Er min sykepleier­kompetanse verdt bare 32 kroner?

Bildet viser en haug med norske kronestykker
SMÅPENGER: Mine 20 yrkesaktive år, diverse kurs, et år på hjelpepleierutdannelsen og tre år på høyskole blir verdsatt til 32 kroner, skriver kronikkforfatteren.

Det er svært urimelig at sykepleierens kunnskap, kompetanse og erfaringer ikke verdsettes mer, skriver Tanja Vatnås.

Min bror har i hele sitt yrkesliv jobbet som selger, for det meste innen hi-fi. Det er flere år siden jeg begynte å motivere ham til å bytte jobb. Jeg så en del egenskaper hos ham som jeg visste ville gjøre ham til en det ville være godt å møte som pasient. Psykiatrien ble fremsnakket gang på gang, og han ble mer og mer moden for tanken. Jeg ble ikke lite stolt da han kunne fortelle at gamlejobben var sagt opp. Han skulle begynne som assistent på en psykiatrisk akuttavdeling, med mål om å bli helsefagarbeider.

Da han kom på besøk i går, kunne han entusiastisk fortelle om de første vaktene. Det hadde vært positive møter med nye kolleger og en pasientgruppe han kunne lite om fra før. Han ivret etter tips til nyttig lesestoff, nå var han i gang.

9 kroner mindre enn assistenten

Vi begynte selvfølgelig å snakke om lønn. Han kunne fortelle at han fikk en timelønn på 217 kroner pluss tillegg, noe han var veldig fornøyd med. Da jeg kom på nattevakt, måtte jeg selvfølgelig sjekke min egen lønn. Den var på 249 kroner timen.

I hele mitt yrkesliv har jeg jobbet i ulike deler av helsevesenet, først som assistent, senere som hjelpepleier og nå som sykepleier. I 20 år har jeg bygd opp kunnskap, kompetanse og erfaringer. Disse 20 yrkesaktive årene, diverse kurs, et år på hjelpepleierutdannelsen og tre år på høyskole blir altså verdsatt til 32 kroner.

Det er jo bare å innrømme at jeg ble ganske skuffet. OK, jeg ble litt sint. Dette ble selvfølgelig et samtaletema etter vaktskiftet. Det var flere av mine kolleger som ble overrasket over hvor liten forskjell det faktisk var fra ufaglært til universitet- eller høyskoleutdannede med en bachelorgrad. Diskusjonen gikk, og urimeligheten ble bare mer og mer tydelig for meg.

En ung mannlig sykepleierkollega, la oss kalle ham Fredrik, kunne fortelle at hans lønn var 208 kroner per time. Fredrik er en dyktig sykepleier, han bruker av fritiden sin for å øke sin kompetanse, han går team- og ansvarsvakter, han veileder og har det faglige ansvaret for assistenten og helsefagarbeideren, han går med studenter, samtidig som han har det sykepleiefaglige ansvaret for rundt 15 medisinske pasienter. Han er verdsatt til 9 kroner mindre enn assistenten som også var på jobb.

Mangelvare

La det være helt klart: Jeg synes ikke det er urimelig at assistenter med 20 års ansiennitet opparbeidet i alt fra salg til servering tjener 217 kroner i timen. Det jeg synes er svært urimelig, er at sykepleierens særegne kompetanse ikke verdsettes mer.

Allerede i dag er sykepleiere en mangelvare, og ifølge beregninger for fremtiden vil denne mangelen bare øke opp til et kritisk nivå rundt år 2030.

Fredrik valgte å bli sykepleier og blir verdsatt med 208 kroner i timen. Hadde Fredrik derimot valgt å bli elektriker, ville han bli verdsatt med en minste garantilønn på 210 kroner i timen. Dette er vel ikke annet en urimelig?

NSF må på banen og bli tøffere i forhandlingene, for hvordan skal vi motivere unge til å gå inn i sykepleien med disse urettferdighetene? Og ikke minst: Hvordan skal vi klare å holde sykepleieren ved sengen når vår kompetanse avspises med smuler?

Les også: