«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»
Astrid Narmo var på plass da Statens sykepleieskole satte i gang utdanningen i 1962. I det første brevet hjem forteller hun om hektiske uker for de ferske sykepleierelevene.
Les mer om Astrids bakgrunn nederst i saken.
Oslo, 24-9-62
Kjære mor og far!
Merkelig nok så kom vi oss velberget opp til hybelen fra Østbanen selv om vi dro med oss tunge bager hvor det stakk opp både potteplanter og kleshengere. Selvfølgelig måtte det sprutregne også. Den folkevandringen på Karl Johan er til å bli skjeløyd av, da en må glane på alle som går forbi!
…..
Vi har veldig mye å gjøre om dagen. Det er nesten umulig å rekke alt. På tre uker har vi gjennomgått psykologi, anatomi og fysiologi, mikrobiologi, elementær etikk, mentalhygiene, kjemi, medikamentlære veiledning i sjelesorg, sykepleiens historie i Norge, alminnelig sykepleie og litt spedbarnsstell (pust-pes-stønn). Snart skal vi begynne med mer spesialisering av bestemte sykdommer.
I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine! De er i grunnen ganske originale, jeg har ikke sett noen andre elever nede på Rikshospitalet som har akkurat sånne uniformer. Grunnen til at vi fikk uniformene i dag var at vi var innbudt til festmøte i Universitetets aula i anledningen Norsk Sykepleierforbunds 50-års jubileum. Her var samlet sykepleiere og autoriteter fra alle landets kanter. Foruten en masse taler spilte Norsk Operas orkester. I grunnen var det veldig interessant, men litt av et mareritt før vi kom oss av gårde, da styrer Aud skulle betrakte hver og en av oss, for å se om vi var verdige til å representere Statens sykepleieskole. Med et kritisk blikk så hun etter at drakten satt ordentlig, at strømpene var hele, skoene pene, håret i orden osv.
Søndag var Gerd, Eva, Marit og jeg oppe i Nordmarka. Vi tok undergrunnen til Voksenkollen, og derfra hadde vi en fin tur innover til Nordmarka kapellet, hvor vi spiste medbrakt niste fra Riksen. Nedover igjen gikk vi til Frognersetra og tok trikken derfra. Den trikken var til å få mareritt av. Jeg fikk en ubehagelig følelse om hvordan det føles å være sardin i boks.
Nå maser Marit om å legge armbandasje på meg. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan jeg blir seende ut. Sist gang hun prøvde seg bandt hun så stramt at blodomløpet nesten stoppet. Den jenta er til å bli gal av!
Hils alle inngrodde gamle vangssokninger!
Søster Astrid
NB! Skal hilse så mye fra Marit og takke for lånet av togpengene. Jeg har tatt meg den frekkhet og overta dem.
Her er de øvrige brevene, i rekkefølge:
«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»
«Den formalinlukta forfølger meg alle steder»
«Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen»
«En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»
«Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»
«Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»
0 Kommentarer