Sykepleien med fra starten

Pionerene som grunnla Norsk Sykepleierskeforbund i 1912 var moderne og offensive. De skjønte tidlig hvor viktig der var med å få et eget blad.

«Samtidig med at N.S.F. blev stiftet, blev det av formanden frk. Bergljot Larsson fremsat forslag om at forbundet snarest maatte faa sin egen avis. – Forslaget vandt som rimelig var meget bifald, for hvem av oss ønsket ikke det, vi var jo alle enige om, at vi intet virksommere middel kunde finne til at gjøre N.S.F. kjendt saa vel indad os søstre mellom som utad til hjelp for at vinde publikums opmerksomhet og sympati. (…) Som nævnt var vi alle begjærlige efter at faa vort eget blad, men vi blev staaende ved det store men: «økonomien» – det er jo ikke smaatteri at starte et blad!». (Referat fra Bladkomiteen i september 1913.)

Bergenssøstrene med frk. Struve i spissen visste råd. De fikk overbevist dr. Dethloff, redaktør av Medicinsk Revue, til å trykke Sykepleien som tillegg i Medicinsk Revue november 1912. Årsabonnementet var 1,00 krone, og bladet ble redigert av forbundets første «formand», søster Bergljot Larsson.

Samtidig fortsatte arbeidet med å utgi Sykepleien som eget blad. En komite ble satt ned, og i juli 1913 utkom Sykepleien som selvstendig blad i et opplag på 1 000. Og bladet ble godt mottatt ifølge Bladkomiteens referat fra september 1913:

«Sykepleien er blitt den store og gode «budbærer», vi haapet på. Og vi haaper at abonnenternes tal stadig vil øke sterkt, og det vil de ogsaa ganske sikkert gjøre, om dere alle er like flinke til at hjælpe til, som dere hittil har været. Altsaa arbeid for Sykepleiens utbredelse, det lønner seg.»

Og de lykkes. I et leserbrev skriver en søster i Nordland følgende i utgaven datert august 1915:

«For hvert aar som gaar blir jeg mer og mer gla i Sykepleien og tror at den bringer søstrene nærmere hinanden. (…) Jeg for min del glæder mig nu til hver gang bladet vort kommer, da den alltid bringer noget nyt og lærerikt med sig og jeg vil inderlig haabe at den maa komme til at fortsætte i samme spor som den har gjort i 2 1/2 aar.»

Om regnskapet første året står følgende «Det tilføies at vi for nærværende skylder hr. Kølbel for trykking for 2 maaneder – kr 116. Men vi har et nogenlunde tilsvarende beløp til gode for utestaaende annoncer».

I Sykepleiens spalter har mye vært likt de siste 100 år. I et referat fra den stiftende generalforsamling gjengitt i første nummer datert november 1912 var kampsakene klare: Bedre lønn, bedre utdanning, bedre rekruttering og kontroll med formidling og autorisasjon av arbeidskraft.

Fagutvikling har vært et gjennomgangstema i Sykepleien. Allerede i nummer 3 datert januar 2013 utlyste redaksjonen en konkurranse om den beste kliniske fagartikkelen. Oppgaven var å beskrive «den bedste maate at gi et sengebad paa (legemsbad i sengen)».

Et annet tilbakevendende tema i Sykepleiens spalter har vært sykepleierskenes lønnsforhold.

I nummer 5 datert mars 1913 kunne redaksjonen gledestrålende fortelle om «Lønsforbedringen ved Kristiania kommunale sykehjem». Resultatet var at en fast ansatt pleierske kunne komme opp i 500 kroner året pluss kost og losji etter seks års ansettelse.

Lønnsadelen utgjorde «oversøster ved stor avdeling» som kunne oppnå 1 000 kroner i året. Til sammenlikning fikk søster Larsson 900 kroner i året som formand pluss 300 kroner som redaktør av Sykepleien.