fbpx I disse helseyrkene tjener kvinner mer enn menn Hopp til hovedinnhold

I disse helseyrkene tjener kvinner mer enn menn

En kø av menn og kvinner i ulike abeidsantrekk
LIKELØNN: Kvinnelige sykepleiere tjener i snitt rundt 95 prosent av det deres mannlige kolleger gjør, mens blant helsesekretærer og helsefagarbeidere er det kvinnene som tjener mest, ifølge SSB-tall. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Menn tjener fortsatt mer enn kvinner i de fleste yrker, men blant helsefagarbeidere og helsesekretærer er det faktisk omvendt.

I fjor tjente menn i snitt mer enn kvinner i 253 av 300 yrker.

Det viser en gjennomgang  Frifagbevegelse.no har gjort med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Frifagbevegelse.no, som er nyhetsportalen til LO Media, har da kun tatt med yrker der det er tilgjengelig lønnsinformasjon om personer av begge kjønn til at det gir mening å regne ut en gjennomsnittslønn.

De få mennene som er helsesekretærer, har som regel ikke vært det så lenge

Gro Bengtson, leder Helsesekretærforbundet

I sju av de 300 yrkene er lønnen tilnærmet lik, mens i 19 har kvinnene høyere gjennomsnittlig månedslønn enn menn.

For helse- og omsorgssektoren gjelder dette helsesekretærer og helsefagarbeidere, der kvinner i 2018 tjente henholdsvis 107 og 102 prosent sammenliknet med lønnen til menn med samme yrke.

[Artikkelen fortsetter under tabellen.]



– Overraskende

– Dette var overraskende, sier leder i Helsesekretærforbundet i Delta, Gro Bengtson, da vi presenterer tallene for henne.

– Mitt inntrykk er at menn i dette yrket, oftere enn kvinner, innehar ledende stillinger.

Sykepleien forklarer at ledere av helsetjenester er trukket ut i en egen lønnsgruppe, og at her er det definitivt mennene som tjener best.

– Men er lønnstallene justert for ansiennitet? spør hun.

– Nei.

– Der har du det! De få mennene som er helsesekretærer, har som regel ikke vært det så lenge, sier Bengtson.

Kvinnedominert yrke

Helsesekretær er et langt mer kvinnedominert yrke enn sykepleier.

Blant Helsesekretærforbundets rundt 4000 aktivt betalende medlemmer, finner man kun 30 menn, det vil si under én prosent.

Totalt sett anslås det å være i overkant av 10 000 yrkesaktive helsesekretærer i Norge.

– Vi ser det er en økning av menn for tiden. Enkelte omskolerer seg etter å ha jobbet som helsefagarbeider, og vi ser også at vi får inn flere mannlige medlemmer med innvandrerbakgrunn.

Leger og ledere

I den andre enden av skalaen finner vi ledere av helsetjenester, der kvinnene ifølge SSB-tallene tjente under 80 prosent av en gjennomsnittlig mannslønn.

Også blant andre ledere og leger er differansen relativt stor i mennenes favør, og en generell tendens viser at ulikheten er aller størst i de høyest lønnede yrkene.

Deltidsarbeid får skylden

Lønn er av SSB definert som «godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid», og tallene viser til brutto månedslønn før skatt.

Månedslønn omfatter da uregelmessige tillegg og bonuser, men ikke overtidsgodtgjørelser.

I tallmaterialet er lønnen til deltidsansatte regnet om til fulltidslønn, for sammenlikningens skyld, men selv etter en slik utregning, tjener deltidsansatte mindre enn heltidsansatte.

– Det at kvinner jobber mer deltid, forklarer noe av lønnsgapet, sier Håkon Grini i SSB til Frifagbevegelse.no.

– Det er fordi det er færre høytlønnede jobber som er deltid. Det at mange kvinner jobber deltid i yrker med lavere lønn, vil trekke lønnsnivået ned.

