Flere hundre i folketog mot sykehuskutt

Torsdag gikk flere hundre personer i tog «mot nedbygging og nedbemanning av Finnmarkssykehuset».

Det skjedde i Hammerfest sentrum.

Fagfolk, fagforeningsfolk og politikere holdt appeller.

Torunn L Hansen er én av dem som deltok og holdt appell. Hun er leder for rundt 3000 intensivsykepleiere i Landsgruppen for Intensivsykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Det er intensivkrise i nord, og vi er på plass for å kreve handling. Det er viktig for både pasientene, fagmiljøet og framtida til helsetjenesten. Norge er avhengig av en god intensivberedskap her i nord. Den er en viktig del av Norges totalberedskap, sier Hansen når Sykepleien ringer henne i Hammerfest dagen derpå.

Hun forteller at helsepersonell i lang tid har varslet om fare for pasientsikkerheten ved Finnmarkssykehuset. 

Seks av 18 intensivsykepleiere har sluttet på sykehuset denne våren, ifølge NSF. 

Arrangøren av folketoget torsdag brukte ord som «rasering» og «uverdige forhold» i de kritiske helsetjenestene.

Direktør kjenner seg ikke igjen

Ledelsen ved Finnmarkssykehuset kjenner seg ikke igjen i disse karakteristikkene, forteller administrerende direktør Ole Hope til Sykepleien.

Han er glad for at folk engasjerer seg og bruker ytringsfriheten. Han har full forståelse for at endring og omstillinger skaper uro og usikkerhet.

– Vi var til stede og fulgte gårsdagens folkemøte digitalt og fysisk, og vil understreke at Finnmarkssykehuset aldri vil gå på akkord med pasientsikkerhet, kvalitet og forsvarlighet.

Hope opplyser at sykehuset nå har invitert til et åpent møte i Hammerfest 18. juni om reorganiseringen. 

SV-politiker: – Vi må slutte å drive sykehusene som butikk

Tom Vidar Moen Olsen var en av arrangørene av folketoget i Hammerfest torsdag. Han er lærer på videregående og også varamedlem for SV i kommunestyret.

Hans appell går til politikerne på Stortinget:

– De har bestemt at vi skal drive sykehusene på en helt feil måte. Vi må slutte å drive sykehusene som butikk.

– Tilpasser driften

Sykehusdirektør Hope forklarer på sin side at bakgrunnen for reorganiseringen er at Finnmarkssykehuset bruker 48 prosent (2023-tall) mer enn sykehus de kan sammenlikne seg med. 

– Vi skal bruke mer på grunn av geografi, demografi og andre forhold, men på langt nær så mye. Nå tilpasser vi driften ut fra befolkningen og behovet til befolkningen vi er satt til å betjene. 

Sykehuset kan ikke øke kapasitet på ett område på bekostning av et annet, framhever Hope.

– Vi må gjøre prioriteringer, slik vi hele tiden gjør i helsetjenesten. I tillegg kommer den demokratiske siden; hvor mye skal vi tillate oss å bruke av fellesskapets penger. 

Sykehusets mål, understreker Hope, er at de også i fremtiden skal gi et godt spesialisthelsetilbud til alle som bor og befinner seg i Finnmark, men at de organiserer seg annerledes.

Han har nylig skrevet om dette på sykehusets egne nettsider.

Beredskap

SV-politiker Olsen viser til totalberedskapsmeldingen som ble vedtatt i Stortinget for noen uker siden. Han trekker spesielt frem vedtak nummer 630:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

I fjor sommer ble det kjent at Finnmarkssykehuset hadde store økonomiske problemer, i likhet med flere av helseforetakene i nord. Styret ville før jul kutte 300 millioner kroner.

– Sykehusene nedbemanner, kutter i antall sengeposter og tar intensivberedskapen og akuttberedskapen. De gjør altså det stikk motsatte av det Stortinget nettopp har vedtatt, sier Tom Vidar Moen Olsen.

Skyter på foretaksmodellen

SV-politikerens skyteskive: Foretaksmodellen.

Modellen ble innført i Norge i 2001. Staten tok over eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene. Politikerne fikk mindre innflytelse. 

Et foretak skal tjene penger. Men modellen fungerer ikke, mener Olsen.

– Den gjør at det er prosess og regnskap som teller, ikke pasientbehandling og beredskap, sier han.

– Men er det ikke bedre at kompetente økonomer og andre fagfolk som har peiling på å lede svære bedrifter styrer sykehusene, enn politikere som ikke nødvendigvis kan noe som helst om sånt?

– Men ordningen virker ikke slik den var tenkt. Penger som skal gå til drift, må gå til å betale ned svære lån. Da må du nedbemanne, svarer Olsen.

– Ingen fasitsvar

Han peker på at det i Finnmark og andre grisgrendte strøk er mye dyrere å drive sykehus enn i andre deler av landet.

– Men hvilken modell vil du ha? Hvem skal styre sykehusene i Norge, mener du?

– Jeg har ikke noe fasitsvar på det.

I tillegg til SV-politiker Olsen var det flere av de andre som holdt appell i går, som også snakket om foretaksmodellen. 

Også Torunn L Hansen i NSF er kritisk:

Problemet med foretaksmodellen og New Public Management er at all sykepleiefaglig aktivitet ifølge henne føres som utgift. Mens det som legene gjør, går som inntekt.

På spørsmål fra Sykepleien peker ikke Hansen på alternativer til foretaksmodellen. Hun svarer dette:

– Tiden er moden for å finne bedre løsninger som verdsetter sykepleie og ikke minst omsorg. Flere av landene som startet med New Public Management i Europa, har jo sluttet med den.

Klarte ikke å bli enige

Det er mange på Stortinget som vil gjøre noe med foretaksmodellen. Men de klarte ikke å samle seg om ett forslag da saken ble diskutert i mai. Høyre og Arbeiderpartiet står på foretaksmodellens side.

Daværende helseminister Bent Høie (H) ville for ti år siden utrede hvordan helseforetakene kunne avvikles, ifølge Aftenposten.

Avisen forsvarte modellen på lederplass og skrev at «det er lett å glemme hvor vi kom fra da modellen ble innført.»

Helseforetaksmodellen har et ufortjent dårlig rykte, skrev avisen.