Økte grunnbemanningen, men ikke budsjettet

Bildet viser Martin Ytreland
SYKEPLEIERVEKST: Da enhetsleder Martin Ytreland begynte ved sykehjemmet Sauherad Bygdeheim i 2010, var de bare tre sykepleiere der. Nå er de tolv, men samme antall pasienter.

Sauherad har fått til flere heltidsstillinger, faglig utvikling og mer kvalitet i tjenestene uten at regninga ble større. Hvordan er det mulig?

«Velkommen til fruktbygda Sauherad», står det på et skilt når man svinger seg nedover de grønne dalsidene fra Notodden i Telemark.

Det er slutten av mai og blomstringen er allerede over. Bonden og biene har gjort grunnarbeidet. Nå skal sol og regn komme i passe mengder, så kan 80 prosent av Telemarks frukt snart høstes i akkurat denne kommunen.

Dyrket frem gode tjenester

Grunnleggende ting må være på plass før eplene kan plukkes, også for noe så prosaisk som kommunale helse- og omsorgstjenester. Da samhandlingsreformen kom i 2011 med sykere eldre, og etter hvert kravet om de kommunale akutte døgnsengene, måtte det tenkes nytt.

Så da KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) inngikk erklæringen om «Det store heltidsvalget» i 2013, ble Sauherad med i 2016. Kommunen hadde i mange år hatt høy andel deltidsstillinger.

Jordsmonnet for å dyrke frem gode tjenester må altså på plass først. I dette tilfellet bestemte kommunen at den ønsket økt grunnbemanning, større stillinger og flere heltidsstillinger, og innførte det. Nesten motsatt av hvordan det gjøres i andre kommuner som sliter med både små stillingsbrøker, ubesatte sykepleierstillinger og utstrakt vikarbruk.

    Senere middag ga mer søvn og mindre medisiner

    Bildet viser middagsservering klokka fire
    SEINERE MIDDAG: De ansatte har merket at flere beboere har lagt på seg etter at middagen ble flytta til fire i stedet for halv ett. Fra venstre: Marianne Bjerva, Hanne Margrethe Rugtveit og Lena Golid Aasen.

    Kommunens sykehjem, Sauherad Bygdeheim, ligger på Gvarv. En institusjon for personer med demens og boliger for utviklingshemmede ligger også i kommunen.

    I hagen på sykehjemmet tripper frittgående høner. En beboer sørger for å fôre hønene og plukke egg. Et springvann sildrer blinkende i sola. Beboerne går inn og ut som de vil gjennom store åpne dører fra dagligstua, hvor noen sitter og spiller kort.

    De spiste lunsj halv ett, middagen serveres fire. Før heltidsprosjektet begynte, var den klokka halv ett. Da var det ingen lunsj. Nå spiser de eldre mer.

    – Vi har ikke ført noen vektstatistikk før og etter oppstart, men noen har lagt så mye på seg at vi har vært nødt å kjøpe nye bukser til dem, forteller sykepleier Birte Marten Oswald.

    – Det har blitt mer søvn og mindre medisiner, sier Martin Ytreland, enhetsleder ved sykehjemmet.

    Heltidsprosjektet har satt brukerne mer i midten av kommunens helse- og omsorgstjenester, og flyttingen av middagsserveringen er et eksempel på hva som kan skje da.

    Bildet viser to sykehjemsbeboere som spiser middag
    MIDDAG: Kjøttkakene får godkjentstempel av Bergljot Ekmann (til venstre) og Gudrun Marie Langemyr.

    Fikk lønn under masterstudier

    Et annet eksempel er hvordan kommunen satser på kompetanse. Birte Marten Oswald er en av to sykepleiere i kommunen som får masterlønn. Med 16 års ansiennitet vil det si over 135 000 kroner mer i året enn en vanlig sykepleierlønn med samme ansiennitet. Da Oswald tok masteren i avansert klinisk sykepleie over tre år på deltid, fikk hun permisjon med lønn de ukene hun studerte eller var i praksis, men måtte jobbe helgene i henhold til turnusplanen.

