fbpx Menn i helse tilbyr selvsagt et helt utdanningsløp Hopp til hovedinnhold

Menn i helse tilbyr selvsagt et helt utdanningsløp

Helserekrutter fra Menn i helse
TRONDHEIM: Her er helserekrutter fra Menn i helse i Trondheim i 2012 som, blant annet, besto av snekkere, musikere, lastebilsjåfører og selgere.  Foto: Carl-Erik Eriksson

Fra tid til annen dukker det opp rekrutteringsprosjekter som treffer blink og som gir resultater i form av arbeidsplasser og gode tjenester. Menn i helse er et slikt prosjekt.

Sykepleier Tanja Vatnås er skeptisk til Menn i helse. I sitt innlegg på Sykepleien.no 24. mai er hun blant annet kritisk til at voksne menn tilbys utdanningen på halve tiden av det ordinære utdanningsløpet. Dette er heldigvis feil.

Følger opplæringsloven

På lik linje med ordinære elever følger Menn i helse opplæringsloven. Lærings- og kompetansemålene er de samme uansett alder og kjønn. Men for voksne finnes det komprimeringsmuligheter. Menn i helse benytter seg av disse, og det gir en kortere varighet på utdanningsløpet. Men slett ingen halvering.

Et ordinært løp er fire år. Teller man netto antall måneder blir ikke dette 48, men 42. Antall måneder opplæring for en voksen helserekrutt beregnes individuelt. Netto fasit er totalt 29–34 måneder med opplæring. 29–34 er vesentlig mer enn halvparten av 42.

En grundig utvelgelse

Vatnås skriver at Menn i helse-løpet begynner med en sommerjobb, og hun er skeptisk til at helsevesenet skal ta imot helserekruttene i denne perioden. Dette er også heldigvis feil. I forkant av sommerjobben har helserekruttene vært igjennom en omfattende og grundig utvelgelse.

Det er stor interesse for å bli tatt opp som helserekrutt i Menn i helse.

Dette innledes med informasjonsmøte, halvdagsintervjuer og referansesjekk. Deretter er det 12-ukers veiledet praksis på sykehjem eller tilsvarende. Det er stor interesse for å bli tatt opp som helserekrutt i Menn i helse. Men det er ikke for hvem som helst å jobbe med syke og pleietrengende.

Hard konkurranse

I utvelgelsen er personlig egnethet og motivasjon særs viktig. Nåløyet skal derfor være trangt. Og det er trangt. Av om lag 70–80 som møter til intervju, velges de inntil 30 best egnede og motiverte kandidatene til den 12 uker lange kvalifiserende forpraksisen. Disse 30 konkurrerer om inntil 20 sommerjobber og videre skole- og lærlingeløp frem mot fagbrev.

Deltakerne skal igjennom teoretisk introduksjonsdag, de blir systematisk fulgt opp under helserekruttperioden og det jobbes med lærings- og kompetansemål. Veilederne har en viktig og sentral rolle. Derfor gjennomføres det årlig tre egne veiledersamlinger for å skolere veilederne som skal følge opp deltakerne.

KLAR FOR PRAKSIS: Helserekrutter fra Buskerud (kull 2018) er klar for 12-ukers forpraksis på sykehjem. Foto: Menn i helse

Viktig bidrag

Sammen med fagorganisasjonene er arbeidsgiverne tett på og selv med i utvelgelsen. Tilbakemeldingene er at de er svært fornøyde med helserekruttene både som ferievikarer og som ressurser under helserekruttperioden. Beboerne ønsker helserekruttene velkommen. Dette gjelder både kvinnelige og mannlige beboere. Vi erfarer at 12-ukers veiledet opplæring før sommerjobb er en god oppskrift som et viktig bidrag til årets mest sårbare bemanningsmåned.

Vi er svært opptatt av kvalitet.

I KS-prosjektet Menn i helse er vi svært opptatt av kvalitet, og vi er stolte over resultatene så langt. Siden 2010 har 212 tatt fagbrev. I år har rekordmange deltakere fordelt på elleve fylker og 63 kommuner startet på veien mot fagbrev.

Leverer kvalitet

Karakterene på Vg1 og Vg2 er oppsiktsvekkende gode. Aller best er Buskerud med et karaktersnitt på imponerende 5,3. Det florerer med 5-ere og 6-ere. Deltakerne opplever en stor mestring. På fagprøven har 52 prosent oppnådd bestått og meget godt. Ingen har strøket. Og kanskje best av alt: Ni av ti har en jobb å leve av seks måneder etter at fagbrevet er tatt.

Vi tar dette som et signal på at Menn i helse-ordningen gir kvalitet og en arbeidskraft som er attraktiv hos arbeidsgiverne. Verdt å nevne er at utdanningen er bygd opp om et vekslingsløp. Det betyr en systematisk veksling mellom teori og praksis underveis i forløpet. Vi erfarer at dette er en motiverende og lærende måte å tilegne seg kunnskap på.

