Sykepleiere må heve stemmen for menneskerettigheter

Siden høsten 2023 har helsepersonell over hele landet samlet seg utafor arbeidsplassene sine under banneret #notatarget. Vi demonstrerer mot de gjentatte og målrettede angrepene mot helsepersonell i Gaza og andre steder i verden. Disse markeringene, og helsepersonell som deltar, har møtt kritikk. Som aktiv deltaker i Trondheim ønsker jeg å adressere det.

Det er mange meninger om hva de månedlige markeringene handler om og hvorvidt helsepersonell bør, eller ikke bør, delta på markeringer i det hele tatt. Det første trenger vi ikke å bruke mye tid på, fordi markeringene handler om grunnleggende menneskerettigheter. Det andre er en viktigere debatt.

Tilgang til helsetjenester er en menneskerett

Som sykepleier skal jeg anerkjenne tilgang til helsetjenester som en menneskerett. Det står i de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere, punkt 4.2. Punkt 3.7 sier at sykepleiere skal engasjere seg i den sosiale og helsepolitiske utviklinga internasjonalt. Og punkt 4.9 pålegger oss ansvar for å samarbeide internasjonalt for å påvirke en politisk utvikling som opprettholder og bedrer global helse.

Det finnes mange måter å utøve sykepleie på, men all utøvelse av sykepleie bygger på respekt for menneskerettighetene.

Sykepleiere bør være de første til å heve stemmen

Det staten Israel gjør mot befolkninga i Palestina, både i Gaza og på Vestbredden, er brudd på menneskerettighetene. Det er anerkjent av FN og er ikke en kontroversiell påstand. Helseinstitusjoner skal respekteres og beskyttes av alle parter i krig og konflikt, også i Palestina. Helsepersonell har, som alle andre, ytringsfrihet og rett til å heve stemmen når vi ser at helseinstitusjoner og helsearbeidere i andre land angripes.

Faktisk kan man hevde at vi burde være de første som bruker utestemme i forsvar av folkeretten. Og brudd på folkeretten er brudd på folkeretten, uansett hvem som gjør det. 2024 var det dødeligste året for helsearbeidere noensinne, med over 1000 angrep mot helsevesenet fordelt på 13 land. Halvparten av disse angrepene skjedde i Gaza (WHO).

Vi er ikke nøytrale til menneskers lidelse

Diskusjonen rundt helsepersonell som demonstrerer, går fort til prinsippet om medisinsk nøytralitet. Helsepersonell er nøytrale i den forstand at de gir helsehjelp uavhengig av pasientens bakgrunn og tilhørighet, men som Lindis Hurum sier; vi er ikke nøytrale til andre menneskers lidelse. Den dagen sykepleiere er nøytrale til andre menneskers lidelse, kan vi like gjerne stenge dørene til sykehusene.

Det virker som om det bryter med enkeltes oppfatning av hva en sykepleier er når vi bruker stemmen vår i offentligheten. Taushetsplikt og nøytralitet blir et regnestykke hvor summen er en stum sykepleier. Men det ligger i sykepleiens natur å være stemmen til de som ikke kan snakke for seg. Og sykepleiere har historisk sett en lang tradisjon for politisk aktivisme.

Vi må forholde oss til de yrkesetiske retningslinjene 

Som et kvinnedominert yrke har sykepleiere verden over vært en viktig del av kvinnebevegelsens kamp for stemmerett og andre rettigheter. Sykepleiere har opp gjennom tidene kjempet frem rettigheter for seg selv og sine pasienter med alle midler de har hatt tilgjengelig. Det er en selvfølge at vi skal stå opp for grunnleggende menneskerettigheter, for alle.

Det betyr ikke at jeg diskuterer politikk med pasientene jeg ivaretar. På jobb er jeg der for dem, uansett hvem de er. Men når jeg går ut døra til sykehuset er jeg fortsatt sykepleier. Og når jeg stiller meg bak banneret «stop bombing hospitals» eller #notatarget bryter jeg ingen regler. Tvert imot er det min mening at jeg utøver min profesjon i henhold til de yrkesetiske retningslinjene jeg som sykepleier er bundet av.