NTNU-sjefen: – Sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger

Bovim er rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), professor i nevrologi og har blant annet vært sykehusdirektør ved St. Olavs hospital.

På en Spekter-konferanse tidligere i år kritiserte han særlig sykepleierutdanningen for å ha lite kontakt med virkeligheten og de behovene som helseforetakene har.

– De sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger ved for eksempel høyskole/universitet på ene siden og ute i helsetjenesten på andre siden. Både i primærhelsetjenesten, kommunen og på sykehusene, sier Bovim.

– Helse-Midt og NTNU har etablert kombinasjonsstillinger, det er veien å gå. Vi vil også ha det samme mellom kommunene og NTNU, for det er mange sykepleiere som skal jobbe i kommunehelsetjenesten, sier rektoren.

Lærerkreftene må være relevante

Han forteller at det i medisinutdanningen alltid har vært arbeidet med kombinasjonsstillinger. Det vil si litt i undervisning og forskning, og resten i arbeid ute i tjenesten.

– Sykepleiere som jobber i utdanningen, har i mye større grad gått over til bare utdanning. Det er lite klinisk og lite praksisorientert, sier rektoren.

– Medisinprofesjonen har hatt kombinasjonsstillinger som tradisjon i alle år, hvorfor skal det være så vanskelig å få det til for sykepleierne også? spør Bovim.

Han sier at det heller ikke i lærerutdanningen har vært en tradisjon, men at NTNU ønsker det her også.

– Vi er vant med dette også fra teknologiutdanningene. Teknologi og medisin er tungt basert på kombinasjonen med å ha ett ben i utdanning og ett i praksis. Andre fagtradisjoner har sett annerledes på dette, sier Bovim.

– Lærerkreftene må ha praksiskunnskap for å være relevante. Man kan varierer hvor mye. Noen kan ha hoveddelen på institusjon og resten i utdanning, det er en fin blanding, sier han.

Må kunne det selv, om man skal undervise

Bovim sier det er mange gode grunner til hvorfor det bør være tettere kontakt mellom utdanning og helsetjenesten.

– Hvis du ikke har jobbet i helsetjenesten etter at elektronisk journal ble innført, blir det vanskelig å lære bort dette. Hvis man ikke har jobbet ute etter at dagkirurgi ble introdusert, vil man ikke skjønne hvordan man rehabiliterer pasienter som drar hjem på operasjonsdagen. Ved elektronisk distribusjon av medikamenter må man kjenne distribusjonssystemet, sier han.

– Med sykepleiernes inntreden som selvstendige polikliniske aktører, må man kunne dette selv, hvis man skal undervise, understreker Bovim.

Viktig å møtes under utdanningen

Bovim har vært sykehusdirektør i 8 år. Han opplevde det som en nøkkel at sykepleierstudentene hadde god kjennskap til de andre helseprofesjonene.

– Jeg ønsket fusjonen mellom NTNU og høyskolene også fordi jeg mente at det var viktig at for eksempel sykepleiere og leger blir kjent med hverandre under utdanningsløpet. Hvis de møtes første gangen ute når de har en pasient mellom seg, da har vi ikke gjort arbeidet vårt på en god måte, sier han.

Fremtidens helsevesen

Bovim mener helsetjenesten må være bærekraftig, kunnskapsbasert, og åpen og samarbeidende.

– Det er noen miljøer innen sykepleie som har begynt å drive med forskning. Det er veldig bra, men det er viktig at det ikke blir profesjonsforskning som hindrer jobbglidning.

Bovim sier at sykepleiere ikke bare må forske på profesjonsidentitet, men heller på hva som er hensikten med hva slags arbeid man skal gjøre, i team og mellom ulike profesjoner.

– Med en bærekraftig helsetjeneste, må sykepleiere, akkurat som leger, opplæres i å prioritere. De kommer ut i en arbeidshverdag der de må prioritere. Det må utdanningen ta innover seg, eller så blir det et sjokk når de kommer ut i yrkeslivet, sier han.

– Sykepleiere kan bruke kunnskap til å endre helsetjenesten. Vi kan ikke ha så mange helsearbeidere per pasient som vi har nå. Da må vi samarbeide for en bedre helsetjeneste. Og helsetjenesten må arbeide for en bedre tjeneste, selv om det blir færre helsearbeidere per pasient.

Alle utdanningsstedene trenger ikke være like

Bovim mener at myndighetene må arbeide for romslige rammeplaner i sykepleierutdanningen.

– Rammeplanene kan ikke være så rigide at du ikke har frihet til å utvikle en viss profil på de ulike stedene, sier han.

Bovim mener det bør være sånn at sykepleiere som blir utdannet på steder med vekt på IKT bør være gode på det. Sykepleiere som studerer på steder med sterk næringsmiddelkompetanse bør kunne det bra. På samme måte må sykepleiere ved institusjoner med gode logistikkmiljøer være gode på logistikk.

– Alle utdanningssteder bør ikke være like. Landet trenger variert sykepleierkompetanse, sier han.

Han synes også at sykepleierutdanningen bør ha en internasjonal utveksling.

– Jeg er helt trygg på at sykepleiere blir bedre hvis de har internasjonal erfaring. De kommer til å arbeide ute, der mange nasjoner er representert, og primærhelsetjenesten og sykehusene vil få sykepleiere med annen utenlandsk bakgrunn. Det er et gode hvis vi får flere som har internasjonal kompetanse, sier Bovim.

Les også om sykepleier Tonje Thomassen som jobber i kombinasjonsstilling i Drammen kommune.