Gratis arbeidstøy førte til brudd i særforhandlingene med KS

Unio og de andre forhandlingssammenslutningene (LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne) ble ikke enige med arbeidsgiver KS i forhandlingene når den sentrale generelle særavtalen, som gjelder arbeidstøy og musikkinstrumenter, skulle revideres. Nå er det brudd.

Mener dagens avtale er dekkende

– For Sykepleierforbundet har dette vært en viktig kampsak i årevis, og som vi nå heldigvis ser har vokst i oppslutning i resten av fagbevegelsen, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Unio ønsket i forhandlingene å styrke bestemmelsen, slik at medlemmene sikres fullverdig arbeidsantrekk tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider. 

– Hvorfor ble det brudd?

– Bruddet oppsto fordi KS ikke er villig til å imøtekomme kravet eller åpne for endringer i avtaleteksten, sier Larsen. 

– De mener at ordlyden i nåværende særavtale er dekkende. Når erfaringene tilsier at mange arbeidsgivere ikke mener de er forpliktet til å stille med fullverdig arbeidsantrekk, var det vanskelig å se for seg et annet utfall i disse forhandlingene, sier Larsen. 

KS mener dagens avtaletekst er dekkende. Der står det: «Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A § 4-5, jf. § 6–2. I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.»

Avdelingsdirektør for forhandling i KS, Hege Mygland, sier følgende til Sykepleien om hvorfor det ble brudd.

– Forhandlingssammenslutningene fremmet ett krav med omfattende endringer i avtalen og valgte å bryte forhandlingene uten å ha vist vilje til bevegelse underveis. Det er vi overrasket over. Tvisten skal nå behandles i en sentral nemnd og vi regner med at resultatet derfra vil være klart i april. Inntil avgjørelsen fra nemnda foreligger, gjelder avtalen på ettervirkning. 

 Kan bli nemndbehandling

– Hva skjer videre i saken?

– Partene kan bringe tvisten inn for sentral nemnd og Unio vil forfølge dette, sier Larsen. 

Hun sier videre at NSF vil fortsette å kjempe for at sykepleiere i hjemmetjenesten får dekket arbeidstøy.

– Vi vil støtte Unio i arbeidet videre, og vi vil skolere våre tillitsvalgte i hvordan de kan ta opp denne saken lokalt slik at vi får gjennomslag der vi kan, forteller hun. 

NSF vil også vurdere hva videre oppfølging skal være når sentral nemnd har behandlet saken. 

– Dette er en viktig sak for NSF og det er helt uforståelig at arbeidsgiverne ikke tar dette ansvaret. Det burde være en selvfølge, sier hun.

– Fullverdig arbeidsantrekk er nødvendig for å ivareta HMS og smittevern. I tillegg må dette sees på i et likestillingsperspektiv, fordi det er store forskjeller mellom bransjer og mellom kjønn. 

 Valgkampmat

Til høsten er det stortingsvalg.

– Kommer dere til kjøre på dette inn i valgkampen?

– Dette er allerede et tema i de politiske partiene, og NSF har tidligere pekt på at politikerne har et ansvar. Særlig når arbeidsgiverne forsømmer seg, sier Larsen.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har forslag om at gratis arbeidstøy skal inn i partiprogrammet.

Ap og Sp sier ja

Programkomiteen til Arbeiderpartiet, ledet av Tonje Brenna, har foreslått å programfeste følgende:

«Sikre at ansatte som må bruke arbeidsklær, får rett til klær som er tilpasset arbeidsoppgavene, årstider og vær.»

– Jonas Gahr Støre har i media også uttalt sin støtte til dette, sier Larsen. 

Senterpartiet skriver følgende i sitt forslag til program:

«Sikre kommunalt tilsette innan helse og oppvekst sesongtilpassa arbeidsklede og sko som ivaretok helse, miljø og tryggleik betalt av arbeidsgjevar.»

