nå introduseres fra sykehusene – som samlet enhet idet de alle tydeligvis stiller seg bak Sykehuset Østfold – må vel være det stikk motsatte av dette? Det vil si at slik lederatferd ikke bare kan ha negative konsekvenser for rekruttering og sykepleieres fysiske og psykiske helse, men for pasientenes helse og for samfunnsøkonomien forøvrig.

Analyse av rettssaker mot sykepleiere

Eileen M. Croke analyserte 253 rettssaker mot sykepleiere i Amerika i perioden 1995 til 2001. Årsakene til søksmålene var, blant annet, forsømmelse og feilbehandling. Hun fant flere ulike faktorer til at slike situasjoner oppsto, blant annet:

  • Delegering av sykepleieroppgaver til assistenter/personell med lavere utdanning.
  • Tidlig utskriving som medfører at pasienter blir utskrevet med mer komplekse tilstander enn før, og behandlingsnivået vil ikke tilsvare behovet for tjenester.
  • Sykepleiemangelen medfører økt arbeidspress og dermed også økt risiko for feil.
  • Den teknologiske utviklingen krever sykepleierkompetanse innen teknologiens muligheter, begrensninger og sikkerhetsaspekter.
  • Økt autonomi og ansvar blant sykepleiere i sykehus, og dermed utøvelse av avansert sykepleie.
  • Pasientene er oppdatert og bevisst på behandlingsmuligheter og hva de skal se etter med tanke på feilbehandling.

Forsømmelse ble omtalt med begrep som «sviktende», «mangel på», «ufullstendig», «ueffektiv» og «usikker». Feilbehandling inkluderte feil etterlevelse av standarder/prosedyrer, uforsvarlig bruk av utstyr, manglende observasjoner og kommunikasjon, manglende dokumentasjon og at sykepleieren ikke fungerte som «pasientens advokat».

Hva har skjedd med Sykehus-Norge?

De fire spesialsykepleierne som nå «brukes» i nasjonal sammenheng for at ledere ved sykehusene skal unngå at flere sykepleiere krever fortrinnsrett, kan ikke sies å oppfylle noen av de kriteriene som nevnes i de amerikanske rettssakene. De har derimot utvist stort mot, de har argumenter med sin kompetanse, og de har virkelig vært «pasientenes advokat» ved å fremme det store behovet for nettopp deres kompetanse og erfaring i egen avdeling.

Hva er faren ved at en slik sak skaper presedens?

Hva har skjedd med Sykehus-Norge når man prioriterer å bruke så mange ressurser på et søksmål? Hva har skjedd når man ikke prioriterer å rekruttere og beholde helt sentral kompetanse? Hva er faren ved at en slik sak skaper presedens?

Meningsløst å gjenoppta saken

Haugland og Reime gjorde i 2019 en studie av sykepleieres arbeidstidspreferanser. Resultatene viser at ikke alle sykepleiere ønsker å jobbe heltid. Jobbinnhold, familiehensyn og situasjonsbetingede hensyn påvirket sykepleiernes stillingsstørrelse. Dette bekreftes i en FAFO-rapport fra 2019.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ved flere anledninger fremmet viktigheten av en heltidskultur for sykepleiere. Han uttalte følgende til Sykepleien i 2018:

«Hvis alle sykepleiere jobber 90 prosent av full stilling i stedet for 69 prosent i dag, hvis vi får halvert strømmen av sykepleiere som går over i andre bransjer, og hvis vi klarer å øke den gjennomsnittlige pensjonsalderen fra 64 til 67 år, så vil behovet være dekket [...] Vi må få frem en heltidskultur, vi må gjøre det attraktivt å jobbe i helsevesenet og vi må få folk til å stå lenger i jobb.»

En gjenopptakelse av denne saken er etter min mening helt uakseptabelt, både med tanke på de fire spesialsykepleierne, med tanke på rekruttering og med tanke på bruk av skattebetalernes penger!

Artikkelen er oppdatert med riktig lovparagraf fra Arbeidsmiljøloven, fra § 14-4-a til § 14-3.

Les også:

– Deltid er et likestillingsproblem

ET YRKE MED FLEST KVINNER: Selv om det jobbes aktivt med å rekruttere flere menn til yrket, er det hovedsakelig kvinner som jobber som sykepleiere. Historisk sett har sykepleie vært et yrke med mest kvinner. Derfor har det også vært nært knyttet til likestillingsarbeid og deltid, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjon: Mostphotos

Sykehuset Østfold har saksøkt fire sykepleiere som vil jobbe heltid. Jeg mener det er et forsøk på å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet. Og det bidrar aktivt til å vedlikeholde deltidskulturen som vi vet er skadelig for likestillingsarbeidet, skriver Larsen.

Neste uke starter rettssaken mellom Sykehuset Østfold og de fire spesialsykepleierne som fikk medhold i Tvisteløsningsnemnda.

Enkelt forklart er dette en motreaksjon fra Sykehuset Østfold på Tvisteløsningsnemndas beslutning om å gi medhold til fire spesialsykepleiere som krevde fortrinnsrett til en ledig stilling på Nyfødtintensiven. Sykehuset Østfold vil ikke godta Tvisteløsningsnemndas beslutning og saksøker da de fire sykepleierne.

Dette til tross for at helseminister Bent Høie oppfordrer hele helsetjenesten om å styrke innsatsen for å oppnå større andel heltid i helsesektoren. Det er her vi kommer inn på et annet aspekt som er sterkt knyttet til deltidsstillinger – likestilling!

