Ungdomstiden er krevende for de fleste. Identitet skal formes, grenser testes, og nye spørsmål om tilhørighet melder seg. For noen av ungdommene i barnevernet skjer dette samtidig med flytting, relasjonsbrudd og tap av kjente rammer. 

Mange har stått i belastninger gjennom store deler av livet – som omsorgssvikt, vold, rus eller psykisk uhelse. De har opplevd brudd i relasjoner, brudd i skoleløp og brudd i tilliten til voksne.

For mange vil et ordinært fosterhjem være et godt og trygt steg videre ut i livet. Men for noen ungdommer blir presset for stort og livet for komplekst til at dette er nok. 

Ungdommene trenger omsorg på fulltid

Ungdommer i spesialiserte fosterhjem trenger voksne som kan være til stede – hele tiden, og på ungdommens premisser. De trenger voksne som er forberedt, tålmodige og dedikerte. Spesialiserte fosterhjem har dette som sin fulltidsoppgave. Det gir en stabil og forutsigbar base i en livsfase som ofte er preget av uro. 

I et spesialisert fosterhjem kan ungdom være midt i kaoset sitt uten å risikere å bli avvist. Det er mulig fordi fosterforeldrene ikke skal stå i en annen jobb samtidig. Dermed har de rom, tid og kapasitet til å møte ungdommens behov – både når dagene går fint, og når alt rakner.

Utvikling skjer i hverdagen når omsorgen er målrettet

Et spesialisert fosterhjem er først og fremst et hjem. Men også en arena for miljøterapi, relasjonsarbeid og emosjonell regulering. Fosterforeldrene skal gi omsorg, bygge relasjon, jobbe systematisk med regulering og bidra til at ungdommen får erfaringer som fremmer trygghet og mestring. Det er en omfattende omsorgsoppgave som krever tid, kompetanse og en profesjonell forståelse. 

I spesialiserte fosterhjem skjer ikke utvikling ved siden av hverdagen. Den skjer i hverdagen. Rundt middagsbordet. I konflikten. I stillheten etterpå. I morgenrutiner og på vei til skolen. I alle de små situasjonene som til sammen former ungdommens opplevelse av seg selv og andre. 

Dette er ikke tilfeldig. Det er kjernen i oppdraget. 

Ingen skal måtte stå alene

Ingen skal stå alene i de mest krevende oppgavene i barnevernet. Akkurat som institusjonsansatte trenger kollegaer, veiledning og faglig støtte, trenger også spesialiserte fosterforeldre et profesjonelt nettverk rundt seg. 

Som spesialisert fosterhjem har man en statlig oppdragsavtale gjennom Bufetat, økonomiske rammer som skaper trygghet, en egen oppfølgingskonsulent og et fagmiljø med andre i samme situasjon. Dette gir rom for refleksjon, erfaringsdeling og støtte i krevende øyeblikk – og reduserer følelsen av å stå alene i oppdraget. 

Profesjonelle rammer gjør omsorgen stabil

Å gjøre hjemmet til en arbeidsplass handler ikke om å gjøre omsorg kald eller teknisk. Det handler om å gjøre den bærekraftig. Om å sikre stabilitet over tid. Profesjonelle rammer gir trygghet for fosterforeldrene – og dermed også for ungdommen. 

For det handler i bunn og grunn om å gi en ungdom et hjem hvor de kan være hele seg, uten å risikere at relasjonen ryker når livet blir vanskeligst. 

Det handler om voksne som tåler sterke følelser og store konflikter. Voksne som blir værende – også når ungdommen selv er usikker på om de vil bli. 

Oppdraget passer for voksne som tåler kompleksitet

Å være spesialisert fosterhjem passer ikke for alle. Men det passer for noen. 

Det passer for deg som vil bruke erfaringene og kompetansen din på en måte som virkelig gjør en forskjell. For deg som tåler ambivalensen, kompleksiteten og de sterke følelsene som følger med ungdom som prøver å finne sin plass i verden. For deg som kan stå støtt – også når det stormer. 

Kanskje kan det hjemmet være ditt? 

Fosterhjemstjenesten i Bufetat arrangerer jevnlig digitale informasjonsmøter for deg som er nysgjerrig på å bli spesialisert fosterhjem. Her får du høre mer om oppdraget, rammene og hva det faktisk innebærer. Les mer og kontakt oss på fosterhjem.no.