Ingunn Helene Kristensen
Frilansjournalist og Astrids eldste datterInnlegg av frilansjournalist og Astrids eldste datter:
Endelig ferdig sykepleier!
Studiet går mot slutten, og det er helsearbeid med barn og unge som står på planen det siste halvåret, noe Astrid trives godt med.
«Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»
I to brev fra høsten 1964 forteller Astrid fra øyeavdelingen og lungeavdelingen. Høydepunktet var skjermbildefotografering av sjømenn på helserådet.
«Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»
Astrid forsover seg og «hiker» til Gaustad, der hun er i psykiatripraksis. I vårsemesteret går turen til nevrologen. På fritiden blir det biltur med gutter, opplagt etter en tablett amfetamin.
«En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»
Astrid har fått innblikk i en verden av moderne maskiner og effektivitet – på hovedkjøkkenet – og er dypt imponert. Senere på våren får hun herrebesøk.
«Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen.»
Før jul i 1962 fryser Astrid på den kalde hybelen. Og har med skrekkblandet fryd kommet gjennom første uke på avdeling.
«Den formalinlukta forfølger meg alle steder»
Om Astrids første møte med et lik, og en middag som endte i en do.
«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»
Astrid Narmo var på plass da Statens sykepleieskole satte i gang utdanningen i 1962. I det første brevet hjem forteller hun om hektiske uker for de ferske sykepleierelevene.