Les også:

Mannlige sykepleiere tjener mer enn kvinnelige sykepleiere

PRIORITERINGER: Én av årsakene til lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige sykepleiere kan ifølge professor Bente Abrahamsen være ulike prioriteringer av inntekt og arbeidstid.  Foto: Norges Bank

Mannlige sykepleiere tjener 24 240 kroner mer i året enn kvinnelige sykepleiere, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig viser tall fra SSB at mannlige spesialsykepleiere tjente 39 960 kroner mer enn kvinnelige spesialsykepleiere i 2017. 

Ulike preferanser kan være én av årsakene til lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige sykepleiere, tror professor Bente Abrahamsen på Senter for profesjonsstudier ved Oslomet.

Hun forteller at lønnsforskjellene kan skyldes ulike prioriteringer av inntekt og arbeidstid. Menn prioriterer i større grad høy lønn, mens kvinner oftere prioriterer muligheter for deltidsarbeid.

– Kvinner og menn tar ulike valg basert på ulike preferanser som påvirker inntekt. I sykepleieryrket, hvor inntekt er såpass bestemt ut ifra hvor mye du jobber og hvilke vakter du tar, så kan forskjellene være knyttet til dette, sier Abrahamsen.

Professoren mener det er flere mulige forklaringer bak forskjellene, deriblant arbeidstid, stillingsnivå, ansvar og ansiennitet.

– For å forklare inntektsforskjellene trengs en grundig analyse av tallmaterialet. Det er ikke vanskelig å komme med mulige forklaringer, men det trengs en analyse for ikke å gjette seg frem, sier Abrahamsen. 

Høyere månedslønn for deltidsansatte

I lønnsstatistikken til SSB for deltidsarbeid blir timelønnen ganget opp ut ifra stillingsprosenten. På den måten ser man hva lønnen ville vært i en heltidsstilling. Ifølge disse tallene fra SSB, får deltidsansatte en høyere månedslønn enn heltidsansatte i statistikken.

SSB-tallene om lønn
  • I SSBs Statistikkbank, i tabellen Lønn for ansatte, etter yrke, sektor, kjønn og arbeidstid 2015–2017, har vi brukt flere variabler for å se på tallene. Variablene inkluderer blant annet gjennomsnitt av månedslønn (kr), yrkene sykepleier og spesialsykepleier og sum av alle sektorer. Sektorene inkluderer privat sektor og offentlig eide foretak, kommuneforvaltning og statsforvaltning.
  • Ifølge SSB er heltidsekvivalenten synonymt med å sammenlikne timelønn. I tilfeller med fast for en stillingsprosent, blir lønnen ganget opp til heltidsstilling. Tallene blir påvirket av faste og uregelmessige tillegg.
  • Tallene SSB bruker i Statistikkbanken får de fra arbeidsgiverne. Det foregår i samme rapporteringsordning som også går til Skatteetaten og NAV.

Ifølge SSB blir tallene for deltidsansatte påvirket av arbeidsoppgavene og tidspunktet for vaktene. Vakter i helger og på helligdager gir høyere timebetalt enn vanlige vakter på dagtid.

Ifølge Abrahamsen gir sykepleieryrket mulighet til fleksibilitet gjennom deltidsarbeid. Det at deltidsansatte har høyere månedslønn enn heltidsansatte, kan skyldes at deltidsansatte tar mange ekstravakter:

– Yrket gir gode muligheter til å hente inn ekstra inntekt gjennom å jobbe netter, helger og helligdager. Men samtidig gir det en usikkerhet på hvor stor inntekten blir hver måned, sier hun.

Kvinner mindre interessert i deltid enn tidligere

Hun forteller at blant sykepleiere jobber menn mindre deltid enn kvinnene. Men sammenliknet med andre sektorer, jobber mannlige sykepleiere mer deltid enn andre menn.

I tillegg er det mer vanlig at eldre kvinner jobber mer deltid enn yngre kvinner, ifølge Abrahamsen.

– Yngre, kvinnelige sykepleiere er mindre interessert i å jobbe deltid. Forutsetningene og normene for kvinners yrkesaktivitet har endret seg. Det er mye som tyder på at deltidskulturen i sykepleieryrket er svekket, sier hun.

Hun forteller at kvinnelige sykepleiere jobber mer deltid enn kvinner i andre yrker med like høy utdanning, men at omfanget av deltid altså er mindre i dag enn for et par tiår siden.

