Finnmarkssykehuset skal kurse ledere i å «bestride sykmeldinger». I ordvalget oppstår utfordringen. «Å bestride» er et juridisk begrep som handler om motstand og tvil. Legene reagerer kraftig på bruken og opplever det som aggressivt. Det plasserer lege, pasient og arbeidsgiver i hver sin skyttergrav.

Arbeidsgivere får ansvar uten rom for tidlig dialog

Arbeidsgiver har samtidig en lovpålagt rett til å bestride en sykmelding. Dette er ikke et lokalt påfunn. Samtidig er det verdt å merke seg at Nav og Helsedirektoratet selv ikke bruker ordet «bestride». I deres veiledere heter det at arbeidsgiver kan betvile eller ikke godta en sykmelding. «Bestride» er først og fremst et partsord som brukes i juss og organisasjonsspråk, men det er dette ordet som har festet seg.

At begrepet skaper debatt, er kanskje mest av alt et symptom på at denne muligheten brukes for sjelden. For arbeidsgivere står ofte i en krevende balansegang mellom tillit, ansvar og drift, uten arena for tidlig dialog med legen før sykmeldingen allerede er et faktum.

Når leger hører ordet «bestride», er det lett å forstå at det oppleves som et angrep på deres faglige autoritet. Det utfordrer rollen de tradisjonelt har hatt som enerådende i vurderingen av arbeidsuførhet. Reaksjonene fra Legeforeningen viser at dette oppleves som et tillitsbrudd, og det er forståelig. Samtidig bekrefter det hvor lite systemet legger til rette for reell dialog tidlig.

Systemet gjør samarbeid til mistillit

Legen møter pasienten i konsultasjonen. Arbeidsgiver står igjen med ansvaret for driften, kolleger som må dekke opp og det langsiktige ansvaret for arbeidsmiljøet. De to representerer ulike deler av virkeligheten. Begge er sanne, men ufullstendige hver for seg. Når legen skal vurdere arbeidsuførhet, burde bildet av virkeligheten være så bredt som mulig. Det forutsetter at både den medisinske og den organisatoriske erfaringen får plass.

Også LO har reagert på kurset og mener det signaliserer mistenkeliggjøring av ansatte. Det er forståelig, for erfaringene mange sitter med, er at arbeidsgivers vurderinger kan få store konsekvenser, også økonomisk, hvis Nav må inn og avgjøre. Men denne bekymringen peker nettopp på kjernen i problemet: Vi har skapt et system der selv ansvar kan mistolkes som kontroll. Når arbeidsgiver prøver å følge opp, kan det oppfattes som mistillit. Når fagforeninger forsvarer sine medlemmer, tolkes det som motstand.

Det vi sjelden snakker om, er hva systemet gjør med tilliten. Hver gang en arbeidsgiver tviler, men ikke får rom til å si det, øker avstanden. Hver gang en lege opplever skepsis, forsterkes lojaliteten bare til én part: pasienten. Plutselig står vi ikke lenger på samme lag. Vi mister fellesskapet om oppdraget, å få folk trygt tilbake i arbeid.

Sykefraværssystemet må åpne for tidlig samhandling

Finnmarkssykehuset vil nok ikke lære ledere å være kyniske. De prøver å gi verktøy i et system der arbeidsgivere ofte opplever at de står uten reelle muligheter til å bidra tidlig.

Det vi egentlig trenger, er et system som åpner for dialog før konklusjonene er tatt. Men la oss være ærlige: I dagens ordning er det ikke bare å sette seg ned og prate sammen. Legen har begrenset tid, arbeidsgiver får dokumentet i etterkant, og Nav blir mellommann.

Hvis vi virkelig vil ha et sykefraværssystem som bygger tillit, må vi endre selve riggen. Vi må skape arenaer der medisinsk og organisatorisk kunnskap møtes tidlig før beslutninger tas. Først da kan sykefraværsarbeidet flyttes fra slagmark til møtested og bidra til løsninger som ivaretar både helse, nærvær og arbeidsglede.

Så kanskje er det ikke sykmeldingen vi skal bestride, men systemet rundt den.