    – Det var tungt med to små barn. Det siste året pendlet jeg med tog til Oslo. Dro fra Bø klokka kvart over fem hver morgen og var ikke hjemme før i sekstiden på kvelden.

    Men hun angrer ikke.

    Kunnskapen kommer godt med både på sykehjemmet og ved de tre sengene for døgnakutt øyeblikkelig hjelp (KAD-senger), som Sauherad har på sykehjemmet sammen med Bø kommune. Dermed kan pasientene være helt nede i 18 år. Det går mest i infeksjon, obstipasjon, væskebehandling og smertebehandling.

    – Handlings- og vurderingskompetansen min har økt. Jeg har fått det kliniske blikket. Når en pasient er tungpustet, tenker jeg «Hva kan jeg gjøre, og hva skal jeg registrere før jeg handler?».

    Bildet viser Birte Marten Oswald som tar EKG på pasient Sverre Teigen
    SPESIALISERT: Sykehjem med KAD-senger krever høy kompetanse fra sykepleierne. Birte Marten Oswald må av og til ta EKG på pasientene, for anledningen illudert av sykehjemsbeboer Sverre Teigen.

    Fra tre til tolv sykepleiere

    – Da jeg begynte her i 2010, var det tre sykepleiere på dag og kveld her. Nå er det tolv, sier Martin Ytreland.

    – Uten at det har gått på bekostning av hjelpepleiere eller helsefagarbeidere?

    – Det har blitt flere av dem også. Dessuten har tre sykepleiere og seks helsefagarbeidere fått høyere stillingsprosent. I dag jobber ingen sykepleiere her under 80 prosent.

    Ved Sauherad Bygdeheim er mange av sykepleierne kommet fra sykehus i regionen. Ryktene går om at det satses på kompetanse i bygda.

    – Her står ingen sykepleierstillinger ubesatt. Seinest i går fikk jeg en telefon fra en sykepleier ved et sykehus som ønsket å jobbe hos oss, sier Ytreland.

    Bildet viser Martin Ytreland som mater høner
    TRIVSEL: Både de ansatte og beboere koser seg i hagen med å hente egg og mate høner. – Mange er oppvokst på gård og liker at vi har høner, sier Martin Ytreland.

    Barnehagebesøk hver onsdag

    I gangen står en elsykkel med vogn foran til beboerne, slik de også har ved Gulset sykehjem i Skien. Over tunet og parkeringsplassen ligger barnehagen med unger som hver onsdag kommer på besøk og synger.

    – De synger navnene og bygger relasjoner. Noen av ungene blir igjen etterpå. De synes det er spennende og kanskje litt skummelt med oksygen i nesa, forteller Ytreland.

    Han mener mye av det faglige de har oppnådd, skyldes at de har satset på ansatte med høy kompetanse.

    – Det har ikke vært noen brems på å søke om kompetansemidler i kommunen.

    Sykehjemmet har ressursgrupper for ulike fagområder hvor alle sykepleierne er med. Noen er altså i demensgruppe, noen i kreft- og andre i for eksempel diabetesgruppe. Når de er på kurs, holder de foredrag for kollegene når de kommer hjem.

    – Da oppfordres de som har fri til å komme, og får registrert det i tidbanken sin.

    Bildet viser pasienter og ansatte på sykkeltur
    SYKKELTURER: El-sykler med vogn foran gjør det mulig å dra på litt lengre turer enn hvis man skal gå. Her har en hel gjeng vært og kikka på et lokalt ølbryggeri.

    Brukte et år på informasjon

    På kommunehuset på Akkerhaugen, en halv mil unna Gvarv, forteller to damer mer om hvordan de har jobbet med heltidsprosjektet.

    – Vi brukte et helt år på informasjon. De ansatte måtte få muligheten til å fordøye endringene som skulle komme. Det handlet også om tankeendringer, sier Mona Slaaen, assisterende rådmann og kommunalsjef for stab/støtte.

