fbpx Hvorfor jobber sykepleiere mer deltid enn politifolk? Hopp til hovedinnhold

Hvorfor jobber sykepleiere mer deltid enn politifolk?

Bildet viser en sykepleier som hjelper en eldre mann med å sette seg opp i sengen
DELTID: Politiet har en tilsvarende vaktbelastning, likevel jobber de aller fleste heltid. Skyldes forskjellene i deltidsarbeid at sykepleiere i utgangspunktet er mer orientert mot deltid? Foto: Simon Bergström / Mostphotos

Kvinner som søker seg til sykepleieryrket, er mer innstilt på å jobbe deltid enn kvinner som begynner på Politihøgskolen. Forskjellene mellom sykepleierstudenter og politistudenter kan tyde på at holdningen til deltidsarbeid påvirker utdanningsvalget, skriver Bente Abrahamsen og Silje Bringsrud Fekjær.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Sykepleiere og politi befinner seg på hver sin ytterkant når det gjelder bruk av deltid. Mens nesten halvparten (45 prosent) av sykepleierne jobber deltid, gjelder det bare 3 prosent i politiet ( 1, 2).

Samtidig har sykepleier- og politiyrkene flere likheter. Begge er turnusyrker, hvor det er behov for bemanning til alle døgnets tider. For sykepleierne har turnusarbeid vært en av hovedbegrunnelsene for å velge deltid, ofte fordi det er vanskelig å kombinere med familieliv ( 3).

Mens nesten halvparten av sykepleierne jobber deltid, gjelder det bare 3 prosent i politiet.

Politiet har en tilsvarende vaktbelastning; likevel jobber de aller fleste heltid. Skyldes forskjellene i deltidsarbeid at sykepleiere i utgangspunktet er mer orientert mot deltid enn politifolk?

Undersøkelse

For å finne ut av dette gjennomførte vi en spørreskjemaundersøkelse da studentene begynte på studiet og i det siste semesteret av utdanningen (2015; se figur 1). Vi valgte å konsentrere oss om kvinnene, da menns deltidsarbeid ser ut til å ha andre forklaringer og følge andre mønstre enn kvinners ( 3).

Vår studie omfatter 442 sykepleierstudenter og 219 politistudenter. Rundt 80 prosent av politistudentene og 57 prosent av sykepleierstudentene som fikk undersøkelsen, valgte å svare, en relativt god svarprosent sammenliknet med andre undersøkelser (se ( 4) for detaljer).

Figur 1 Utvikling i deltidsorientering og deltidsforventning hos kvinnelige sykepleier- og politistudenter

Vi spurte studentene ved begge utdanningene i hvilken grad muligheten for deltid var viktig da de valgte utdanning, altså om de var orientert mot deltid, og hvor sannsynlig det var at de jobbet deltid om ti år, altså om de hadde en forventning om å jobbe deltid.

Allerede ved studiestart ser vi at sykepleierstudentene er mer orientert mot å jobbe deltid enn politistudentene, og mønsteret er det samme når vi spør dem det siste semesteret på sykepleierutdanningen. På en skala fra 0 til 4, der 4 er «svært viktig», vurderer de kvinnelige sykepleierstudentene deltidsmulighetene til 2,3, mens tilsvarende tall for politistudentene er 1,5.

Allerede ved studiestart ser vi at sykepleierstudentene er mer orientert mot å jobbe deltid.

Vi ser også at politistudentene i mindre grad enn sykepleierstudentene forventer at de kommer til å jobbe deltid om ti år. Men det er verdt å merke seg at selv om sykepleierstudentene er mer orientert mot deltidsarbeid enn kvinnelige politistudenter, er flertallet av sykepleierne ikke så opptatt av deltidsarbeid.

Når formes holdningene?

Våre resultater tyder på at kvinners holdninger til deltidsarbeid i hovedsak formes før studentene begynner på studiet. Klare forskjeller mellom sykepleierstudenter og politistudenter ved studiestart kan tyde på at kvinners holdning til deltidsarbeid påvirker utdanningsvalget.

Det har lenge vært spekulert i om yrker med gode muligheter for deltidsarbeid særlig tiltrekker seg personer som ønsker å arbeide deltid. Denne studien kan tolkes i den retning. Tidlig etablering av arbeidstidspreferanser og de klare forskjellene i deltidsorientering mellom politistudenter og sykepleierstudenter støtter opp om at valg av utdanning og yrke er første steg på veien til å realisere egne interesser ( 5).

Kvinners holdninger til deltidsarbeid formes før studentene begynner på studiet.

Vi kan derfor ikke se bort fra at deltidsorienterte kvinner i større grad rekrutteres til sykepleieryrket enn til politiyrket. En studie hvor kvinnelige sykepleierstudenter sammenliknes med kvinner i mannsdominerte studieprogrammer, støtter opp om en slik antakelse ( 6).

Samtidig skal vi huske på at vår studie også finner mange som i utgangspunktet er lite interessert i å jobbe deltid blant dem som velger å bli sykepleiere i dag.

