Helsetilsynet sier nei til endringer i abortloven: – Her handler det om prinsipper

Statens helsetilsyn er krystallklar om de foreslåtte endringene i abortloven: Kvinnens rett til selv å bestemme utfallet av et svangerskap før utgangen av 12. uke skal være uendret, det vil si at retten kun bør begrenses av tungtveiende medisinske grunner.

Dette kommer frem i Helsetilsynets høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i abortloven. De ønsker å gi en uttalelse på prinsipielt grunnlag, fordi endringen dreier seg om kvinners rettigheter.

– Unødvendig belastning for kvinnene

De foreslåtte endringene i abortloven vil innebære at begjæring om fosterreduksjon før 12. svangerskapsuke må behandles i nemnd. Det mener Statens helsetilsyn er en unødvendig belastning å påføre kvinner.

Helsetilsynet viser til at abort reiser alvorlige etiske spørsmål, uavhengig av om antallet fostre reduseres eller om svangerskapet avbrytes helt. De vurderer det som at all erfaring tilsier at kvinner i Norge tar et slikt valg med ansvarlighet og etter grundige overveielser.

Tilsynet peker på at det er kvinnen selv som best kan bedømme hvilke forutsetninger hun har for å gjennomføre svangerskapet og for å gi god omsorg til ett eller flere barn.

Ønsker debatt

Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn, har foreløpig ikke fått reaksjoner på standpunktet.

– Men det vi mener, er i tråd med hva vi lenge har stått for og er ikke særegent for oss, det sammenfaller med meningene til mange andre instanser i det norske samfunnet, sier han. 

Han viser til at forslagene til endringer i abortloven også har vakt stort folkelig engasjement.

–  Venter du reaksjoner?

– Vanskelig å svare på. Men jeg håper på debatt. Dette er et tema som fortjener å bli debattert i samfunnet på en god måte.

– Det blir pekt på at fosterreduksjon er et inngrep forbundet med større risiko enn en komplett abort?

– Ja, men her handler det om prinsipper. Vi har en lov og et regelverk som skal ivareta kvinners rett til å bestemme over eget liv. I spørsmål om prinsipper er svaret enten ja eller nei. Jeg synes ikke vi skal fintitrere og si at noen former for abort er greit, og andre ikke. Prinsippet må være at frem til utgangen av tolvte svangerskapsuke er det kvinnen som bestemmer. Det avgjørende må være at hun får god informasjon, slik at hun er i stand til å ta et kvalifisert valg.

Etiske dilemmaer

Helse- og omsorgsdepartementet vektlegger at fosterreduksjon reiser andre etiske dilemmaer og vurderinger enn andre svangerskapsavbrudd. Valget handler ikke om retten til å bestemme om hun skal føde et barn, men hvor mange barn hun skal føde.

Statens helsetilsyn er enig i at fosterreduksjon reiser alvorlige etiske spørsmål, men mener det også gjelder andre svangerskapsavbrudd. Og det at de etiske dilemmaene i noen grad er ulike, ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for at andre enn kvinnen selv skal ta beslutningen.

– Dette er vårt etiske standpunkt, sier Jan Fredrik Andresen:

– Dette valget kan kvinnen ta på egen hånd, og erfaring viser at de er fullt ut i stand til å gjøre det. Abortloven har fungert godt i 40 år.

Statens helsetilsyn mener også at de foreslåtte endringene bryter med likebehandlingsprinsippet, fordi kvinnene som begjærer fosterreduksjon må møte i nemnd, mens de som begjærer at hele svangerskapet skal avbrytes, ikke må det

KrFs kampsak

De foreslåtte endringene i abortloven kom etter at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen. I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil «fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort».

Det er forslagene om lovendringene for å få til dette, som nå har vært på høring. Høringsfrist var 2. april.

Spørsmålet om fosterreduksjon har blitt aktuelt fordi den medisinske utviklingen har gjort det mulig å redusere antallet fostre, altså å abortere ett og la det andre (eller flere) leve.

Justisdepartementet kom i en tolkningsuttalelse fra 2016 frem til at fosterreduksjon før utgangen av 12. svangerskapsuke er kvinnens valg, med mindre tungtveiende medisinske grunner taler imot. Med de foreslåtte endringene vil altså denne tolkningen ikke lenger gjelde.