fbpx NTNU-sjefen: – Sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger Hopp til hovedinnhold

NTNU-sjefen: – Sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger

Bildet viser Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.
KRITISERER SYKEPLEIERUTDANNINGEN: Gunnar Bovim, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), kritiserer særlig sykepleierutdanningen for å ha lite kontakt med virkeligheten og de behovene som helseforetakene har. Bildet er fra åpningen av The Big Challenge Science Festival i Trondheim i juni 2019. Foto: NTNU

– Inntrykket mitt er at sykepleiere har blitt lærere for å slippe å være sykepleiere. Det er ikke en ideell motivasjon til å være oppdatert og å kunne utfordre helsetjenesten, sier Gunnar Bovim.

Bovim er rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), professor i nevrologi og har blant annet vært sykehusdirektør ved St. Olavs hospital.

På en Spekter-konferanse tidligere i år kritiserte han særlig sykepleierutdanningen for å ha lite kontakt med virkeligheten og de behovene som helseforetakene har.

– De sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger ved for eksempel høyskole/universitet på ene siden og ute i helsetjenesten på andre siden. Både i primærhelsetjenesten, kommunen og på sykehusene, sier Bovim.

De sykepleierne som underviser, bør ha delte stillinger.

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

– Helse-Midt og NTNU har etablert kombinasjonsstillinger, det er veien å gå. Vi vil også ha det samme mellom kommunene og NTNU, for det er mange sykepleiere som skal jobbe i kommunehelsetjenesten, sier rektoren.

Lærerkreftene må være relevante

Han forteller at det i medisinutdanningen alltid har vært arbeidet med kombinasjonsstillinger. Det vil si litt i undervisning og forskning, og resten i arbeid ute i tjenesten.

– Sykepleiere som jobber i utdanningen, har i mye større grad gått over til bare utdanning. Det er lite klinisk og lite praksisorientert, sier rektoren.

– Medisinprofesjonen har hatt kombinasjonsstillinger som tradisjon i alle år, hvorfor skal det være så vanskelig å få det til for sykepleierne også? spør Bovim.

Han sier at det heller ikke i lærerutdanningen har vært en tradisjon, men at NTNU ønsker det her også.

Lærerkreftene må ha praksiskunnskap for å være relevante.

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

– Vi er vant med dette også fra teknologiutdanningene. Teknologi og medisin er tungt basert på kombinasjonen med å ha ett ben i utdanning og ett i praksis. Andre fagtradisjoner har sett annerledes på dette, sier Bovim.

– Lærerkreftene må ha praksiskunnskap for å være relevante. Man kan varierer hvor mye. Noen kan ha hoveddelen på institusjon og resten i utdanning, det er en fin blanding, sier han.

Må kunne det selv, om man skal undervise

Bovim sier det er mange gode grunner til hvorfor det bør være tettere kontakt mellom utdanning og helsetjenesten.

– Hvis du ikke har jobbet i helsetjenesten etter at elektronisk journal ble innført, blir det vanskelig å lære bort dette. Hvis man ikke har jobbet ute etter at dagkirurgi ble introdusert, vil man ikke skjønne hvordan man rehabiliterer pasienter som drar hjem på operasjonsdagen. Ved elektronisk distribusjon av medikamenter må man kjenne distribusjonssystemet, sier han.

– Med sykepleiernes inntreden som selvstendige polikliniske aktører, må man kunne dette selv, hvis man skal undervise, understreker Bovim.

Viktig å møtes under utdanningen

Bovim har vært sykehusdirektør i 8 år. Han opplevde det som en nøkkel at sykepleierstudentene hadde god kjennskap til de andre helseprofesjonene.

– Jeg ønsket fusjonen mellom NTNU og høyskolene også fordi jeg mente at det var viktig at for eksempel sykepleiere og leger blir kjent med hverandre under utdanningsløpet. Hvis de møtes første gangen ute når de har en pasient mellom seg, da har vi ikke gjort arbeidet vårt på en god måte, sier han.

Fremtidens helsevesen

Bovim mener helsetjenesten må være bærekraftig, kunnskapsbasert, og åpen og samarbeidende.

– Det er noen miljøer innen sykepleie som har begynt å drive med forskning. Det er veldig bra, men det er viktig at det ikke blir profesjonsforskning som hindrer jobbglidning.

Med en bærekraftig helsetjeneste, må sykepleiere, akkurat som leger, opplæres i å prioritere.

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

Bovim sier at sykepleiere ikke bare må forske på profesjonsidentitet, men heller på hva som er hensikten med hva slags arbeid man skal gjøre, i team og mellom ulike profesjoner.