Yrkesstrukturelle trekk

Yrkesforskjeller i kvinners deltidsarbeid forklares ofte med strukturelle forhold som kjønnssammensetning, stillingsstruktur og arbeidstidskultur. Ut fra slike forklaringer vil man for eksempel legge vekt på at den høye kvinneandelen i sykepleie fører til mye deltid i yrket, eller at det er en kultur for deltidsarbeid innen sykepleieyrket.

Denne studien gir oss ikke nok informasjon til å konkludere om hvor viktig yrkesstrukturelle trekk er for ønsket om deltid. Vi legger imidlertid merke til at erfaringene fra praksis med turnus, og dermed arbeid i helger, kveld og natt, i liten grad ser ut til å endre interessen for deltidsarbeid i studieperioden.

Når studentenes holdninger til deltid i liten grad påvirkes av å ha vært ute i praksis og prøvd turnuslivet, tyder det på at erfaring med turnusarbeid ikke kan forklare interesse for deltidsarbeid generelt.

Sosialisering i utdanningsperioden

Resultatene indikerer at utdanningens rolle i sosialisering av fremtidige profesjonsutøvere ikke er like viktig som den klassiske profesjonslitteraturen hevder ( 7); studentenes interesse for deltidsarbeid endres lite i løpet av utdanningen.

Mye tyder på at studiets betydning for utvikling av arbeidstidspreferanser er begrenset: Forskjellene mellom politi- og sykepleierstudenter er der allerede når de begynner på studiet. Likevel kan en mulig forklaring på sykepleierstudentenes noe økte interesse for deltidsarbeid i studietiden være at de arbeider sammen med mange deltidsarbeidende sykepleiere i praksisperiodene.

I politiet er det en heltidskultur, hvor relativt få politifolk arbeider deltid.

Dette kan antas å ha en viss smitteeffekt, som kan forsterkes av en deltidskultur og gode muligheter for deltidsarbeid. Sykepleierstudenter kan dermed bli noe mer positive til deltidsarbeid enn de var da de begynte på studiet.

Politistudentene møter en annen virkelighet i sin praksisperiode. I politiet er det en heltidskultur, hvor relativt få politifolk arbeider deltid. Dette kan bidra til at politistudentenes holdning til deltidsarbeid er stabil gjennom studietiden.

Familie og barn

En alternativ forklaring på de ulike holdningene til deltidsarbeid for de to utdanningsgruppene kan være at sykepleierstudenter i større grad enn politistudentene har etablert egen familie før studiestart, eller har planer om dette i løpet av studietiden. Både denne og tidligere studier viser at det å ha omsorgsansvar for egne barn gir økt interesse for deltidsarbeid ( 8).

Omsorgsansvar for egne barn gir økt interesse for deltidsarbeid.

Men 87 prosent av sykepleierstudentene i vår undersøkelse har ikke barn, og det er klare forskjeller i deltidsorientering mellom sykepleier- og politistudenter også når vi tar hensyn til om de har barn eller ikke. Barn kan altså ikke være hele forklaringen på ulik deltidsorientering i de to gruppene, selv om vi fremdeles ikke kan utelukke betydningen av ulike planer om barn i fremtiden.

Konklusjon

Vår studie tyder på at noe av årsaken til at sykepleiere oftere jobber deltid enn politifolk, er at mange sykepleiere er innstilt på deltidsarbeid allerede når de begynner på studiet. Den utbredte deltidsbruken i sykepleieyrket kan dermed sees i sammenheng med hvem som rekrutteres til yrket.

Samtidig skal vi huske på at mange av dagens sykepleierstudenter er lite interessert i å jobbe deltid, og at interessen for deltidsarbeid er klart lavere blant sykepleiere som utdannes i dag, enn det var tidligere. Hvorvidt deltid vil være like utbredt i sykepleieyrket når yngre generasjoner tar over, er derfor for tidlig å si.

Referanser

1. Nergaard K. Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte. Oslo: Fafo; 2010. Fafo-notat 2010:17.

2. POD. Politiets årsrapport 2015. Oslo: Politidirektoratet; 2016.

3. Egeland C, Drange I. Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? Oslo: AFI; 2014. AFI-rapport 4/2014.

4. Abrahamsen B, Fekjær SB. Dedikasjon og deltidsønsker blant politi og sykepleierstudenter. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2017;58(4).

5. Dæhlen M. Seleksjon og tilpasning: jobbverdier i studietid og yrkesliv. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet; 2008.

6. Abrahamsen B. Deltidsarbeid på retur? En sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet i 1977, 1992 og 2003. Søkelys på arbeidslivet. 2010;27(01–02):5–18.

7. Freidson E. Professionalism, the third logic. Cambridge: Polity Press; 2001.

8. Abrahamsen B. Forskjeller i kvinners arbeidstid – et spørsmål om preferanser? Sosiologisk tidsskrift. 2009;17:311–22.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.