fbpx Kall det gjerne et velferdsran Hopp til hovedinnhold

Trygdeoppgjøret 2015: Kall det gjerne et velferdsran

TRYGDEOPPGJØRET: Pensjonen er blitt magrere og magrere siden pensjonsforliket ble inngått i 2007. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Årets trygdeoppgjør avslører at pensjonsforliket fra 2007 er kvinnefiendtlig. De med lave og middels pensjoner rammes hardest.

I 2005 beskriver daværende Frp-nestleder Siv Jensen pensjonsreformen som et lovfestet ran av framtidige pensjonister. I dag – ti år senere - kan jeg si meg enig med henne.

Stortingsmelding nr. 5 (2006/2007) – «Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygd» trådte kraft i 2010. For meg og flere med meg, vil jeg tro, har pensjonsforliket framstått som en svært uheldig reform. 

Da pensjonsreformen ble utformet og lagt fram for Stortinget, baserte den seg på forlik mellom partiene. Den gang i 2007 var det de rødgrønne som styrte, SV hadde statssekretæren i Finansdepartementet og finansministeren.

I dag er det arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) som har ansvaret for å følge opp forliket. I 2007 var Frp det eneste partiet på Stortinget som stilte seg utenfor pensjonsforliket, men motstanden forsvant allerede før han inntok kontoret i statsrådsfløyen. Da mente han ikke lenger at pensjonsforliket er et velferdsran.

«Nå forholder jeg meg til regjeringens vedtatte politikk. Og vi har forpliktet oss til å følge opp pensjonsforliket,» sier Eriksson i dag.

Skatteskjerpelse

Med vedtaket i 2007 fikk vanlige pensjonister med opparbeidede pensjoner mellom 300 000 – 350 000 kroner en skatteskjerpelse på 4 000 kroner eller mer. Gjennomsnittspensjonen for industriarbeidere var på 304 000 kroner. Innslagspunktet før økt skatt var satt for lavt. Skatteskjerpelsen skjedd ved å innføre en toppskatt på pensjoner, men med lavere innslagspunkt enn for lønnsinntekter.

I tillegg skulle pensjonene aldersjustertes. Det vil si at er du født i 1944 og senere må du jobbe lenger, og alle må betale høyere skatter og trygdeavgifter. Den skulle følge lønns- og prisutviklingen, men reguleres ned med 0,75 prosent.

Ap var sterkt framme med å fremheve at de hadde vedtatt en sterk økning av pensjonene til minstepensjonisten. Det de imidlertid ikke fortalte var at den ble betalt av alle de andre pensjonistene ved økt trygdeavgift. Tidligere har fellesskapsutgifter vært dekt over statsbudsjettet. Et nytt fordelingsprinsipp ble med dette innført, men bare for pensjonister.

Trygdeavgiften steg under den rødgrønne regjering fra 3 prosent til 4,7 prosent, og nå til 5,1 prosent under den blåblå regjeringen.

Mediene rettferdiggjorde pensjonsforliket. Til stadighet ble sydenpensjonister som levde i sus og dus trukket frem. De hadde altfor gode pensjoner.

Mange i arbeidslivet så det også som rettferdig. Når de ble pensjonister måtte de jobbe to til tre år lenger enn det vi gjorde for å opparbeide seg samme pensjon. Det er feil sammenligning da vi hadde helt andre arbeidstids- og velferdsordninger den gang enn nå. Utdanningstiden var lenger med de arbeidstidsordninger og ferieordninger, enn hva den er i dag. 

Min sykepleierutdanning sammenlignet med den som var i 1987, tilsvarer ett år lenger i tid.

Lettvint regnestykke?

Aftenposten 22.5.2015 fører videre sin tendensiøse betraktning om pensjoner. De mener at det ikke er noen grunn til at prinsippet om levestandarden ikke skal øke like raskt når vi er pensjonister som vi er i arbeidslivet. De mener det ikke er noen stor sak og påpeker at folketrygdens andel av BNP ville kunne fordobles mot 2050, og vært enda større uten pensjonsreformen. Lettvint regnestykke?

