Psykisk helse: Disse fem utfordringene må vi løse bedre

Noe skurrer når en av tre har opplevd eller kjenner noen som har opplevd ikke å få nødvendig helsehjelp gjennom det offentlige ved psykiske helseplager. Det er dessverre ikke uvanlig å få beskjed om at «du er ikke syk nok til å få hjelp».

Hva er det som kan få oss til å si til en som er syk, at «ventelistene er så lange, det er ikke noe poeng»? Etter å ha jobbet grundig med psykisk helse har vi i Høyre kommet frem til at det er særlig fem utfordringer vi må løse bedre fremover.

1. Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp

Kun 13 prosent av alle med symptomer på depresjon og 25 av dem med symptomer på angstlidelse søker hjelp for plagene sine. Det er altfor høye og urovekkende tall som understreker at terskelen for å be om hjelp er for høy.

Rask psykisk helsehjelp er en tjeneste uten krav til henvisning og hvor behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team. Cirka 70 kommuner har dette i dag. Vi vil at det i 2023 skal være et slik tilbud i alle kommuner. Det er ambisiøst, men vi kan ikke la så mange streve med plager som kan utvikle seg til mer alvorlige helseutfordringer.

Skolen gjør sammen med helsestasjons- og skolehelsetjenesten en formidabel innsats for å fange opp unge som sliter. For å styrke lavterskeltilbudet for de yngste ytterligere mener vi det bør startes forsøk med Rask psykisk helsehjelp – ung, som må innbefatte styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.

En ytterligere innsats i skolen vil være å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet YAM, som står for Youth aware of mental health. Det er et helsefremmende og forebyggende program som ifølge studier reduserer selvmordstanker og -handlinger med 50 prosent etter et år.

2. Mange som ber om hjelp, får det ikke

Andelen mennesker som avvises når de ber om hjelp, øker. Samtidig er pasientene sykere enn før. De som blir avvist, blir i stor grad overlatt til seg selv. Det er virkelig bekymringsfullt at det foregår en nedbygging av kapasiteten i psykisk helsevern – både fordi fritt behandlingsvalg er avviklet og som en konsekvens av at sykehusøkonomien er svært krevende.

Høyre mener mennesker som henvises til psykisk helsehjelp, alltid skal gis en faglig begrunnelse ved et eventuelt avslag på hjelp. Ingen skal avvises, men få veiledning videre og anbefaling om annen aktuell behandling eller oppfølging. For barn og unge er vi helt tydelig på at vi vil innføre rett til vurdering og møte med en fagperson innen tre uker etter at de er henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

I tillegg er det stort behov for å se på arbeidsdelingen mellom kommunene og sykehusene. I mange kommuner er fastlegen det eneste psykiske helsetilbudet innbyggerne har. Derfor mener vi primærhelseteam, altså tverrfaglige fastlegepraksiser hvor psykologer og sykepleiere er en del av teamet, må rulles ut nasjonalt. Det er også stort behov for å ta en grundig gjennomgang av hvilke minimumstilbud en kommune må tilby for å kunne gi gode psykisk helsetjenester til innbyggerne sine.

3. De som får hjelp, får det ofte for sent

Mange som ber om hjelp, får heldigvis hjelp. Men vi vet også at mange får det for sent. Ventetid betyr usikkerhet, utrygghet og en opplevelse av at livet settes på vent. Kanskje blir man sykmeldt fra jobb eller borte fra studier – og ute av stand til å delta i sin egen hverdag. Det kan også være en særlig tung belastning for pårørende.

I noen tilfeller vokser også helseproblemene seg større mens man venter. Vi må for all del unngå at rask hjelp kun blir forbeholdt dem som har penger og er ressurssterke – slik at de kan kjøpe seg ut av køen. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre aldri vil akseptere.

Hovedtiltaket for å redusere ventetiden både før behandling og underveis i behandlingen i psykisk helsevern er en reell økning i døgn- og dagkapasiteten. De regionale helseforetakene har anslått at det er behov for minst 7 prosent økning i døgnbehandling og minst 15 prosent i poliklinisk behandling frem mot 2040. Siden det særlig haster med å øke kapasiteten innenfor behandling av spiseforstyrrelser, mener vi den må opp med minst 10 prosent i alle helseregioner.

4. Mange opplever å bli kasteballer i systemet

«Man må være ganske frisk for å være syk», er et utsagn personer med alvorlige psykiske lidelser ofte kjenner seg igjen i. Man trenger hjelp, men møter et system som er så komplekst at man ikke klarer å be om hjelp. Det svikter ofte i overgangene mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, men også i overgangen fra ung til voksen.

Opplevelsen mange sitter igjen med, er at de er en kasteball i systemet, og at man er overlatt for mye til seg selv. For å løse dette er det helt avgjørende at vi øker utdanningskapasiteten og sikrer at flere sykepleiere tar master i psykisk helse, rus og avhengighet. Det er sykepleierkompetanse vi sårt trenger mye mer av ute i kommunene, hvis vi skal møte pasientene på riktig måte fremover.

Høyre ønsker å utvide aldersgrensen i barne- og ungdomspsykiatrien til 25 år. Det sikrer at unge pasienter som trenger kontinuitet i behandlingen, ikke må starte et nytt forløp med nye behandlere ved fylte 18 år.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser trenger et flerfaglig team rundt seg som samhandler på tvers av grensen mellom sykehus og kommuner. For pasientene er denne grensen en stor barriere for sammenhengende hjelp.

Over hele landet og mellom alle sykehus og kommuner må det derfor etableres FACT-team for både voksne og unge. FACT står for Flexible assertive community treatment. Skal vi ha håp om å lykkes med å gi hjelp som hjelper til de mest sårbare pasientene, må de oppleve at tjenestene opptrer som et team rundt dem.

5. Det er ikke all hjelp som gir effekt

Så til noe som er svært alvorlig og som ikke kan fortsette: For mange mennesker opplever at hjelpen de får, ikke hjelper. Jeg kritiserer ikke fagfolkene som jobber i psykisk helse, men det er en kjensgjerning at det er altfor lite systematikk i tilbakemeldinger og evaluering av kvaliteten på det psykiske helsetilbudet.

En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at nesten 30 prosent av lederne i barne- og ungdomspsykiatrien mener poliklinikken de leder, bruker behandlingsmetoder som har et for svakt kunnskapsgrunnlag. Slik kan vi ikke ha det.

Samtidig som vi må øke bruken av personsentrert, recoverybasert behandling i psykisk helse, må vi også styrke forskningen på psykisk helse. Vi må vite mer om det faktiske utbyttet pasientene har av behandlingen. Vi må rett og slett øke kunnskapen og kvaliteten i tjenestene.

Det er alvorlig om vi ikke lykkes bedre i å forebygge og behandle psykisk sykdom. Da blir det virkelig vanskelig å sikre velferdssamfunnet vårt fremover. En helsetjeneste som samhandler dårlig, og som ikke gir hjelp som hjelper, går utover pasienten. Hvis sikkerhetsnettet fortsetter å svikte, vil stadig flere og flere av de mest sårbare blant oss streve med livet. Derfor er det tid for endring. Nå.