    – Det kan bli tøffe tak når man presenterer en turnus med brukeren og heltid i fokus. Før var det mye tilrettelegging per ansatt. Noen synger i kor hver onsdag, andre vil jobbe samme helg som familiemedlemmer, sier Kari Anne Lie, HMS-konsulent og leder for prosjekt heltidskultur.

    De fordelte alle vaktene jevnt. Nå bestemmer behovet for de ulike faggruppene mer enn når folk synger i kor.

    – Vi har fått bra tilbakemeldinger. Veldig få ønsker å gå tilbake til normalvakter, sier Kari Anne Lie.

    Bildet viser Siv Anett Ågedal Lian
    FUNKER: Sykepleier Siv Anett Ågedal Lian sier langvaktene i helgene fungerer bra for henne.

    Lavt sykefravær blant sykepleierne

    – Foreløpig har ikke sykefraværet gått så mye ned som vi kunne håpet. Det lå på 7,8 prosent for hele kommunen i fjor, mens landsgjennomsnittet var på 9,9 prosent, sier Slaaen.

    Ved Sauherad Bygdeheim har gevinsten på sykefraværet vist seg særlig blant sykepleierne. I 2017 lå sykefraværet (både lang- og korttidsfravær) på 5,2 prosent for sykepleierne ved sykehjemmet. Korttidsfraværet lå på 1,8 prosent. Også i år ligger det under 2 prosent.

    Bildet viser Mona Slaaen og Kari Anne Lie
    BRUKER I SENTRUM: Mona Slaaen (til venstre) og Kari Anne Lie har sørget for å sette brukeren i sentrum for kommunens tjenester, fremfor når de ansatte synger i kor.

    Pengene er flyttet på

    – Det høres dyrt ut å øke grunnbemanningen?

    – Vi har ikke fått økt rammene på budsjettet mer enn vanlig prisstigning, sier Ytreland.

    – Det er tjenestene våre som styrer, ikke budsjettet, minner Mona Slaaen på kommunehuset om.

    Midlene har strukket til gjennom å gjøre ting på nye måter:

    Blant annet må de ansatte jobbe langvakter i helgene. De er på tolv timer lørdag og søndag med to innlagte pauser på en halvtime. I tillegg har de enten vanlig kveldsvakt på fredagen eller dagvakt på mandagen. På boliger for psykisk utviklingshemmede er det også langvakter i uka.

    – Vi fikk gjort mye med å velte over på hver fjerde helg i stedet for hver tredje som vi hadde før. Da fikk vi frigjort fire helgestillinger bare her på sykehjemmet. Dessuten har vi nullet ut ekstravaktbudsjettet og minsket sykefraværsbudsjettet. Nå leies det bare inn vikarer hvis flere er syke eller i permisjon eller på kurs, sier Ytreland.

    Kommunen har også omgjort tidligere små vikarstillinger til større såkalte ressursstillinger, slik at en del av stillingsprosenten brukes til å dekke behov ved ulike avdelinger. Da kan man for eksempel ha 60 prosent fast stilling og en avtale om å flytte på seg de resterende 40 prosentene til den avdelingen som har behov. Kravet er at man skal ha hatt opplæring på plassen, og man veksler mellom maks to–tre steder.

    Bildet viser Birte Marten Oswald
    MER RO: – Langvaktene gir mer ro, sier Birte Marten Oswald. Hun tror flere ansatte kunne tenkt seg langvakter i ukedagene også.

    Populære langvakter

    Ifølge både Martin Ytreland og Kari Anne Lie er de ansatte fornøyde med langvakter. De har alltid fri to dager før og to dager etter en helg med langvakter. Og i løpet av en langvakt får de ansatte slappet av to halvtimer på et pauserom med seng.

    – Alle klappet ikke i hendene, men alle prøvde turnusen. 97 prosent er med videre, men et par har hoppa av på grunn av helsemessige årsaker, sier Ytreland.

    – Forskning har vist at skaderisikoen øker fra 8–9-timersvakter og fortsetter å øke jo lenger du jobber. Merket dere noe til det?

    – Nei, vi merket derimot mer ro og tilfredse ansatte. Mindre tidspress er jo også positivt for å forebygge skade.

