Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det

Professor Per Nortvedt publiserte nylig et debattinnlegg hvor han argumenterer for at det han insisterer på å kalle «tvillingabort» er etisk forskjellig fra alminnelig abort (1). Nortvedt sier seg dermed enig i regjeringens nye forslag om nemndbehandling av alle fosterantallsreduksjoner.

Vi har nylig publisert en fagfellevurdert artikkel i «Etikk i Praksis» (2) der vi gjør en etisk sammenlikning av fosterantallsreduksjon og alminnelig abort. Denne kunne naturlig nok ikke Nortvedt kjenne til. Men at hans eneste referanse er et utdatert debattinnlegg som sto på trykk i Dagens Medisin gjør at innlegget krever et tilsvar (3).

Nortvedt velger eksplisitt å benytte begrepet «tvillingabort» ettersom han mener «fosterreduksjon» er dehumaniserende. Ettersom det ikke bare er tale om 2 – til – 1 reduksjoner, men også eksempelvis 4 – til – 3 reduksjoner og 3 – til – 2 reduksjoner, så ville «flerlingabort» vært et mer presist begrep. Men både «tvillingabort» og «flerlingabort» er også upresise all den tid det ikke er tale om abort av tvillinger eller flerlinger. Legeforeningens etiske råd anbefaler «fosterantallsreduksjon», og vi vil holde oss til det her.

Argumentene fører ikke frem

Nortvedt hevder at « … Av medisinske grunner må [fosterantallsreduksjoner] utføres etter uke tolv …». Denne påstanden er feil. Fosterantallsreduksjoner kan utføres mellom svangerskapsuke 9 og 13 (4).

Videre fremmer Nortvedt en empirisk påstand om at « … Det er en risiko for komplikasjoner for det andre barnet ved å abortere det ene. Risikoen varierer fra 6–10 prosent …» Denne empiriske påstanden er feil, og i vår artikkel viser vi til oppdaterte tall. De oppdaterte tallene viser at selv for 2–til–1 reduksjoner er det ingen økning i risikoen for spontanabort hos det gjenlevende fosteret, ifølge Mark I. Evans og David W. Britt (5) og Mark I. Evans og medarbeidere (6, 7).

Videre hevder Nortvedt at fosterantallsreduksjon bør regnes som en selektiv abort og dermed ikke kan være selvbestemt. Begrepet «selektivt» er uheldig terminologi her, ettersom selektiv abort vanligvis betyr at biologiske egenskaper ved fosteret begrunner aborten (2.3c aborter). Å være en tvilling er imidlertid ikke en egenskap ved fosteret. «Tvillinghet» er først og fremst en relasjonell egenskap på linje med det å være et søsken.

Selektive aborter er aborter der individspesifikke biologiske egenskaper er årsaken, som for eksempel sykdom eller andre egenskaper ved fosteret. Dessuten skiller ikke loven mellom selektive og ikke-selektive aborter når det kommer til selvbestemmelse. Ut 12. uke har kvinnen full selvbestemmelse innen de rammer loven stiller opp.

Ikke belegg for sorgargument

Nortvedt argumenterer for at ved fosterantallsreduksjon er det « … antall barn som ikke er akseptabelt å bringe frem, ikke selve det å fullføre svangerskapet.» Det Nortvedt fremmer her er det vi har valgt å kalle et intensjonsargument. Argumentet innebærer at om en kvinne først ønsker å være mor, så må hun godta å få flere barn enn hun i utgangspunktet ønsker seg.

En gravid kvinne som har barn fra før ønsker også å være forelder, men står fritt til å utføre abort hvis hun ikke ønsker flere barn. Vi anser det som diskriminerende å hevde at kvinnens rett til selvbestemmelse avhenger av antall fostre hun er gravid med.