Folketrygdens finansiering dekkes av tre kilder, arbeidsgiveravgift, arbeidstakeravgift, herunder trygdeavgift fra pensjonister og statstilskudd. Fra 2003 til 2013 økte utgiftene til folketrygden med formidable 143 milliarder kroner. Av det dekket arbeidsgivere 75 milliarder, arbeidstakere/pensjonister 50 milliarder, mens statens utgifter bare økte med 18 milliarder. Med de høye lønningene det er i dag, blir det relativt mindre for staten å betale. Ingen grunn til bekymring. Det er arbeidsgivere og arbeidstakere/pensjonister som bærer det aller meste av pensjonsutgiftene.

Kvinnefiendtlig

Spørsmålet om pensjonsforliket er kvinnefiendtlig, stiller jeg ut i fra at det er mange deltidsarbeidende sykepleiere fra det gamle pensjonssystemet som i årene framover går over i pensjon. Underreguleringer, ikke oppnådd likelønn, lavtlønnet, levealder justering og deltid gjør de derfor til tapere i pensjonssystemet. 

I hele min yrkestid (44 år) trodde jeg at jeg hadde inngått en langsiktig pensjonskontrakt med det offentlige. Det viste seg ikke å være tilfelle.

På 70-tallet kom kvinnene mer og mer ut i arbeid, men ofte kombinert med husmorarbeid og deltidsjobb til barna var store. Nå er de blitt pensjonister og ses på som en stor pensjonsutgift og glemt er deres bidrag med å gi landet en bedre økonomi, vekst og velferd.

Redusert grunnpensjon

I forliket i 2007 ble ikke reduksjonen av grunnbeløpet for gifte og samboende tatt bort. Reduksjonen er på 15 prosent.

Argumentet er, i dag som tidligere, sosialt begrunnet med at det er billigere å være to i en husholdning enn en. Merkelig at det dukker opp først når du er blitt pensjonist, og ikke så lenge du er lønnstaker. 

Det er helt uhørt at den begrunnelsen også brukes av dagens stortingspolitikere.

Likelønnstapet gjennom hele vår arbeidstid for oss kvinner, er også utslagsgivende for pensjonen, og er rundt 15 prosent.

Jeg mener stortingspolitikerne ikke helt visste hva de var med å vedta i pensjonsforliket. De hadde uansett garantert gode pensjoner og en karriere som oftest strakk seg over de 12 årene de trenger for å opparbeide seg full pensjon.

Derfor lot de seg styre av økonomene i Finansdepartementet. 

Kort oppsummert

  • Pensjonsreformen er kvinnefiendtlig.
  • Gjennom pensjonsforliket har Stortinget forpliktet regjeringen til å gjennomføre pensjonsoppgjørene på den måten som er vedtatt. 
  • I dette trygdeoppgjøret avsløres det at det ikke ble tatt høyde for lav lønnsvekst i forliket. Ingen av partiene trodde det ville skje.
  • Pensjonsreformen legger opp til at størrelsen på pensjonen skal følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet – minus 0,75 prosentpoeng. Denne underreguleringen gjør at kjøpekraften blir negativ i år med svært moderate lønnsoppgjør.
  • Pensjonistforbundet og Landslaget for offentlige pensjonister (Lop) godtar ikke det og har derfor nektet å undertegne protokollen for årets trygdeoppgjør. De hevder arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snyter pensjonistene ved å gi dem negativ kjøpekraftsutvikling i forhold til i fjor.
  • Unio mener regjeringen snyter alderspensjonistene for 1 700 kroner i årets trygdeoppgjør. Hvorfor skrev Unio under på denne protokollen, når de er uenige?

Nå sier mange partier at de vil fremme et forslag om en regelendring som sikrer at veksten i pensjonene ikke kan bli lavere enn prisveksten. Samtidig vil de også foreslå en ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett. Skal vi tro på det?

For oss sykepleiere er det viktig at pensjonsforliket i fremtiden ikke fortsetter å spise av vår opptjente pensjon.

I år ser det ut til å være null problem å dra 276 millioner kroner opp av en hatt for å rette opp denne urettferdighet.

Denne urett vil vi ikke oppleve en gang til.

Pensjonsforliket må oppdateres og endres.

I hele min yrkestid (44 år) trodde jeg at jeg hadde inngått en langsiktig pensjonskontrakt med det offentlige. Det viste seg ikke å være tilfelle.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.