fbpx – Får de eldste god nok behandling? Hopp til hovedinnhold

– Får de eldste god nok behandling?

FREMTIDENS SYKEHJEM: Når koronavirussituasjonen har lagt seg, er det på tide å spørre seg: Hva slags behandling, omsorg og pleie ønsker vi å tilby gamle sykehjemsbeboere i Norge? skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Vi kan ikke ha det slik at fordi en person er gammel og bor på sykehjem, så skal behandling for koronavirus være langt dårligere enn om personen bodde i eget hjem eller var yngre, skriver Siren Eriksen.

Norske sykehjem har de siste ukene rustet seg mot koronavirus. Noen steder, spesielt i Oslo, rakk de knapt å gjøre endringer før viruset var innenfor dørene.

Andre steder har de hatt god tid til å forberede seg, omstrukturere personalgrupper, kjøpe inn utstyr, lære opp personalet i smittevern, forbedre rutiner og struktur og, noen steder, bygge om avdelingene. Og de aller fleste steder har det vært tvingende nødvendig å gjøre disse endringene.

Gamle rammes hardest

Flere over 80 år vil utvikle alvorlig sykdom og død av koronavirus enn yngre. På sykehjem bor de mest sårbare gamle – de som har lite motstandskraft og ofte har mange sykdommer samtidig. Mer enn 80 prosent av dem har demens. En fersk studie fra USA viser at koronavirus kan spre seg svært raskt i et sykehjem og at dødeligheten blant sykehjemsbeboere er langt høyere enn blant eldre i samfunnet ellers.

Personalet på sykehjemmene rundt omkring i det ganske land gjør en formidabel innsats innenfor de rammene de har. De norske helsemyndighetene anbefaler at pasienter som bor på sykehjem, og som blir syke av koronavirus, ikke innlegges i sykehus «med mindre det finnes særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og gi økt livskvalitet».

Er behandlingen på sykehjem god nok?

Det er altså et mål at eldre og skrøpelige pasienter skal gis behandling, omsorg og pleie for koronasykdom på sykehjemmet. Et utfordrende symptom på koronavirus er at rammede pasienter sliter med å få puste. På Akershus universitetssykehus, som har hatt mange koronapasienter, har de til og med laget egne retningslinjer for behandling av dette. Men hvordan vet vi at de gamle pasientene på sykehjem får god nok behandling der? 

Sykehjemmene har langt færre ressurser – både når det gjelder utstyr og kompetanse og til å håndtere denne krevende situasjonen – enn det sykehusene har.

Sykehjemmene har langt færre ressurser – både når det gjelder utstyr og kompetanse og til å håndtere denne krevende situasjonen – enn det sykehusene har. Mange sykehjem har tidligere knapt nok tilbudt oksygenbehandling selv om helsemyndighetene nå forventer at de skal det. Så lenge utstyr og kompetanse på mange sykehjem ikke er bedre enn det er, må vurderingen av om en person skal legges inn på sykehus være individuell.

Mangel på nødvendig utstyr

Jeg hadde min først jobb som pleiemedhjelper på sykehjem for over 30 år siden. Nylig har jeg vært tilbake på sykehjem i jobb som sykepleier hver tredje helg. Sykehjemmet er beboernes hjem de siste måneder og år av deres liv. Men det har skjedd en enorm utvikling av pasientgruppen. Beboerne på norske sykehjem er langt sykere og mer sårbare enn de var for 30 år siden. Men det kan virke som om kommunene ikke har tatt dette inn over seg.

Når det hele er over, når virussituasjonen har roet seg og vi kan begynne å leve vanlig igjen, må vi snakke om hvilken kompetanse og hva slags utstyr som bør være på alle sykehjem. For ikke så lenge siden løp jeg sykehjemmet rundt for å finne ett av de to stetoskopene som fantes på huset med tre avdelinger slik at legevaktlegen kunne få lyttet på pasienten i en krisesituasjon. I dag, i opprustingen mot koronavirus, har dette sykehjemmet fått nødvendig utstyr på alle pasientrom.