Videre hevder Nortvedt at relasjonen mellom tvillinger er helt spesiell og følgelig er fosterantallsreduksjon galt fordi det forhindrer denne relasjonen. Vår gjennomgang av litteraturen viser imidlertid at det er lite empirisk belegg for et slikt sorgargument. Det finnes ikke hold for at personer som har vært en del av et tvilling- eller flerlingsvangerskap – der ett av fostrene ikke levde til termin – lider nød.

Vi tviler ikke på at «tvillingbåndet» er spesielt, sterkt og viktig for dem som vokser opp sammen, men mange søsken knyttes også sammen av et sterkt relasjonelt bånd. At tvillingbåndet skulle være vesensforskjellig fra alle andre søsken-relasjoner synes imidlertid som en form for «tvillingmystikk», og styrker ikke påstanden om at sorgargumentet skal gjelde mer for fosterantallsreduksjon enn for abort.

Ingen høyere moralsk status

Nortvedt tilføyer at retten til selvbestemmelse ikke kan være absolutt. Det kan han ha rett i. Fosterets moralske status og kvinnens rett til selvbestemmelse veies mot hverandre ved fosterantallsreduksjon som ved abort. Likevel følger det ikke av dette resonnementet at en flerling har en høyere moralsk status enn en enling med samme gestasjonsalder.

Avslutningsvis hevder Nortvedt at fosterets moralske status er gradvis økende gjennom svangerskapet. Denne påstanden høres rimelig ut, og vi finner det da naturlig å tenke at den moralske statusen til enlinger og flerlinger øker utover i svangerskapet på samme vis og i samme takt. Moralsk status er altså ingen selvstendig begrunnelse for at det skulle være noen etisk forskjell mellom abort og fosterantallsreduksjon.

Ingen etisk forskjell

Vi har behandlet alle argumentene Nortvedt fremsetter (og flere til) vesentlig grundigere i artikkelen vår i Etikk i praksis, og likevel kommet frem til konklusjonen at det ikke er noen vesentlig etisk forskjell mellom fosterantallsreduksjon og alminnelig abort.

Vi tar til orientering at Helsedirektoratet, Jordmorforeningen, Norsk gynekologisk forening, Den norske legeforening, Legeforeningens etiske råd, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Juridisk rådgivning for kvinner, Rettspolitisk forening og en rekke andre sentrale faginstanser har levert høringssvar som støtter synet vårt. Vi vil anbefale lesere av Sykepleien som er interessert i dette temaet, å benytte seg av artikler som er grundige og faglig oppdaterte og tenker at enkelte av referansene under danner et godt utgangspunkt.

Referanser

1.    Nortvedt P. Kan tvillingabort forsvares etisk? Sykepleien. 2019;107 (e–76319). Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/04/kan-tvillingabort-forsvares-etisk (Nedlastet 24.04.19).

2.    Dahl SL, Vaksdal RH, Barra M, Gamlund E, Solberg CT. Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenligning. Etikk I praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. 2019. 1–23.

3.    Pedersen R. Om «fosterreduksjon. Dagens Medisin. 2014. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/02/11/om-fosterreduksjon/ (Nedlastet 24.04.19).

4.    Zemet R, Haas J, Bart Y, Barzilay E, Zloto K, Hershenson R, et al. 132: The earlier the better or the later the better: Optimal timing of fetal reduction from twins to singleton. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2018 januar 218:1: 94.

5.    Evans MI, Britt DW. Multifetal Pregnancy Reduction: Evolution of the Ethical Arguments. Semin Reprod Med. 2010; 28(4): 295–302.

6.    Evans M, Andriole S, Britt DW. Fetal Reduction: 25 Years’ Experience. Fetal Diagn Ther. 2014;35(2):69-82.

7. Kristiansen BS, Bredeveien JM. Sabler ned det norske fagmiljøet. Dagsavisen. 2019 april. Tilgjengelig fra:  https://www.dagsavisen.no/innenriks/sabler-ned-det-norske-fagmiljoet-1.1468910 (Nedlastet 24.04.18).