– Med en bærekraftig helsetjeneste, må sykepleiere, akkurat som leger, opplæres i å prioritere. De kommer ut i en arbeidshverdag der de må prioritere. Det må utdanningen ta innover seg, eller så blir det et sjokk når de kommer ut i yrkeslivet, sier han.

– Sykepleiere kan bruke kunnskap til å endre helsetjenesten. Vi kan ikke ha så mange helsearbeidere per pasient som vi har nå. Da må vi samarbeide for en bedre helsetjeneste. Og helsetjenesten må arbeide for en bedre tjeneste, selv om det blir færre helsearbeidere per pasient.

Alle utdanningsstedene trenger ikke være like

Bovim mener at myndighetene må arbeide for romslige rammeplaner i sykepleierutdanningen.

– Rammeplanene kan ikke være så rigide at du ikke har frihet til å utvikle en viss profil på de ulike stedene, sier han.

Landet trenger variert sykepleierkompetanse.

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU

Bovim mener det bør være sånn at sykepleiere som blir utdannet på steder med vekt på IKT bør være gode på det. Sykepleiere som studerer på steder med sterk næringsmiddelkompetanse bør kunne det bra. På samme måte må sykepleiere ved institusjoner med gode logistikkmiljøer være gode på logistikk.

– Alle utdanningssteder bør ikke være like. Landet trenger variert sykepleierkompetanse, sier han.

Han synes også at sykepleierutdanningen bør ha en internasjonal utveksling.

– Jeg er helt trygg på at sykepleiere blir bedre hvis de har internasjonal erfaring. De kommer til å arbeide ute, der mange nasjoner er representert, og primærhelsetjenesten og sykehusene vil få sykepleiere med annen utenlandsk bakgrunn. Det er et gode hvis vi får flere som har internasjonal kompetanse, sier Bovim.

Les også om sykepleier Tonje Thomassen som jobber i kombinasjonsstilling i Drammen kommune.

Min jobb som sykepleier i kombinasjonsstilling: Hun bygger bro mellom utdanning og praksis

Bildet viser Tonje Thomassen.
BROBYGGER: Tonje Thomassen er første sykepleier i en nyopprettet kombinasjonsstillingen i Drammen. Hun skal blant annet skal forbedre kommunikasjonen mellom kommune og universitet. Foto: Solveig S. Johansen / USN

Sykepleier Tonje Thomassen skal sørge for at studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) får en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Jeg er nylig ansatt i en toårig kombinasjonsstilling, som er et samarbeid mellom Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det er ingen sykepleiere som har hatt en slik stilling før.

40 prosent av tiden er jeg ved utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune og 20 prosent på universitetet. I tillegg jobber jeg 40 prosent som geriatrisk sykepleier på sykehjem. Målet med kombinasjonsstillingen er å være brobygger mellom akademia og kommune. Kommunikasjonen mellom kommune og universitet skal forbedres, og studentene skal få en mer profesjonsrettet, praksisnær og yrkesrelevant læring.

Reiser ut til sykepleierne i kommunen

Drammen kommune ønsker å ha en egen veilederskolering for sykepleiere som har sykepleierstudenter. De vil ta utgangspunkt i de nye nasjonale retningslinjene fra Universitet og høgskolerådet (UHR), de heter «Fra nasjonale retningslinjer til en fleksibel modell for utdanning av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene». Denne vil de tilpasse til det behovet som er i kommunen. Min jobb med dette er å hente inn ressurser og finne ut hvilke behov for veiledningskompetanse som er ute i kommunen.

Når jeg er på utviklingsenheten, jobber jeg også med prosjektbeskrivelsene for prosjektet med kombinasjonsstillinger og veilederutdanningen, leser rapporter om liknende prosjekter og hvordan andre legger opp praksis og ser på forskning om sykepleieres veilederoppgaver for studenter.

Sykepleier i kombinasjonstilling, Tonje Thomassen:

Arbeidsplass:
40 % ved utviklingsenheten Skap gode dager, i Drammen kommune
20 % ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
40% som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt

Utdannelse og jobberfaring:
2016-2020:
Mastergrad i klinisk helsearbeid – Geriatri
2015-d. d: Sykepleier ved Gulskogen helse- og omsorgsdistrikt
2014: Sykepleier ved Losjeplassen helse- og omsorgsdistrikt
2014:  Ferdig utdannet sykepleier
2011-2014: Sykepleierstudent ved Lørenskog sykehjem

Jeg reiser også ut til sykepleiere i kommunen og snakker med dem om tilbakemeldinger de har og skriver notater fra dette. Det kan være om planer de har for årene som kommer, hva de tenker om studentene, om studentene i praksis, og hvordan praksisen er lagt opp fra skolen sin side. Sykepleierne er kjempeengasjerte og vil at studentene skal få best mulig praksis. Det er kjempepositivt. Denne erfaringsbaserte kunnskapen bringer jeg tilbake til universitetet slik at de kan nyttiggjøres i utarbeidelsen av emneplanene.