Etter koronaen må vi ta debatten

Hva skal et sykehjem være i fremtiden? Jeg har lenge lurt på hvorfor det er i orden at så mange som jobber på sykehjem er ufaglærte assistenter som ikke får ordentlig opplæring, hvorfor det ikke satses mer på å gi helsefagarbeidere og sykepleiere den videreutdanning og spesialkompetanse som åpenbart trengs og som finnes og hvorfor legetjenesten på sykehjemmet ofte er begrenset til et minimum?

Er det fordi disse pasientene ikke roper så høyt, eller er det kanskje fordi de er gamle? Når koronavirussituasjonen har lagt seg er det på tide å spørre seg: Hva slags behandling, omsorg og pleie ønsker vi å tilby gamle sykehjemsbeboere i Norge?

Innlegget ble først publisert i Vårt land.

Les også:

Klar for koronapasienter? Her er rådene for ansatte på sykehjem

Pasient på sykehjem
BESØKSFORBUD: Koronaviruset skaper nye spørsmål. Som: Skal ikke pårørende få besøke mor på dødsleiet? – Pårørende må få komme og ta farvel. Myndighetene kan vanskelig nekte sykehjemmene å ta imot pårørende, sier Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.  Illustrasjonsbilde: Marit Fonn

Kommune-Norge mobiliserer for å ta imot koronapasienter og avlaste et allerede hardt presset personell. Kreative løsninger er på gang. 

– Det som nå er forsterket, er det helseminister Bent Høie sa i går 11. mars: Pårørende må være ekstremt aktsomme. De frarådes å gå til sine nærmeste hvis de er syke, sier Nina Kristine Sorknes, spesialrådgiver i Folkehelseinstituttet.

Hun har gode råd til sykepleiere og pårørende på sykehjem. Sorknes er både intensiv- og hygienesykepleier.

– Besøkende må tenke veldig nøye gjennom hvis de skal besøke eldre.

– Flere kommuner, for eksempel Bergen, har stengt sykehjemmene for besøkende?

– Tiltaket må stå i samsvar med det man skal oppnå. Myndighetene kan vanskelig nekte sykehjemmene å ta imot pårørende. Hva hvis noen ligger på dødsleiet? Pårørende må få komme og ta farvel. Da må sykehjemmet organisere hvordan det skal skje, og hvor pasienten skal ligge, sier hun. 

– De besøkende skal gå direkte inn til pasienten og ikke oppholde seg i fellesarealet.

Lager koronaklinikk i Bergen

Kommuner forbereder seg på ulikt vis å ta imot pasienter med korona.

Kommunens sengepost ved Helsehuset i Bergen blir avviklet, melder Bergens Tidende. I stedet blir det koronaklinikk med plass til 20 pasienter.

Tilbudet gjelder dem som trenger døgnbehandling, men som ikke er så syke at de må på sykehus.

– Kriterier for innleggelse er ikke helt klare ennå, men ett alternativ er at pasienten må ha fått konstatert korona for å bli innlagt. I så fall vil det bli en krevende drift, da ansatte må ha på seg fullt beskyttelsesutstyr hele tiden, sier leder for øyeblikkelig hjelp døgnenhet, Birger Norderud Lærum.

Han forventer at det kan bli mange eldre på koronaklinikken.


Sykepleierjakt i Stavanger

Stavanger oppretter eget sykehjem med eks-sykepleiere, melder Nettavisen

Helsedirektøren mobiliserer for å finne tidligere sykepleiere som kan bistå helsevesenet i perioden som kommer. Så langt står minst 150 helsearbeidere på listen.

Kommunen har leid gamle Domkirken sykehjem. Det skal ikke bli et eget koronasykehjem, men vil bli brukt for andre pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset tidlig, for å frigjøre plass og bemanning. 

– Sykehjemmet er tenkt at skal bemannes med det som i dag kalles ikke-kliniske sykepleiere, sier helsedirektør Eli Karin Fosse.

– Vær årvåken på egen helse

Nina Kristine Sorknes på Folkehelseinstituttet kjenner sykepleiernes hverdag godt. 

– Hva vil du si til sykepleierne på sykehjem nå?