Lavere lønnsforskjell enn i andre sektorer

Ifølge SSBs gjennomsnittstall på kjønnsforskjellene i arbeidslivet, tjener kvinner 87 prosent av hva menn tjener. Forskjellen forklarer SSB blant annet ved at kvinner samler seg i lavtlønte yrker, men det er også flere faktorer som spiller inn.

Lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige sykepleiere er mindre enn det nasjonale gjennomsnittet for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning viser SSBs tall fra 2016 at for sykepleiere og spesialsykepleiere tjener kvinnelige ansatte 95 prosent av lønna til mannlig ansatte. 

– Mennene starter ikke på toppen

Kjersti Misje Østbakken er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun peker på flere ting som spiller inn på lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige arbeidstakere.

– Hva slags type stilling de har, har stor betydning. Generelt i arbeidslivet jobber menn ofte i stillinger som betaler bedre, sier hun.

Toppledelsen i Norge er svært mannsdominert:

– Mennene starter ikke på toppen, men tradisjonelt sett har menn hatt større mulighet til å prioritere karriere. Kjønnsrollene og arbeidsfordelingen i familien legger bedre til rette for karrieremuligheter for menn enn for kvinner, sier Østbakken.

De generelle lønnsforskjellene mellom kjønnene øker med alderen og stabiliserer seg når arbeidstakerne er rundt 40 år, ifølge Østbakken.

– Det kan handle om familiedannelse, hvor menn konsentrerer seg om arbeidet mens kvinner er litt mer hjemme i denne perioden, sier hun.

Større forskjeller i høyere stillinger

Ifølge Østbakken er det større forskjeller i høyt lønnede stillinger.

– De 20 prosent best betalte kvinnene i arbeidsmarkedet får betalt 20 prosent mindre enn de beste betalte mennene. I lavere lønnede yrker er forskjellene mindre, sier hun.

Hun forteller at gjennom studier ser man en lønnsforskjell mellom kvinner og menn på 12 prosent. Østbakken understreker at det er viktig å ta hensyn til de forskjellige sektorene i arbeidsmarkedet og se på hva man faktisk sammenlikner.

– Når vi tar hensyn til forskjellene i arbeidsmarkedet og sammenlikner forholdsvis like kvinner og menn, med lik alder, yrke og stilling, så ser vi at forskjellen er på 6,5 prosent, sier hun.

Forskjellen på 6,5 prosent finnes det lite informasjon om, ifølge Østbakken.

– Det er noe som er vanskelig å få grep om, og det kan ikke forklares av tradisjonelle økonomiske forklaringsvariabler som utdanning eller yrke. Mulige årsaker kan være ulike muligheter i arbeidslivet, ulike valg og personlige egenskaper, sier hun.

Sammenlikningen mellom sykepleier og ingeniør

I flere sammenhenger hvor likelønn nevnes, brukes en sammenlikning mellom sykepleiere og ingeniører. Det blir gjort for å vise lønnsforskjell mellom et kvinnedominert yrke og et mannsdominert yrke med like lang utdanning for å tilegne seg kompetanse.

Østbakken mener det er vanskelig å drive med en direkte sammenlikning her.

– Sykepleier og ingeniører jobber i ulike typer arbeidsmarkeder. Sykepleierne er stort sett i offentlig sektor og ingeniører stort sett i privat sektor, sier hun.

Hun påpeker at i privat sektor er lønnsfastsettelsene mindre regulert enn i offentlig sektor. Dette gir større mulighet for at tilbud og etterspørsel kan påvirke lønnsdannelsen. For eksempel ved å bruke lønn som et virkemiddel når det skal ansettes ettertraktet arbeidskraft.

Det er også er forskjell i markedsverdi mellom sektorene, og det kan påvirke lønnsdannelsen.

– Selv om arbeidet til sykepleiere har en stor samfunnsmessig verdi, er det vanskeligere å sette en markedsverdi på produktet som skapes der, enn for ingeniører i privat sektor hvor produkter kan ha stor markedsverdi, sier hun.