Svekker kvinners rettigheter

I diskusjoner rundt upopulære arbeidsgiverbeslutninger som går utover sykepleiere, kommer ofte påstander som: «Dette kunne aldri skjedd i et mannsdominert yrke». For å dykke dypere i denne påstanden tok jeg kontakt med Senteret for kjønnsforskning på NTNU, og de var klar i sin tale: Deltid er et likestillingsproblem!

Det Sykehuset Østfold gjør seg skyldig i, er å bidra til å forsterke et mønster som øker «ulikestilling» på strukturelt nivå. Fylkesleder i Østfold – Karen Brasetvik – har hentet inn tall fra Sykehuset Østfold som viser at kun 40 prosent av sykepleierne som går turnus har 100 prosent stilling. Jobben med å motvirke deltid går da altså sakte for Sykehuset Østfold sin del.

Det bidrar aktivt til å vedlikeholde deltidskulturen som vi vet er skadelig for likestillingsarbeidet.

Det å motstride rettigheter som kvinner har i arbeidslivet – som for eksempel å dra dem for retten når de får medhold i Tvisteløsningsnemnda – er indirekte også et forsøk på å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det bidrar aktivt til å vedlikeholde deltidskulturen som vi vet er skadelig for likestillingsarbeidet.

Likestillingsloven har fått en ny paragraf

Dette anerkjenner også staten. Da jeg tok kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet angående samme sak, svarte de også at dette absolutt kan ses på som en likestillingssak, selv om det ikke handler om kjønnsbetinget fortrinnsrett. For det er vanskelig å se hvor deltidskultur slutter og likestillings begynner. Disse to fenomenene er så sammenfallende, og ofte er det en stor andel kvinner der hvor det er en stor andel deltid. Dette har staten tatt tak i, og fra og med 01.01.20 fikk likestillingsloven en ny paragraf: Paragraf 26 – arbeidsgivers aktivitetsplikt.

Den nye paragrafen stipulerer at alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling. Instruktivt for denne saken er inkludering av deltid. Ved å inkludere deltid som en del av denne paragrafen, anerkjenner da altså staten at deltidsproblematikk er nært knyttet til likestillingsarbeidet og for sikkerhets skyld definerer de også hva deltidsarbeid er: «Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer.»

Det vil si at arbeidsgiver skal jobbe strukturert for å motarbeide deltid og fremme heltidskultur fremfor å prøve å motarbeide kvinners rettigheter i arbeidslivet. Spekter har vært tydelig på at det ikke er de fire spesialsykepleierne de vil til livs, men Tvisteløsningsnemnda og muligheten den har til å overkjøre arbeidsgivers styringsrett. Med andre ord ønsker de å svekke det organet som arbeidstakerne kan bruke når rettighetene deres blir tilsidesatt, og i denne prosessen trekker de fire spesialsykepleiere for retten. Drastisk, kostbart og direkte skadelig for likestillingsarbeidet de egentlig er pålagt å jobbe for.

Ligger etter i likestillingsarbeidet

Selv om det jobbes aktivt med å rekruttere flere menn til yrket, er det hovedsakelig kvinner som jobber som sykepleiere. Historisk sett har sykepleie alltid vært et yrke med mest kvinner og derfor også alltid vært nært knyttet til likestillingsarbeid og deltid.

Det overrasker meg at ikke Sykehuset Østfold anerkjenner denne gjennomgående problematikken. Og istedenfor å bruke ressursene sine på å motarbeide likestillings og deltidskultur, gjør de tvert om. Så vil nok Sykehuset Østfold argumentere med at de jo har tilbudt spesialsykepleierne økt stilling med cirka ¼ i bemanningsavdelingen (en slags vikarpool). Men dette er en annen diskusjon om manglende forståelse og respekt for de særskilte og spesifikke fagområdene innen sykepleie.

Det lokale likestillingsarbeidet har tydeligvis ikke kommet så langt her.

Av 56 ansatte på avdelingen, hvor disse spesialsykepleierne jobber, er det 4 ansatte som har 100 prosent stilling. Det lokale likestillingsarbeidet har tydeligvis ikke kommet så langt her, og det burde Sykehuset Østfold ta på alvor!

Er likestilling Sykehuset Østfold sitt ansvar?

Sykehuset Østfold handler på oppdrag fra staten og burde især være opptatte av å etterleve statens lover og insentiver. Samtidig burde de anerkjenne at de forvalter en yrkesgruppe hvor majoriteten er kvinner, og at deltid og likestilling er et gjennomgående tema.

Å opprettholde den strukturelle «ulikestillingen» gjennom å bevare den høye deltidsandelen i kvinnedominerte yrker, er skadelig for likestillingsarbeidet. Det kan også ha alvorlige ringvirkninger for arbeidet fremover da Sykehuset Østfold er en stor arbeidsgiver som er en del av en større gruppe; Spekter. Blir dette arbeidsgiverpolitikken fremover, blir kvinnene som besitter disse yrkene landet rundt skadelidende, og det er med på å gjøre sykepleie til et uattraktivt yrke ved siden av å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet.

Det er et alvorlig problem, for det er i forvaltningen av kvinnedominerte yrker at likestillingen kan jobbe seg frem, og der må vi alle bidra – også arbeidsgiver.

Avslutningsvis er det også et paradoks at sykepleiere i det WHO kaller «Sykepleierne og jordmødrenes år 2020», trekkes for retten fordi de hevdet sin rett til heltid.