Ja, da er vi i gang med neste episode av: "Norsk helsevesen forsøker iherdig å finne rotårsaken til det høye sykefraværet i sektoren".

Ganske så rart… uansett hvor en snur seg i Helsenorge; om det er i primær eller sekunderhelsetjenesten… så ruver økonomien høyest.
Spare, omorganisere, tenke nytt, samarbeide på tvers, finne nye gode løsninger, skvise mer ut av hver enkelt krone…

Samme gang etter gang… ansvaret blir pulverisert, kjennskapen til hvor skoen trykker distanseres mer og mer.
Men, en ting er uansett den samme. Helsepersonell gir uttrykk for hvor skoen trykker, hva som er feil og mangel i system, organisering og roten til det vonde.
Vi sier fra hvor skoen trykker… neida, blir vi hørt?

Det er jaggu ikke rart det mangler helsepersonell. Ingen ønsker å gå i for småe sko. Kanskje er de fine i starten, men raskt kommer gnagsårene… da blir det retrett og vi hinker.
Vi blir oppfinnsomme, og flykter fra vesenet vi en gang ønsket å være en del av

Noen må henge bjeller på katten. Vi kan ikke fortsette å forklare det høye sykefraværet med den samme gamle tilnærmingen. Det trengs nytenkning. Dette uten at man blir beskyldt for å ville tilkjempede arbeidsordninger til livs.

Har vært sykepleier/opr.spl. i ca 40 år. Er det så vanskelig å forstå at det trengs flere sykepleiere på hver vakt for at en skal holde ut i dette vesenet? At organisasjonen trenger støttefunksjoner, at systemet er strømlinjeformet og godt planlagt slik at det er "rett person på rett sted". I alle disse årene har det vært samme problemstillingen. Hvordan produsere mer uten å ansette flere pleiere. Alle de som sitter langt fra der det skjer og følger med "på papiret" burde ta seg en tur og se hvor mange flaskehalser det finnes (sykepleiere må gjøre de fleste oppgavene selv, 2 forskjellige dokumentasjonssystemer som skal fylles ut, pasienten i sentrum??!, turnuser som ikke er helsefremmende, ledere uten nok kompetanse, dårlig organisering av støttefunksjoner, mm.)
Hvorfor er ikke politikere, ledere mer interessert i hvor skoen virkelig trykker? Jeg tror det er på tide å snakke med de som står i spagaten hver dag. Hva kan gjøres for å få en bedre hverdag?

Selvfølgelig må ledere ha kunnskap om regelverket rundt sykefravær – det er helt legitimt. Men når man kaller kurset «bestridelse av sykmelding», sender det et uheldig signal. Faren er at fokuset havner på å mistenkeliggjøre ansatte i stedet for å ta tak i årsakene til sykefraværet.

Økt press, kutt i bemanning og krevende omstillinger er det som driver fraværet opp. Skal vi få ned sykefraværet på sikt, må vi bygge tillit, styrke arbeidsmiljøet og satse på god ledelse – ikke skyve ansvaret over på den enkelte som blir syk.

Noen ganger er det nok grunnlag for slik prosess, men det må være en sterk sak i utgangspunktet, for å utsette en ansatt for det. Prosessen må være kvalitetssikret, og ivaretakende for den ansatte.
Jeg har personlig erfaring med å ha fått bestridet en sykmelding endel år tilbake i tid. En svært vond opplevelse, etter å ha stått i periode med truende situasjoner innen psykiatrifeltet, hvor jeg i realiteten stod alene i situasjonene, pga voldsrisikoen.
Ledelsen hadde nettopp vært på kurs, om bestridelse av sykmelding, og ville åpenbart prøve ut ny kunnskap om bestridelse i virkeligheten. En HR-leder ringte da til min fastlege, og det ble gjenfortalt til meg fra legen, hvordan denne lederen forsøkte manipulere legen, både med uriktige opplysninger samt fiske ut opplysninger. Rett og slett en skrekkopplevelse som ansatt. Satt i to dager i mange timers møter med ledelsen, der jeg tvert imot trengte støtte og pause. En forferdelig belastning og skuffende mangel på tillit. Jobber ikke der lengre. Saken min ble sendt videre til høyere instans, og jeg fikk klart og entydig medhold. Men ingen beklagelse fra arbeidsgiver. Nå har jeg verdens beste ledelse, hvor det skåres veldig høyt på medarbeiderundersøkelser for ansattoppfølging, år etter år.

At representanten fra NSF nener at dette er så godt, overraske neg ikke lengre. At kedere får beskjed om kurset om å bestride sykefravær er rett og slett kun samarbeid fra NAv for å få mer frykt mellom nok utsatte grupper, hardpressende helsepersonelle. Borte med kedere som kan ikke stå for sine ansatte. Slike helsesektor trenger ikke!

Klart at denne saken har flere sider. Men det går mye i det samme. Sutring om at det er for mye å gjøre på jobb og dårlig ledelse. Norge har flest sykepleiere per innbygger sammenlignet med Sverige og Danmark og samtidig høyeste sykefravær. Er dessverre mange som utnytter systemet og sykemelder seg for alt mulig. Dette går over de som er på jobb og som igjen blir utslitt. Prøv å innføre karensdager og se hva som skjer med sykefraværet. Hvis jeg sykemelder meg får jeg bedre tid for å gjøre andre ting og sparer penger for kjøring og parkering. At sykefraværet skal gå ned må lønne seg å komme på jobb.
Velger å ikke skrive mitt navn fordi det er lov å ha sin mening så lenge du er enig med alle andre.