fbpx Selvfølgelig må sykepleierlærerne ut og jobbe i praksisfeltet Hopp til hovedinnhold

Selvfølgelig må syke­pleier­lærerne ut og jobbe i praksis­feltet

Fra videreutdanning, Høgskolen i Oslo, Ullevål
MÅ UT: – Som student merker du fort hvilke lærere som jobber i praksisfeltet ved siden av å undervise; de ble ofte populære blant studentene, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Praksis med veileder og student fra tidligere HiOA. Foto: Bo Mathisen

Flertallet av dem vi møter i sykepleierutdanningen, er svevende idealister som ikke har noen som helst kontakt med virkeligheten vi skal ut i, skriver Tanja Vatnås.

Rektor ved NTNU Gunnar Bovim treffer spikeren på hodet med en presisjon som vi sjelden ser, når han kommer med sin kritikk av sykepleierutdanningen. Han har helt rett i at mye av utdanningen har lite kontakt med virkeligheten. Dette er noe nyutdannede sykepleiere må betale prisen for.

Det er helt sikkert ulike praksiser ved de ulike skolene, men mitt inntrykk er at de fleste lærere i sykepleierutdanningen har løpestreng mellom auditoriet og kontoret. Dette er kanskje noe av grunnen til at studenter stadig vekk klager over en utdanning som har lite kontakt med virkeligheten.

LES: Når NTNUs rektor foreslår delte stillinger, er jeg redd mange henger seg på i ren iver

Lav klinisk verdi

Jeg skal vokte meg vel for å hevde at vi i utdanningen brukte mye tid på unyttig og irrelevant stoff, for jo da, alt er jo relevant eller nyttig på en eller annen måte.

Det må derimot være legitimt å stille spørsmål ved om prioriteringene er riktige. Det er et stort pensum, og med cirka 50 prosent av tiden ute i praksis blir undervisningstiden snau, kanskje for snau?

Når det i tillegg prioriteres å bruke mye tid på temaer med lav klinisk verdi, så må det gå på bekostning av noe annet. Min opplevelse er at det går på bekostning av de klinisk relevante fagene og gjør oss dårligere rustet til å møte en heftig hverdag som nyutdannede sykepleiere.

Svevende idealister

Det er nå to år siden jeg gikk ut av skolen, og jeg er fortsatt forundret over at undervisningen om de ulike sykepleieteoretikernes forskjellige synspunkter på sykepleie ble viet over dobbelt så mye tid som farmakologien. Spesielt når vi vet at nettopp legemiddelhåndteringen er der sykepleiere oftest gjør feil – feil som i ytterste konsekvens kan bli fatale.

Problemet med lærere som har lite kontakt med virkeligheten, er relevant og nødvendig å ta en diskusjon på. For dette er faktisk et stort problem. Et problem som fører til et klasseskille i utdanningene. Et klasseskille som får konsekvenser for kvaliteten på de sykepleierne som uteksamineres.

De ulike sykepleieteoretikernes forskjellige synspunkter på sykepleie ble viet over dobbelt så mye tid som farmakologien.

Som student merker du fort hvilke lærere som jobber i praksisfeltet ved siden av å undervise; de ble ofte populære blant studentene. Deres nærhet til yrket og relevante eksempler fra dagens klinikk engasjerer langt mer enn eksempler fra «den gang jeg jobbet på lungeavdelingen i 1972». Lærere som kombinerer undervisning med klinikk, er dessverre i mindretall.

Flertallet av dem vi møter, er svevende idealister som ikke har noen som helst kontakt med virkeligheten vi skal ut i. Sykepleiere som ikke har pleiet en pasient på 10, 15 eller 20 år. Tidligere sykepleiere som ikke fullt ut skjønner virkeligheten i dagens helsevesen, og som aldri har kjent på alle de utfordringene vi står i daglig.

Også i pensumlitteraturen gjenspeiler dette seg. Forfattere med lang akademisk fartstid, men som helt har mistet kontakten med klinikken.

Kutte løpestrengen

Til undervisningen i smittevern hadde læreren med seg en pose med smittevernutstyr. Jeg ble forundret da hun dro opp en smittefrakk i tøy og demonstrerte bruken og oppbevaringen av denne.

Som tidligere hjelpepleier, med erfaring fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten, er det nok over 15 år siden sist jeg så en smittefrakk i stoff. Dette er bare et enkelt eksempel på noe vi opplevde ofte.

Det er på tide å kutte løpestrengen. Det er på tide å kreve at lærerne og de akademisk ansatte i sykepleierutdanningen jobber deler av stillingen i klinikken.

Min jobb som sykepleier i kombinasjonsstilling: Hun bygger bro mellom utdanning og praksis

Bildet viser Tonje Thomassen.
BROBYGGER: Tonje Thomassen er første sykepleier i en nyopprettet kombinasjonsstillingen i Drammen. Hun skal blant annet skal forbedre kommunikasjonen mellom kommune og universitet. Foto: Solveig S. Johansen / USN

Sykepleier Tonje Thomassen skal sørge for at studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) får en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Jeg er nylig ansatt i en toårig kombinasjonsstilling, som er et samarbeid mellom Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det er ingen sykepleiere som har hatt en slik stilling før.

40 prosent av tiden er jeg ved utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune og 20 prosent på universitetet. I tillegg jobber jeg 40 prosent som geriatrisk sykepleier på sykehjem. Målet med kombinasjonsstillingen er å være brobygger mellom akademia og kommune. Kommunikasjonen mellom kommune og universitet skal forbedres, og studentene skal få en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Reiser ut til sykepleierne i kommunen

Drammen kommune ønsker å ha en egen veilederskolering for sykepleiere som har sykepleierstudenter. De vil ta utgangspunkt i de nye nasjonale retningslinjene fra Universitet og høgskolerådet (UHR), de heter «Fra nasjonale retningslinjer til en fleksibel modell for utdanning av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene». Denne vil de tilpasse til det behovet som er i kommunen. Min jobb med dette er å hente inn ressurser og finne ut hvilke behov for veiledningskompetanse som er ute i kommunen.