Konklusjonen er at vi ser at Menn i helse-prosjektet helt klart er med på å levere gode velferdstjenester til mange innbyggere.

Les også:

Ja takk til flere menn, men ikke på bekostning av kvaliteten

Bilde av flere mannlige helsefagarbeidere
ER SKEPTISK: Prosjektet «Menn i Helse» tilbyr menn mellom 25 og 55 år – som mottar ytelser fra Nav – ett komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. På to år skal helserekruttene oppnå samme kompetanse som et ordinært utdanningsløp på fire år gir. Artikkelforfatteren er skeptisk til ordningen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos / Nina Elisabeth Hauan Hauge

Angivelig synes norske kvinner at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange mener at menn med et halvt utdanningsløp er like attraktivt å bli ivaretatt av.

Menn i Helse er et prosjekt rettet mot menn mellom 25 og 55 år som mottar ytelser fra Nav. Prosjektet går ut på at menn som – av en eller annen grunn – er i Nav-systemet, kan få tilbud om ett komprimert løp som leder frem til fagbrev, og autorisasjon, som helsefagarbeider. I perioden beholder de sine ytelser fra Nav.

På to år skal helserekruttene gjennomgå pensum og praksis for å oppnå samme kompetanse som det elevene gjør i ett løp over fire år og praksiskandidater minimum fem år. Det hele begynner med en sommerjobb der et større antall helserekrutter skal få muligheten til å prøve seg på jobb i ulike deler av helsevesenet. De best egnede får tilbud om å bli en del av Menn i Helse.

Forutsetninger lagt til grunn

Lærings- og kompetansemålene for helsefagarbeiderutdanningen er omfattende. Og ikke minst krever en måloppnåelse modning gjennom en kombinasjon av teori og praksis over tid.

Hvilke forutsetning har disse mennene?

Det må derfor være legitimt å spørre seg hvilken forutsetning disse mennene har. Eller forutsetninger som andre menn eller kvinner, for den saks skyld, åpenbart ikke har? Forutsetninger som elever ikke har. Forutsetninger som praksiskandidater ikke har. For noe spesielt må det jo være med dem som klarer å tilegne seg en kompetanse på halve tiden av elever og under halve tiden av praksiskandidater.

Ikke umiddelbart en suksess

Eller er dette rett og slett ett tegn på at dagens helsefagarbeiderutdanning er for lang og omfattende? Ut ifra prosjektets egne tall kan man lett tenke seg at de ordinære utdanningsløpene er det fornuftige. De gir kandidatene tid og rom for å utvikle seg og modnes inn i den rollen de skal ha.

Siden 2010 har det vært tatt opp 1871 helserekrutter, og kun 211 av disse har tatt fagbrev. Dette kan ikke umiddelbart kalles en suksess.

Press på sykepleiere

Ansatte i helsevesenet pålegges stadig nye oppgaver, og mange av disse tilfaller sykepleierne uten at det dermed følger med økte ressurser. Ressursene må tas fra andre oppgaver.

Det går på bekostning av brukerne.

Det er ressurskrevende å følge opp sykepleierstudenter, lærlinger, elever i praksis og nå også helserekrutter. Alle krever tett oppfølging og veiledning for å oppnå sine kompetansemål. Jeg tenker jo at dette til sjuende og sist går på bekostning av pasientene/brukerne som får mindre tid og dermed dårligere tjenester. Og ikke minst personalet som opplever stadig mer press.

Ikke en rettferdig ordning

Sommerferien er en spesielt sårbar tid i helsevesenet. Vi vet at risikoen for å utsettes for svikt i helsehjelpen er større for pasientene/brukerne i sommermånedene enn ellers i året. For å klare å gjennomføre ferieavviklingen overstrømmes Helse-Norge av vikarer.

Mange av vikarene er innleid fra ulike bemanningsbyråer, andre er helsefaglige studenter, men spesielt i kommunene er det også en stor andel helt ufaglærte. På den tiden av året hvor helsevesenet er på sitt skjøreste og mest sårbare skal man i tillegg ta imot helserekruttene. Dette er ikke rettferdig, verken overfor helserekruttene eller personalet.

På bekostning av kvalitet

Det må være legitimt å spørre om helserekruttenes plikt til sommerjobb er ment som en gulrot til kommunene, som vi vet kan slite med å skaffe nok sommervikarer.

Vi trenger flere mannlige helsefagarbeidere og sykepleiere.

Det forundrer meg at ikke helsefagarbeidernes egen fagorganisasjoner gjør mer for å beskytte sin utdanning, kompetanse og tittel. Helse-Norge trenger flere mannlige helsefagarbeidere og sykepleiere, men vi kan ikke gå på kompromiss med kvaliteten på utdanningen for å rekruttere dem.

Ifølge Menn i Helse sin egen hjemmeside syntes 88 prosent av norske kvinner angivelig at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange syntes menn med et halvt utdanningsløp er attraktivt å bli ivaretatt av.