Snakker med studentene før og etter praksis

Når jeg er på universitetet, planlegger jeg dagene ut ifra hva som er av aktiviteter. Jeg bruker en del tid sammen med sykepleierstudentene, og mest med 1.-årsstudentene før de går ut i praksis. For mange blir dette det første møtet med sykepleie. Vi snakker om hva de kan forvente seg.

Jeg snakker også med 3.-årsstudentene om hvordan de har opplevd veiledningen de har fått ute i kommunen gjennom alle praksisperiodene de har hatt. Jeg bidrar også på veiledning av bacheloroppgave til 3.-årsstudentene og svarer på spørsmål de måtte ha.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål.

Tonje Thomassen, sykepleier

Universitetet har også en akademisk språkkafé, som er et veiledningstilbud for studenter med norsk som andrespråk, såkalte N2-studenter. Vi prater fag, eller de kan få hjelp med språklige utfordringer. Jeg får mange spørsmål fra studentene, og de styrer selv hva de vil ha hjelp med.

Det er spennende å jobbe med sykepleierstudentene, og jeg synes de stiller veldig mange gode spørsmål. Mange av spørsmålene går på hvordan det er å jobbe i kommunen.

God rekrutteringsmulighet

Kommunen er jo kjempespennende sykepleierfaglig. Det er så mye forskjellig der ute. Du har komorbiditet, og de er skrøpelige. Du har liksom alt på hele spekteret. Jeg tenker at hvis studentene får et ordentlig innblikk i dette, så er det en god rekrutteringsmulighet. Blir de godt mottatt og ivaretatt, kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2014 og jobber fortsatt 40 prosent som geriatrisk sykepleier ved et sykehjem i Gulskogen Helse- og omsorgsdistrikt.

Blir de godt mottatt og ivaretatt kan man så et lite et lite frø hos dem om at det er gøy å jobbe i kommunen.

Tonje Thomassen, sykepleier

I 2016 begynte jeg på en mastergrad ved USN i klinisk helsearbeid, med geriatrisk helsearbeid som studieretning. Jeg har studert på deltid ved siden av jobb til nå. Drammen kommune er flinke til å legge til rette for at man får utviklet seg, så nå får jeg lov til å dra på skolen i arbeidstiden.

Kombinasjonsstilling er drømmejobben

Jeg jobber etter en prosjektplan og en fargekoordinert kalender som brukes flittig for å holde oversikt, så jeg ikke booker dobbelt. Uansett gjør det å være sykepleier i kommunen deg flink til å planlegge. Enten man jobber i institusjon eller i hjemmesykepleien, må man planlegge dagen sin. Så det er ikke noe problem å sjonglere de ulike jobbene og studiet.

Fordelen er at jeg har en fleksibel hverdag og kan planlegge å delta på ulike aktiviteter. Det stiller større krav til planlegging og oversikt, samtidig som det gir meg mulighet til å delta på det som er viktig for meg, både som sykepleier og i forbindelse med kombinasjonsstillingen.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Tonje Thomassen, sykepleier

Også før denne stillingen kom opp, har jeg tenkt at drømmejobben er å ha en kombinasjonsstilling. Det er en morsom og veldig variert jobb. Hvis andre får muligheten til å få en slik stilling, vil jeg anbefale dem å søke.

Og studenter er gøy! Jeg ser på det som en mulighet til å påvirke.

Vil ikke miste det kliniske blikket

Sykepleier er et av de mest varierte yrkene jeg kan tenke meg. Og med en slik stilling som denne får man enda mer variasjon, og du får prøve ting du ikke gjør ellers. Det er viktig å utfordre seg selv litt.

Jeg hadde aldri skrevet en prosjektplan før, men får god oppfølging fra universitetet, som har forståelse for det man eventuelt ikke kan.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket.

Tonje Thomassen, sykepleier

En annen utfordring er at det er en mer stillesittende jobb. Jeg er ikke vant til det, så jeg får ikke like mange skritt hver dag som når jeg jobber på sykehjemmet. Derfor går jeg litt mer tur med bikkjene mine når jeg ikke er der.

Det er bra å fortsatt få være en del av pleien og ikke miste det kliniske blikket. Jeg har ikke jobbet lenge nok som sykepleier til gjøre det.