Sats på sykepleierne!

Bildet viser to knyttnever mot hverandre
TRENGER Å MOBILISERE ARBEIDSKRAFTEN: Folket tar sykepleiermangelen på alvor. Nå gjenstår det at politikerne og arbeidsgivere gjør det samme. Vi trenger et sykepleierløft, skriver NSF-leder Eli Gunhild By.

Et sykepleierløft trenger ikke koste skjorta. Tvert imot, det kan lønne seg, skriver forbundslederen.

Nylig var jeg til stede da årets helsepolitiske barometer ble presentert. Jeg har lenge snakket om hvor viktig det er å ta tak i sykepleiermangelen, og resultatene fra undersøkelsen levner ingen tvil: Folk er bekymret. Nå må det handles, skal vi unngå at mangelen går ytterligere utover pasientsikkerheten.

Helse er nå rangert som den viktigste utfordringen for norske politikere å ta tak i. Det mangler nesten 6000 sykepleiere i Norge, ifølge Nav. Om under 20 år vil vi mangle over 30 000 hvis vi ikke gjør noe nå. Og det er stadig flere som frykter for pasientsikkerheten på grunn av sykepleiermangelen. Hele 85 prosent, viser tall fra Helsepolitisk barometer.

Et sykepleierløft vil være det viktigste grepet for å rekruttere og beholde sykepleierne i helsevesenet. Og for å løse sykepleiermangelen.

Reduser vikarbruk – tilby faste stillinger

Et sykepleierløft vil være lønnsomt for både arbeidsgivere og samfunnet. Faste ansettelser gir trygge og gode arbeidsplasser som bidrar til å holde den dyre vikarbruken nede. Her har arbeidsgivere et stort potensial. Norske kommuner brukte over en milliard på innleie av vikarer i 2017. Dette er penger som kunne vært brukt langt mer effektivt.

Høyt sykefravær gir økt underbemanning, og økt underbemanning gjør at de ansatte oftere blir syke, viser en studie gjennomført av Institutt for rural- og regionalforskning. For å dekke opp sykefraværet ansettes flere deltidsansatte. Dette blir en ond sirkel, som sluttes ved at deltidsansatte har høyere sykefravær enn fast ansatte. Dette mønsteret kan brytes ved å ansette flere sykepleiere i hele, faste stillinger.

Sauherad kommune har skjønt det. I mange år hadde sykehjemmet her en høy andel med deltidsstillinger. I 2016 tok de den viktige avgjørelsen om å øke grunnbemanningen, ha større stillinger og flere heltidsstillinger. Så å si motsatt av hvordan det gjøres i andre kommuner som sliter med samme problematikk. Gevinster av dette er blant annet lavere sykefravær og bedre fagmiljø.

Enhetsleder forteller om brukere som kommer mer i sentrum, som trenger færre medisiner og som sover mer som en følge av omstruktureringen. Og alt dette har de oppnådd innenfor samme budsjett som tidligere. (Les Sykepleiens sak om Sauherad kommune her.

Få sykepleierne tilbake til yrket

Arbeidsgivere som satser på sykepleierne, vil tiltrekke til seg de sykepleierne som har valgt bort yrket. Sykepleierforbundets medlemsundersøkelse viser at 15 prosent av sykepleierne vurderer å slutte i jobben. 10 000 sykepleiere har valgt andre yrker, og det er like mange ubrukte årsverk på grunn av deltid.

Vigdis Jarness Reisæter er en av dem som har sluttet. Til Sykepleien fortalte hun at hun sa opp jobben sin ved et sykehjem fordi hun ikke lenger kunne utføre jobben sin på en forsvarlig måte. Alle budsjettkutt, innstramminger og all effektivisering gjorde at hun ble pålagt flere arbeidsoppgaver og større ansvar, samtidig som arbeidsvilkårene ble dårligere. Hun måtte løpe – bokstavelig talt – for å få gjort en god nok jobb. Likevel strakk hun ikke til, og det ble en tung bør å bære med seg hjem hver eneste dag.

Vigdis’ historie er dessverre ikke unik. Den er representativ for mange av sykepleierne som slutter i yrket, eller vurderer det. Stor arbeidsbelastning blir nemlig oppgitt som den viktigste grunnen til å forlate yrket, deretter kommer lav lønn.

Samfunnsøkonomisk er det en betydelig gevinst i å mobilisere den tilgjengelige arbeidskraften. Sykepleiere har minst tre års utdanning, noe som er en stor kostnad for samfunnet, særlig hvis mange velger å ikke jobbe som sykepleiere etter endt utdanning. Ved å få tilbake mange av dem som har sluttet i yrket, og i tillegg utdanne nye sykepleiere, får samfunnet i pose og sekk. Dette kan vi få til med gode lønns- og arbeidsvilkår, arbeidstidsordninger til å leve med og et godt fagmiljø.

Det norske folk tar sykepleiermangelen på alvor, viser tallene fra helsepolitiske barometer. Nå gjenstår det at politikere og arbeidsgivere gjør det samme og utfører det som skal til; et sykepleierløft. Først da kan vi klare å rekruttere og beholde sykepleierne i helsevesenet – og løse sykepleiermangelen.

Les også:

Forrige uke sluttet jeg som sykepleier

Vigdis Jarness Reisæter
STREKKER IKKE TIL: – Vi bokstavelig talt løper for å gjøre en best mulig jobb, og likevel får ikke de eldre den forsvarlige helsehjelpen de har krav på, og mange av dem tør jeg påstå lever uverdige liv, skriver kronikkforfatteren.

Å aldri strekke til, uansett hvor hardt man jobber, er en tung bør å ta med seg hjem etter endt vakt, skriver Vigdis Jarness Reisæter.

Et yrke jeg virkelig elsker, virkelig er stolt av og som har gitt meg så mye både på det personlige og faglige plan. Et yrke jeg tror jeg er skikkelig god i, og som jeg oppriktig trodde jeg skulle ha helt til den dagen jeg la uniformen på hylla ved nådd pensjonsalder. Slik ble det ikke.

Mitt hjerte har alltid banket litt ekstra for de eldre, og jeg visste allerede da jeg begynte å studere, at min sykepleiervei måtte gå inn i geriatrien. Jeg anser meg selv som relativt realistisk anlagt, og var fullstendig klar over at det kom til å bli tøffe tak og stressende hverdager. Men jeg er overhodet ikke arbeidssky, og tanken på å ha mye å gjøre snarere trigget meg enn skremte meg.

Alene om oppgaver og ansvar

Nå som jeg har jobbet snart ti år i eldreomsorgen, er jeg fortsatt ikke arbeidssky, men jeg er derimot skikkelig skremt.

Skremt over å se at avstanden mellom hva vi burde gjøre, og hva vi faktisk har tid til å gjøre, blir større for hver dag. Skremt over å oppleve på kroppen at...