Langvarig kamp i Nord

Nestleder i NSF Troms og Finnmark, Mari-Ann Benonisen, har vært aktiv i kampen for gratis arbeidstøy for hjemmetjenesten i mange år.

– Oppleves dette som et billig valgkamputspill fra partier som sliter på meningsmålingene?

– Alle politiske parti kommer med ulike valgkamputspill, så mye er jo kun valgflesk. Det betyr at jeg har like stor tiltro til Sp sitt forslag som Ap sitt, sier Benonisen og legger til:

– Det som er underlig er jo at begge partiene har sittet med regjeringsmakt frem til nå nylig, og kunne i så måte innført dette, dersom de mente det 100 prosent. 

I forrige uke holdt Ap-politiker Astrid Hoem et innlegg på et kurs Mari-Ann Benonisen deltok på. 

– Da spurte jeg henne om nettopp dette med arbeidstøy, om hvorfor Ap og Sp ikke bare effektuerte dette mens de enda satt i regjering. Hun syns det var et godt spørsmål. 

– Har du fått reaksjoner fra medlemmer på dette?

– Jeg vil tro at mange mener det er på høy tid at politikere forstår at dette med rett til gratis arbeidstøy må på plass, sier hun. 

– Vi liker å omtale oss som et av verdens mest likestilte land, så dette burde vært på plass for mange år siden.

KS-ja hadde gjort alt enklere

– Hva tenker du om at forhandlingene mellom KS og Unio brøt sammen om å få dette inn i avtalen?

– Dersom KS og Unio hadde klart å få til en avtale, ville det ha vært mye lettere for kommuner og arbeidsgivere å effektuere dette ut i det virkelige liv. Nå er det opp til hver kommune å avgjøre om ansatte får klær eller ikke, sier Benonisen. 

– Heldigvis får noen kommuner dette til. Nordreisa og Tønsberg er gode eksempler på at de har gjort tiltak og prioritert å investere rett utstyr til sine ansatte.

Benonisen forteller at mange kommuner sliter økonomisk. Gratis arbeidstøy blir en utgift i en slunken kommunekasse. 

– Men til slutt handler alt om politiske prioriteringer, sier hun. 

SV og Rødt positive

Freddy André Øvstegård, arbeidspolitisk talsperson i SV og leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sier følgende om arbeidstøy:

-Jeg mener arbeidstøy bør være dekka, men det kan ikke være sånn at en politiker eller byråkrat sitter og plukker ut det billigste. Her må de ansatte få komme med sine behov, sånn at arbeidstøyet ikke blir dekka på minimumsnivå.

Seher Aydar, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Rødt, er også positiv.

– Vil ditt parti sørge for at ansatte i hjemmetjenesten får dekket, sko, lue, hansker, vinterbukse, vinterjakke dersom dere havner i regjering?

– Ja, helt klart. Rødt mener loven skal sikre alle arbeidsfolk nødvendig arbeidstøy og utstyr, sier Aydar og legger til:

– I dag får mange av ansatte i hjemmesykepleien samme arbeidstøy som ansatte på sykehjemmene får. Dette til tross for at hjemmetjenesten må ut i kulda og er avhengig av mer tøy og utstyr. 

Hun fortsetter:

– Det er skammelig at ansatte i et lavlønnsyrke skal måtte velge mellom å fryse, eller å betale tusenvis fra egen lomme, til klær de trenger for å utøve jobben. Vi vet at det emosjonelle, faglige og mentale presset er skyhøyt for ansatte i helsetjenesten. I tillegg er heller ikke de fysiske rammene tilrettelagt. Det må endres på. 

FrP avventer

– Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til dette, men vi mener det er viktig å ha godt tøy for den jobben som skal utføres, svarer Bård Hoksrud

FrP mener det i hovedsak er opp til partene i arbeidslivet å fastsette hva som dekkes av arbeidstøy, og er derfor usikre på om en programfestet rett er veien å gå.

– Men vi har som sagt ikke tatt stilling til dette, og vil avvente til forslaget kommer til behandling i Stortinget, sier Hoksrud.