    – Langvaktene er populære, sier Mona Slaaen og forklarer:

    – Før måtte de kjøre barna på trening eller trå til på annen måte når de kom hjem etter å ha jobbet en hel dag. Men nå slipper de unna fordi de ikke regnes med hjemme den helga de jobber.

    Sykepleier Oswald sier det blir en ekstra ro i helgene nå.

    – Ved vaktskifter opplever vi ofte mye ringing fordi folk blir urolige. Nå er vi i miljøet hele dagen og blir ikke borte på vaktrommet. Det gir beboerne en trygghet. Jeg tror flere ansatte kunne tenkt seg langvakter i ukedagene også.

    – Langvaktene åpner for en annen planlegging. Nå kan man bake og gå på langtur, sier Kari Anne Lie.

    Bildet viser sykepleier Siv Anett Ågedal Lian.
    HVILEROM: Sykepleier Siv Anett Ågedal Lian bruker å lese eller lukke øynene når hun slapper av to halvtimer i løpet av en langvakt på 12 timer.

    Null ekstravaktbudsjett

    Men hva med null i ekstravaktbudsjett? Legger ikke det et ekstra press på de ansatte som ikke vil melde seg syk så ofte de burde, av frykt for belastningen det vil påføre de som er på jobb? Vi spør sykepleier Birte Marten Oswald. Hun synes det går greit.

    – Med økt grunnbemanning har vi planlagt turnus med en på toppen på mange vakter. Når vi har sykmeldinger, går den som skal være på toppen, inn i pleie. Når det blir mange sykmeldinger, blir det likevel leid inn, slik at vår planlagte bemanningsplan følges. Vi går aldri eller sjelden underbemannet, sier hun.

    – Med en ekstra på toppen blir det vel mindre å gjøre. Mange kommunale ledere er redde for at sykepleierne bare skal tvinne tommeltotter da?

    – Det er nok å gjøre. Sykepleieren på toppen blir brukt til sykepleiefaglige oppgaver, for eksempel å legge legemidler i dosett, jobbe med prosedyrer og veiledning eller ta blodprøver og sårstell, slik at de andre på jobb får bedre tid til sine pasienter, sier Oswald.

    Bildet viser Birte Marten Oswald
    PÅ TOPPEN: Den økte grunnbemanningen gjør at turnusen er planlagt med en sykepleier som går på toppen. Denne hjelper til med for eksempel å legge medisiner i dosett, og går inn i pleien ved sykmeldinger, forteller Birte Marten Oswald.

    Slår sammen små stillinger

    – Noe mer som er viktig for å lykkes med en slik omstilling dere har vært gjennom?

    – De ansatte må ha eierskap i prosessen, sier Martin Ytreland på sykehjemmet.

    – Vi hadde allmøter der vi snakket om «Hva vil vi?», i forkant av omorganiseringen. Hos oss har det ikke vært så mye protester mot ny turnus med langvakter som det kanskje har vært andre steder.

    Ytreland tilskriver det den høye kompetansen hos de ansatte.

    – Kompetanse gir mer positivitet mot endringer fordi man lettere ser nytten av endringene. Med mindre kompetanse ser man et mindre bilde, tror han.

    – Kompetanse er ekstremt viktig, særlig når vi har KAD-senger, mener Mona Slaaen og legger til:

    – Å lykkes med heltidssatsing handler mye om hvordan vi utlyser stillinger. Vi har klart å unngå å utlyse 17,6-prosentstillinger. Har vi små stillinger, forsøker vi å slå sammen flere til én større.

    Ferie og banklån

    Hun synes kommunen er på god vei.

    – Hele organisasjonen melder om god utvikling. Noen har kunnet ta ferie for første gang, andre har endelig fått banklån, sier hun, og tenker på dem som før hadde en liten vikarstilling eller rein helgestilling.

    Mona Slaaen kommer til å forsøke å videreføre den nye praksisen når Sauherad kommune i 2020 skal slå seg sammen med Bø.

    – Heltid er viktig, men vi må gå skrittene sammen, sier hun.