Hvis ingen tar vare på dem som tar vare på oss, hvem skal da gjøre det?

Mange studenter møter et praksisfelt med høyt press og liten tid til refleksjon og restitusjon. Helseveiledning gir studenter og ansatte verktøy til å håndtere belastninger og bli værende i yrket.
Jeg leste et viktig innlegg i Sykepleien før jul: «Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige». Dette er en virkelighet mange studenter og ansatte kjenner igjen i et presset helsevesen. Samtidig savner jeg et annet perspektiv i denne debatten: Hvem tar egentlig vare på dem som tar vare på oss?
For det handler ikke bare om rekruttering, kapasitet og frafall i utdanningen. Det handler minst like mye om hvordan vi kan styrke sykepleieres arbeidshelse – fysisk, psykisk og sosialt – slik at de faktisk kan bli værende i jobben livet ut.
Praksisfeltet sliter ut studenter og ansatte
Dagens praksisfelt byr ofte på høyt press og liten tid til refleksjon og restitusjon. Mange studenter møter allerede utslitte kolleger i praksis, og det er ikke et individuelt problem. Det er et systemproblem.
For å bygge en helsetjeneste som er robust nok til å møte framtidens behov, må vi løfte frem arbeidshelse som et like viktig mål som antall studenter eller antall årsverk. Et konkret og forebyggende grep er å integrere helseveiledning som en strukturert del av helsevesenet.
Internasjonale erfaringer viser at veiledningsprogrammer for helsepersonell kan:
- redusere risiko for utbrenthet og stress,
- gi ansatte verktøy til å håndtere belastninger,
- styrke jobbmestring, arbeidsglede og trivsel,
- og bidra til bedre stabilitet og lavere turnover.
Helseveiledning styrker mestring og stabilitet i jobben
Dette er verktøy som kan være effektivt både for studenter under utdanning og for ansatte i klinisk praksis. Det handler ikke om å legge enda en oppgave på et allerede presset personale, men om å gi dem kompetanse i å ta vare på egen helse, som igjen gir bedre pasientomsorg og et mer bærekraftig arbeidsliv.
Når vi diskuterer kvalitet i utdanningen, må vi også rette oppmerksomheten mot kvalitet i arbeidslivet sykepleiere skal inn i. For å forebygge frafall og utmattelse må vi tenke helhetlig: hvordan kan vi sørge for at studentene utvikler gode arbeidsvaner, evne til egenomsorg og ressurser til å håndtere stress – før de kommer ut i krevende jobbsituasjoner?
Utdanningen bygger arbeidsvaner som varer i yrkeslivet
Arbeidshelse starter i utdanningen. Studenter bør få opplæring og støtte i å kjenne egne grenser, utvikle strategier for mestring og bygge gode helsevaner som de tar med seg videre i yrkeslivet. Dersom helsevesenet ønsker sykepleiere som blir i jobben – må vi investere i verktøy som gjør det mulig å stå i jobben.
Vi kan ikke bare utdanne flere. Vi må også ta vare på de folkene vi allerede har. Debatten om sykepleiermangel må derfor handle like mye om kvalitet og bærekraft i arbeidslivet som praksisperioder og utdanningsplasser. For hvis ingen tar vare på dem som tar vare på oss, hvem skal da gjøre det?























0 Kommentarer