Når jeg er på utviklingsenheten, jobber jeg også med prosjektbeskrivelsene for prosjektet med kombinasjonsstillinger og veilederutdanningen, leser rapporter om liknende prosjekter og hvordan andre legger opp praksis og ser på forskning om sykepleieres veilederoppgaver for studenter.

Sykepleier i kombinasjonstilling, Tonje Thomassen:

Arbeidsplass:
40 % ved utviklingsenheten Skap gode dager, i Drammen kommune
20 % ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
40% som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt

Utdannelse og jobberfaring:
2016-2020:
Mastergrad i klinisk helsearbeid – Geriatri
2015-d. d: Sykepleier ved Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt
2014: Sykepleier ved Losjeplassen helse- og omsorgsdistrikt
2014:  Ferdig utdannet sykepleier
2011-2014: Sykepleierstudent ved Lørenskog sykehjem

Jeg reiser også ut til sykepleiere i kommunen og snakker med dem om tilbakemeldinger de har og skriver notater fra dette. Det kan være om planer de har for årene som kommer, hva de tenker om studentene, om studentene i praksis, og hvordan praksisen er lagt opp fra skolen sin side. Sykepleierne er kjempeengasjerte og vil at studentene skal få best mulig praksis. Det er kjempepositivt. Denne erfaringsbaserte kunnskapen bringer jeg tilbake til universitetet slik at de kan nyttiggjøres i utarbeidelsen av emneplanene.

Snakker med studentene før og etter praksis

Når jeg er på universitetet, planlegger jeg dagene ut ifra hva som er av aktiviteter. Jeg bruker en del tid sammen med sykepleierstudentene, og mest med 1.-årsstudentene før de går ut i praksis. For mange blir dette det første møtet med sykepleie. Vi snakker om hva de kan forvente seg.

Jeg snakker også med 3.-årsstudentene om hvordan de har opplevd veiledningen de har fått ute i kommunen gjennom alle praksisperiodene de har hatt. Jeg bidrar også på veiledning av bacheloroppgave til 3.-årsstudentene og svarer på spørsmål de måtte ha.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål.

Tonje Thomassen, sykepleier

Universitetet har også en akademisk språkkafé, som er et veiledningstilbud for studenter med norsk som andrespråk, såkalte N2-studenter. Vi prater fag, eller de kan få hjelp med språklige utfordringer. Jeg får mange spørsmål fra studentene, og de styrer selv hva de vil ha hjelp med.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål. Mange av spørsmålene går på hvordan det er å jobbe i kommunen.

God rekrutteringsmulighet

Kommunen er jo kjempespennende sykepleierfaglig. Det er så mye forskjellig der ute. Du har komorbiditet, og de er skrøpelige. Du har liksom alt på hele spekteret. Jeg tenker at hvis studentene får et ordentlig innblikk i dette, så er det en god rekrutteringsmulighet. Blir de godt mottatt og ivaretatt, kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2014 og jobber fortsatt 40 prosent som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt.

Blir de godt mottatt og ivaretatt kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Tonje Thomassen, sykepleier

I 2016 begynte jeg på en mastergrad ved USN i klinisk helsearbeid, med geriatrisk helsearbeid som studieretning. Jeg har studert på deltid ved siden av jobb til nå. Drammen kommune er flinke til å legge til rette for at man får utviklet seg, så nå får jeg lov til å dra på skolen i arbeidstiden.

Kombinasjonsstilling er drømmejobben

Jeg jobber etter en prosjektplan og en fargekoordinert kalender som brukes flittig for å holde oversikt, så jeg ikke booker dobbelt. Uansett gjør det å være sykepleier i kommunen deg flink til å planlegge. Enten man jobber i institusjon eller i hjemmesykepleien, må man planlegge dagen sin. Så det er ikke noe problem å sjonglere de ulike jobbene og studiet.

Fordelen er at jeg har en fleksibel hverdag og kan planlegge å delta på ulike aktiviteter. Det stiller større krav til planlegging og oversikt, samtidig som det gir meg mulighet til å delta på det som er viktig for meg, både som sykepleier og i forbindelse med kombinasjonsstillingen.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Tonje Thomassen, sykepleier

Også før denne stillingen kom opp, har jeg tenkt at drømmejobben er å ha en kombinasjonsstilling. Det er en morsom og veldig variert jobb. Hvis andre får muligheten til å få en slik stilling, vil jeg anbefale dem å søke.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Vil ikke miste det kliniske blikket

Sykepleier er et av de mest varierte yrkene jeg kan tenke meg. Og med en slik stilling som denne får man enda mer variasjon, og du får prøve ting du ikke gjør ellers. Det er viktig å utfordre seg selv litt.

Jeg hadde aldri skrevet en prosjektplan før, men får god oppfølging fra universitetet, som har forståelse for det man eventuelt ikke kan.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket.

Tonje Thomassen, sykepleier

En annen utfordring er at det er en mer stillesittende jobb. Jeg er ikke vant til det, så jeg får ikke like mange skritt hver dag som når jeg jobber på sykehjemmet. Derfor går jeg litt mer tur med bikkjene mine når jeg ikke er der.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket. Jeg har ikke jobbet lenge nok som sykepleier til gjøre det.