- La ansatte styre i eget hus

Landets øverste helseledere forteller at de kjenner til at det begås brudd på menneskerettighetene i eldreomsorgen. Dette er i tillegg godt dokumentert gjennom rapporter, forskning og i reportasjer i ulike media. Stadig kommer det leserinnlegg fra pårørende som er kritiske. Det en da kan undres over er hvorfor ikke denne informasjonen blir tatt i bruk på en bedre måte slik at ansvarlige kan sikre god kvalitet i helse- og omsorgstjenesten?

Oversikt

Riksrevisjonen rapporterte i 2013 at bare halvparten av kommunene har oversikt over kvaliteten på deres egne tjenester. De pekte på at internkontrollen må bli bedre, og at Kommunal- og regionaldepartementet bør medvirke til at flere indikatorer i KOSTRA gir informasjon om resultatkvaliteten på de kommunale tjenestene.

Riktignok har de fleste kommuner selv utviklet system for rapportering og avvikshåndtering, og internkontroller følges opp med interne kommunerevisjoner. Likevel er dette ikke nok til å følge med kvaliteten. Dette har gjort at blant andre pårørende ønsker å følge med selv, men de opplever likevel at de ikke når fram.

Lite informasjon

Pårørende er i en unik posisjon som en betydelig ressurs for beboerne, og studier viser at pårørende føler et ansvar for å følge med kvaliteten og å si fra når det er feil og mangler, noe som kan være vanskelig for beboerne selv. Det er imidlertid vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å bo på sykehjem uten å ha vært sykehjemspasient selv. Det er ofte slik at beboere og pårørende har for lite informasjon om innholdet i tjenesten, og har ikke kunnskap om hva de kan forvente.

Være pasientsentrert

Brukeropplevd kvalitet er i prinsippet viktig som en del av kvalitetsvurderingen av en tjeneste. I flere dokumenter nasjonalt og internasjonalt understrekes det at helsetjenstesten skal være pasientsentrert. Pårørende inkluderes ofte i dette som pasientens nærmeste representant. Ifølge den amerikanske forskeren Don Berwick ved Institute of Medicine/ Institute for Healthcare Improvement, krever slik tenkning overføring av kontroll og makt til pasienter og pårørende, transparens, individualisering, kompetanse og insentiver for å oppnå reell pasientsentrert helsetjeneste.

Usikker

Målet med brukerundersøkelser i det offentlige er å sjekke om tjenesteytingen er i overensstemmelse med forvaltningens målsettinger og pasientenes interesser og verdier. Kommunene er i dag pålagt å ha system for brukerundersøkelser, og mange kommuner spør også pårørende om kvaliteten på tjenestene på vegne av brukerne. Likevel er dette en usikker størrelse, og med lav svarprosent er disse undersøkelsene muligens av lav verdi. Forskning viser også liten sammenheng mellom objektivt definerte kvalitetsmål og hvordan brukeren oppfatter tjenestene.

Kvalitetsindikatorer?

Hva med de ansatte, helsepersonellet og ledelsen, som jobber i tjenestene, hvilke muligheter har de til å «styre i eget hus»? Per i dag er det få systemer som gir gode nok muligheter for kvalitetsstyring.

I Stortingsmelding nr. 10 (2012-2013): God kvalitet – trygge tjenester, er det gitt anbefalinger om det helhetlige kvalitetsarbeidet som blant annet inkluderer bruk av kvalitetsindikatorer.

Kvalitet er et abstrakt begrep som ikke kan måles direkte, det må derfor måles via andre målepunkt. Kvalitetsindikatorer er indirekte mål for kvaliteten, en pekepinn på kvalitet. Hovedformålet med å måle kvalitet i helsetjenesten er kvalitetsforbedring og læring. Men helsepersonell trenger bedre dokumentasjon på kvaliteten av sitt arbeid for å kunne lære og å forbedre seg.

Delvis nyttige

Målinger alene fører ikke til bedre kvalitet, men er nødvendig for å kunne si noe om kvaliteten på tjenesten. Tilgjengelige kvalitetsindikatorer oppleves som bare delvis nyttige, hovedsakelig fordi de ikke i særlig grad måler resultat av tjenesten. Derimot har de fokus på strukturelle forhold som andel enerom i sykehjem og andel fagutdannete. Indikatorene er heller ikke tilgjengelige for helsepersonell på institusjonsnivå, og rapporteres etterskuddsvis på kommunenivå. Norsk sykepleierforbund (NSF) og Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) har arbeidet med kvalitetsindikatorer siden 2010, og det er et sterkt ønske om objektive målinger med kvalitetsindikatorer som verktøy for kvalitetsforbedring i sykepleietjenesten på alle nivå i helsetjenesten.

Pasientperspektivet

For å sikre at kvalitetsindikatorer virkelig gir et bilde av kvaliteten på tjenesten som skal måles, er det viktig å ha en systematisk tilnærming ved utformingen av indikatorene. Denne prosessen må ivareta både det vitenskapelige og faglige aspektet, helsepolitiske og verdimessige prioriteringer, og pasientperspektivet. Kunnskapsgrunnlaget bør være basert på forskningsbasert kunnskap som inkluderer bruker- og pårørendeerfaringer for å fange opp hva som er av betydning for sykehjemsbeboerne med hensyn til opplevd kvalitet. Dette kommer i tillegg til en nøye gjennomgang av kliniske retningslinjer for behandling, pleie og omsorg.

Hva er viktig for deg?

Erfaringskunnskap som avviksmeldinger, informasjon fra helsetilsynet eller klager kan også inkluderes for å få informasjon om hvor det er behov for kvalitetsforbedring. Spørsmålet «hva er viktig for deg?», rettet mot den enkelte tjenestemottaker, avdekker viktige områder for måling. For de ansatte er det også vesentlig at målene kan fange opp tiltak for kvalitetsforbedring slik at personalet ser at det nytter å gjøre noe for å oppnå viktige resultater, for eksempel økt velvære og trivsel for beboere på sykehjem.

Mangler nasjonalt system

Mange gode tiltak er i gang for å følge med kvaliteten, ikke bare det som går galt, men også det som er bra i norsk eldreomsorg.

Utfordringen er mangel på et nasjonalt system for kvalitetsoppfølging, spesielt i kommunehelsetjenesten. Det viktig at kvalitetsindikatorene gir publikum og brukerne, helsepersonell, ledere og politikere god nok informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet for å vurdere helse- og omsorgstjenesten, styre og sikre kvaliteten eller forbedre egen virksomhet. Det er et nasjonalt ansvar å få på plass gode verktøy med relevante kvalitetsindikatorer som kan gi mulighet til å styre utviklingen i riktig retning.

Les også:

Sykehjem "ideal"

Uverdig hverdag for eldre

Norge bryter menneskerettighetene

De tause nedprioriteringene