fbpx «En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre» Hopp til hovedinnhold

Påskeserie: Astrids brev fra sykepleierstudiet i 1962 – del 4 «En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»

Bildet viser collage med gamle bilder og brev.
KJØKKENET: På kjøkkenet ble moderne maskiner tatt i bruk for effektivt å produsere mat til alle pasientene. Bildet til høyre er fra administrasjonen. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum/Creative Commons og ukjent fotograf, Universitetets foto- og videotjeneste, Rikshospitalet

Astrid har fått innblikk i en verden av moderne maskiner og effektivitet – på hovedkjøkkenet – og er dypt imponert. Senere på våren får hun herrebesøk.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Brevene fra Astrid

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene. Sykepleien har fått tilgang til syv av brevene og vil publisere ett hver dag i påskeuken.

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark, der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene.

Sykepleien har av Astrids datter Ingunn Helene Kristensen fått tilgang til brevene og vil publisere dem daglig i påskeuken.

Les mer om Astrids bakgrunn nederst i saken

Oslo, 8-1-63

Kjære mor!

Gratulerer med dagen! Jeg fikk helt panikk i dag da jeg fikk se at det allerede var den 8. januar. Jammen bra dere sendte meg den kalenderen, for her er det helt umulig å følge med på tida! Allerede den 30. januar skal vi ha eksamen i anatomi, fysiologi og kjemi (slått sammen til ett fag – panikk!).

…..

Nå har jeg nettopp sittet og skrevet rapport fra hovedkjøkkenet, hvor søster Gerd og jeg har vært i to dager. Der nede var det mye rart å se kan, du tro. Det fantes masse arbeidsbesparende maskiner der nede, og arbeidet var i det hele tatt svært organisert.

På smørekjøkkenet blir det tilberedt opp til 10 000 brødskiver om dagen. Her er det maskiner som skjærer brødet og smører skivene samtidig. En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre, og øyeblikkelig er den forvandlet til hundrevis av lekre osteskiver.

Det er jo litt av et arbeid å tilberede brødskivene når en tenker på all diettmaten – diabetes, vegetar, ulcus, glutenfri osv. Inne på kokekjøkkenet tar grytene 300–400 liter. Alle er svingbare og lette å håndtere.

Nå skal jeg øve meg litt til assistanse under legevisitten.

På stekekjøkkenet er det de kjempemessige stekepannene med lokk som dominerer. Her er det også 24 stekeovner som går på hjul. Da vi var der drev jentene og lagde medisterkaker. Den raskeste lagde 100 kaker i minuttet! Potetene blir dampkokt i noen kjempemessige skap som likner kjøleskap. Ellers så er det potetskrelleri og spesialrom for kjøtt og fisk. Maskinene gjør nesten alt arbeidet.

Alle matvognene som står langs den ene langveggen av kjøkkenet, blir koplet til hverandre og kjørt som et langt tog i de underjordiske gangene. De er elektrisk oppvarmet og blir dratt av en liten bil.

Nå skal jeg øve meg litt til assistanse under legevisitten.

Ha det riktig bra – og til lykke med dagen. Hils alle.

Søster Astrid

 

Søndag 17-3-63

Hei mor og far!

I dag er det søndag, og det var meningen at vi skulle ta oss en tur opp i Holmenkollen, men vi våknet ikke før halv 2: Skal si det var trafikkaos nede på Karl Johan etter at rennet var slutt (Holmenkollrennet).

Sist mandag var vi på Den Norske Opera og så Hoffmanns eventyr. Det var et lett forståelig stykke, og kostymene og kulissene var helt kjempeflotte. Det var en skoleforestilling, så nesten hele klassen vår var der. 

Vi serverte besk kaffe og hardt brød med HaPå.

…..

Sist tirsdag (vi hadde nettopp hatt gym og jeg sto i dusjen) kom Marit og brølte at vi hadde fått besøk. Jeg fôr ut av dusjen, seilte 5–6 meter på baken bortover korridoren, kikket så vidt inn på rommet før jeg satte kursen for vaskerommet, og rullet opp håret med lynets hastighet. Det var Karl og Trond (beilere) som hadde kommet. De kom fra Herøya med salpeter. Vi serverte besk kaffe og hardt brød med HaPå. Karl hadde kjøp med pølser og kake til oss. De dro igjen ved 23-tiden – da tittet det nysgjerrige neser ut gjennom alle dørene bortover hele korridoren.

I morgen begynner vi på siste uka i blokk, så skal vi ut i praktisk turnus igjen. Som dere vet så skal Marit opp til Gaustad og jeg til Solvang (ved Teisen). Har lært veldig mye i denne blokken da vi har hatt alle tiders doktorer til å undervise. Noen har også hatt med seg pasienter og demonstrert ulike sykdommer.

Forleden dag hendte det noe litt utenom det vanlige her. Det lød et forferdelig brak og hele huset ristet. Etter diverse undersøkelser viste det seg at heisen hadde gått i full fart rett opp i taket i 13. etasje. Det var ei jente med, og hun ble så redd at hun nesten fikk sjokk.

I morgen skal jeg og Marit på kino på Gimle og se «Villanden». Ei gammel venninne av Marit skal også være med.

Hilsen Astrid

Her er de øvrige brevene, i rekkefølge:

«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»

«Den formalinlukta forfølger meg alle steder»

«Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen»

 «Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»

«Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»

Endelig ferdig sykepleier!

Astrids bakgrunn
  • Astrid ble født 26. mars 1944.
  • På en stor gård utenfor Hamar vokste hun opp i trygge omgivelser sammen to tvillingbrødre, Sigmund og Jon, og en eldre søster, Gunni. Det var mye folk, liv og røre på gården.
  • Astrids oppvekst ble sterkt preget av etterkrigstidens nytenkning. Hun opplevde at driften på gården ble effektivisert, og ikke minst ble hun preget av en svært samfunnsengasjert og politisk aktiv mor.
  • Å ta en utdannelse ble mer vanlig, også for kvinner.
  • Høsten 1962 reiste den da 18 år gamle Astrid, sammen med venninnen Marit, til Oslo for å starte på Statens sykepleieskole i Bjerregaards gate 21.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.