fbpx Ja takk til flere menn, men ikke på bekostning av kvaliteten Hopp til hovedinnhold

Ja takk til flere menn, men ikke på bekostning av kvaliteten

Bilde av flere mannlige helsefagarbeidere
ER SKEPTISK: Prosjektet «Menn i Helse» tilbyr menn mellom 25 og 55 år – som mottar ytelser fra Nav – ett komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. På to år skal helserekruttene oppnå samme kompetanse som et ordinært utdanningsløp på fire år gir. Artikkelforfatteren er skeptisk til ordningen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos / Nina Elisabeth Hauan Hauge
Angivelig synes norske kvinner at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange mener at menn med et halvt utdanningsløp er like attraktivt å bli ivaretatt av.

Menn i Helse er et prosjekt rettet mot menn mellom 25 og 55 år som mottar ytelser fra Nav. Prosjektet går ut på at menn som – av en eller annen grunn – er i Nav-systemet, kan få tilbud om ett komprimert løp som leder frem til fagbrev, og autorisasjon, som helsefagarbeider. I perioden beholder de sine ytelser fra Nav.

På to år skal helserekruttene gjennomgå pensum og praksis for å oppnå samme kompetanse som det elevene gjør i ett løp over fire år og praksiskandidater minimum fem år. Det hele begynner med en sommerjobb der et større antall helserekrutter skal få muligheten til å prøve seg på jobb i ulike deler av helsevesenet. De best egnede får tilbud om å bli en del av Menn i Helse.

Forutsetninger lagt til grunn

Lærings- og kompetansemålene for helsefagarbeiderutdanningen er omfattende. Og ikke minst krever en måloppnåelse modning gjennom en kombinasjon av teori og praksis over tid.

Hvilke forutsetning har disse mennene?

Det må derfor være legitimt å spørre seg hvilken forutsetning disse mennene har. Eller forutsetninger som andre menn eller kvinner, for den saks skyld, åpenbart ikke har? Forutsetninger som elever ikke har. Forutsetninger som praksiskandidater ikke har. For noe spesielt må det jo være med dem som klarer å tilegne seg en kompetanse på halve tiden av elever og under halve tiden av praksiskandidater.

Ikke umiddelbart en suksess

Eller er dette rett og slett ett tegn på at dagens helsefagarbeiderutdanning er for lang og omfattende? Ut ifra prosjektets egne tall kan man lett tenke seg at de ordinære utdanningsløpene er det fornuftige. De gir kandidatene tid og rom for å utvikle seg og modnes inn i den rollen de skal ha.

Siden 2010 har det vært tatt opp 1871 helserekrutter, og kun 211 av disse har tatt fagbrev. Dette kan ikke umiddelbart kalles en suksess.

Press på sykepleiere

Ansatte i helsevesenet pålegges stadig nye oppgaver, og mange av disse tilfaller sykepleierne uten at det dermed følger med økte ressurser. Ressursene må tas fra andre oppgaver.

Det går på bekostning av brukerne.

Det er ressurskrevende å følge opp sykepleierstudenter, lærlinger, elever i praksis og nå også helserekrutter. Alle krever tett oppfølging og veiledning for å oppnå sine kompetansemål. Jeg tenker jo at dette til sjuende og sist går på bekostning av pasientene/brukerne som får mindre tid og dermed dårligere tjenester. Og ikke minst personalet som opplever stadig mer press.

Ikke en rettferdig ordning

Sommerferien er en spesielt sårbar tid i helsevesenet. Vi vet at risikoen for å utsettes for svikt i helsehjelpen er større for pasientene/brukerne i sommermånedene enn ellers i året. For å klare å gjennomføre ferieavviklingen overstrømmes Helse-Norge av vikarer.

Mange av vikarene er innleid fra ulike bemanningsbyråer, andre er helsefaglige studenter, men spesielt i kommunene er det også en stor andel helt ufaglærte. På den tiden av året hvor helsevesenet er på sitt skjøreste og mest sårbare skal man i tillegg ta imot helserekruttene. Dette er ikke rettferdig, verken overfor helserekruttene eller personalet.

På bekostning av kvalitet

Det må være legitimt å spørre om helserekruttenes plikt til sommerjobb er ment som en gulrot til kommunene, som vi vet kan slite med å skaffe nok sommervikarer.

Vi trenger flere mannlige helsefagarbeidere og sykepleiere.

Det forundrer meg at ikke helsefagarbeidernes egen fagorganisasjoner gjør mer for å beskytte sin utdanning, kompetanse og tittel. Helse-Norge trenger flere mannlige helsefagarbeidere og sykepleiere, men vi kan ikke gå på kompromiss med kvaliteten på utdanningen for å rekruttere dem.

Ifølge Menn i Helse sin egen hjemmeside syntes 88 prosent av norske kvinner angivelig at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange syntes menn med et halvt utdanningsløp er attraktivt å bli ivaretatt av.

Les også:

I disse helseyrkene tjener kvinner mer enn menn

En kø av menn og kvinner i ulike abeidsantrekk
LIKELØNN: Kvinnelige sykepleiere tjener i snitt rundt 95 prosent av det deres mannlige kolleger gjør, mens blant helsesekretærer og helsefagarbeidere er det kvinnene som tjener mest, ifølge SSB-tall. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Menn tjener fortsatt mer enn kvinner i de fleste yrker, men blant helsefagarbeidere og helsesekretærer er det faktisk omvendt.

I fjor tjente menn i snitt mer enn kvinner i 253 av 300 yrker.

Det viser en gjennomgang  Frifagbevegelse.no har gjort med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Frifagbevegelse.no, som er nyhetsportalen til LO Media, har da kun tatt med yrker der det er tilgjengelig lønnsinformasjon om personer av begge kjønn til at det gir mening å regne ut en gjennomsnittslønn.

De få mennene som er helsesekretærer, har som regel ikke vært det så lenge

Gro Bengtson, leder Helsesekretærforbundet

I sju av de 300 yrkene er lønnen tilnærmet lik, mens i 19 har kvinnene høyere gjennomsnittlig månedslønn enn menn.

For helse- og omsorgssektoren gjelder dette helsesekretærer og helsefagarbeidere, der kvinner i 2018 tjente henholdsvis 107 og 102 prosent sammenliknet med lønnen til menn med samme yrke.

[Artikkelen fortsetter under tabellen.]



– Overraskende

– Dette var overraskende, sier leder i Helsesekretærforbundet i Delta, Gro Bengtson, da vi presenterer tallene for henne.

– Mitt inntrykk er at menn i dette yrket, oftere enn kvinner, innehar ledende stillinger.

Sykepleien forklarer at ledere av helsetjenester er trukket ut i en egen lønnsgruppe, og at her er det definitivt mennene som tjener best.

– Men er lønnstallene justert for ansiennitet? spør hun.

– Nei.

– Der har du det! De få mennene som er helsesekretærer, har som regel ikke vært det så lenge, sier Bengtson.

Kvinnedominert yrke

Helsesekretær er et langt mer kvinnedominert yrke enn sykepleier.

Blant Helsesekretærforbundets rundt 4000 aktivt betalende medlemmer, finner man kun 30 menn, det vil si under én prosent.

Totalt sett anslås det å være i overkant av 10 000 yrkesaktive helsesekretærer i Norge.

– Vi ser det er en økning av menn for tiden. Enkelte omskolerer seg etter å ha jobbet som helsefagarbeider, og vi ser også at vi får inn flere mannlige medlemmer med innvandrerbakgrunn.

Leger og ledere

I den andre enden av skalaen finner vi ledere av helsetjenester, der kvinnene ifølge SSB-tallene tjente under 80 prosent av en gjennomsnittlig mannslønn.

Også blant andre ledere og leger er differansen relativt stor i mennenes favør, og en generell tendens viser at ulikheten er aller størst i de høyest lønnede yrkene.

Deltidsarbeid får skylden

Lønn er av SSB definert som «godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid», og tallene viser til brutto månedslønn før skatt.

Månedslønn omfatter da uregelmessige tillegg og bonuser, men ikke overtidsgodtgjørelser.

I tallmaterialet er lønnen til deltidsansatte regnet om til fulltidslønn, for sammenlikningens skyld, men selv etter en slik utregning, tjener deltidsansatte mindre enn heltidsansatte.

– Det at kvinner jobber mer deltid, forklarer noe av lønnsgapet, sier Håkon Grini i SSB til Frifagbevegelse.no.

– Det er fordi det er færre høytlønnede jobber som er deltid. Det at mange kvinner jobber deltid i yrker med lavere lønn, vil trekke lønnsnivået ned.