– Vær årvåken på egen helse. Og kort ned på besøk av pårørende, ikke ha besøkende hvis det ikke er helt nødvendig, sier Nina Kristine Sorknes ved FHI.

– Ha hånddesinfeksjonsmidler ved inngangen. Vi vet at koronaviruset kan leve i miljøet en stund. Målet er å dempe smittespredningen.

– Hvor lenge kan viruset leve på en overflate?

– Det er litt usikkert, fra noen timer til to–tre dager. Det handler om å bruke desinfeksjonsmidler riktig, sier Sorknes.

– Må inneholde minimum 70 prosent alkohol

Hva som er beste metode for å holde hendene rene, pleier å skape diskusjon.

– Både hånddesinfeksjon og håndvask er effektive metoder for å utføre håndhygiene, fastslår hygieneeksperten.

– Alkohol virker godt mot covid-19. Det er viktig å presisere at det finnes en rekke gode midler for hånddesinfeksjon. Det viktigste er at de må inneholde minimum 70 prosent alkohol.

Les mer om håndhygiene: Sykepleiere: Har dere håndvasken inne?

Helsepersonell og pårørende kommer med smitten

Sorknes viser ellers til at ethvert sykehjem skal ha egne infeksjonskontrollprogram som skal inneholde alle infeksjonsforebyggende tiltak.

– Det er to inngangsporter for smitte på sykehjem: Helsepersonell som kommer på jobb, og pårørende. Pasientene er jo veldig sårbare, konstaterer hun.

Ansatte som håndterer pasienter med mistenkt eller påvist covid-19, må bruke beskyttelsesutstyr.

– Sykehjemmet må ha rutiner for bruk av beskyttelsesutstyr både til helsepersonell, men også til pårørende som skal besøke beboere som er isolert.

Tilgjengelig beskyttelsesutstyr kan bli en utfordring:

– Kommunene må gå gjennom sine rutiner for å sikre at sykehjemmene også får levert beskyttelsesutstyr, fastslår Sorknes.


Må vurdere: Hvem skal på sykehus?

– Etter hvert som pasienter på sykehjem blir smittet med covid-19, må personalet ta en klinisk vurdering om pasientene skal være i sykehjemmet eller flyttes til sykehus, sier hun.

Og i hvilke rom skal pasientene plasseres, når det blir mange av dem?

– Sykehjemmene må nå tenke gjennom om de vil kohortisolere, altså samle smittede i egne arealer, eller om de skal ha eget rom. Det vil bli en rekke vurderinger fremover. Målet er å sikre at ikke smittespredningen blir uhåndterbar, sier Nina Kristine Sorknes.

NSF-leder: – Bemanning og utstyr må sikres før vi får en smittetopp

– Kapasitet i form av bemanning og utstyr må sikres før vi får en smittetopp. Også på sykehjem og i hjemmetjenesten er det kjent mangel på kompetanse, også i før koronautbruddet, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Sykepleien.

– Sykepleierne er opptatt av å sikre pasientene, og for å gjøre det over en lengre periode, må også personalet sikre seg selv. Vi får tilbakemelding på at det også i kommunene arbeides med å sikre nok smittevernsutstyr, sier Larsen.

– Vi ønsker at bemanningskapasiteten økes allerede i dag.

Mange sykepleiere, blant annet på sykehjem, har deltidsstillinger som de ønsker å øke til heltidsarbeid, påpeker Larsen:

– Det må gjøres før vi når smittetoppen, for å kunne sørge for økt kontinuitet og riktig opplæring, men også for å avlaste ansatte som allerede er i høyt press, slik at de blir i stand til å stå i arbeid også i tøffere tider.

Les også: – Sykepleiere i deltid bør nå mobiliseres

– Og så skal de passe barna sine, som ikke går på skole eller barnehage?

– Her er det særskilte tiltak for dem som har samfunnskritiske arbeidsoppgaver, slik som sykepleiere. Barnehager og skolefritidsordninger vil være åpne for dem.

– Så det er ikke noe problem?

– Det er dette helsemyndighetene opplyser, så får vi får se hvordan det løses, sier NSF-lederen.