Jeg leste et viktig innlegg i Sykepleien før jul: «Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige». Dette er en virkelighet mange studenter og ansatte kjenner igjen i et presset helsevesen. Samtidig savner jeg et annet perspektiv i denne debatten: Hvem tar egentlig vare på dem som tar vare på oss?

For det handler ikke bare om rekruttering, kapasitet og frafall i utdanningen. Det handler minst like mye om hvordan vi kan styrke sykepleieres arbeidshelse – fysisk, psykisk og sosialt – slik at de faktisk kan bli værende i jobben livet ut. 

Praksisfeltet sliter ut studenter og ansatte

Dagens praksisfelt byr ofte på høyt press og liten tid til refleksjon og restitusjon. Mange studenter møter allerede utslitte kolleger i praksis, og det er ikke et individuelt problem. Det er et systemproblem.

For å bygge en helsetjeneste som er robust nok til å møte framtidens behov, må vi løfte frem arbeidshelse som et like viktig mål som antall studenter eller antall årsverk. Et konkret og forebyggende grep er å integrere helseveiledning som en strukturert del av helsevesenet.

Internasjonale erfaringer viser at veiledningsprogrammer for helsepersonell kan:

• redusere risiko for utbrenthet og stress,
• gi ansatte verktøy til å håndtere belastninger,
• styrke jobbmestring, arbeidsglede og trivsel,
• og bidra til bedre stabilitet og lavere turnover.

Helseveiledning styrker mestring og stabilitet i jobben

Dette er verktøy som kan være effektivt både for studenter under utdanning og for ansatte i klinisk praksis. Det handler ikke om å legge enda en oppgave på et allerede presset personale, men om å gi dem kompetanse i å ta vare på egen helse, som igjen gir bedre pasientomsorg og et mer bærekraftig arbeidsliv.

Når vi diskuterer kvalitet i utdanningen, må vi også rette oppmerksomheten mot kvalitet i arbeidslivet sykepleiere skal inn i. For å forebygge frafall og utmattelse må vi tenke helhetlig: hvordan kan vi sørge for at studentene utvikler gode arbeidsvaner, evne til egenomsorg og ressurser til å håndtere stress – før de kommer ut i krevende jobbsituasjoner?

Utdanningen bygger arbeidsvaner som varer i yrkeslivet

Arbeidshelse starter i utdanningen. Studenter bør få opplæring og støtte i å kjenne egne grenser, utvikle strategier for mestring og bygge gode helsevaner som de tar med seg videre i yrkeslivet. Dersom helsevesenet ønsker sykepleiere som blir i jobben – må vi investere i verktøy som gjør det mulig å stå i jobben.

Vi kan ikke bare utdanne flere. Vi må også ta vare på de folkene vi allerede har. Debatten om sykepleiermangel må derfor handle like mye om kvalitet og bærekraft i arbeidslivet som praksisperioder og utdanningsplasser. For hvis ingen tar vare på dem som tar vare på oss, hvem skal da gjøre det?