Kunstig intelligens kan gi flere helsearbeidere

Det å vektlegge ny teknologi betyr ikke at verken det humanistiske perspektivet eller den sosiale og emosjonelle kompetansen nedtones. I helsesektoren står det humanistiske perspektivet sterkt. Etterspørselen etter flere med helserelatert kompetanse i førstelinjen øker. 

Kompetanse kan frigjøres

Kunstig intelligens og intelligente roboter kan være løsningen på kompetanseproblemet. Det er for eksempel mulig å bruke intelligente roboter til å avhjelpe mangelen på radiologer og eksperter på å tolke røntgenbilder. Det har også vist seg at ved å bruke intelligente roboter, rapporteres det fra flere steder at man både kan avhjelpe mangelen på disse ekspertene, samtidig som kvalitet og hurtighet på beslutninger som tas av intelligente roboter, er meget høy. 

Med dette som bakgrunn, synes det rimelig at bruk av kunstig intelligens også andre steder i helsesektoren, vil avhjelpe mangelen på kompetanse i førstelinjen. Man kan driste seg til å formulere følgende påstand: «Jo mer vektlegging det er på bruk av kunstig intelligens i helsesektoren, jo større er sannsynligheten for at mer kompetanse blir frigjort til førstelinjen.» Dette er bra.

En fordel og ikke en trussel

Det kan altså vise seg at det som i utgangspunktet kan virke som en trussel mot helsearbeiderne, kan være en fordel. Paradokset er at jo mer man satser på kunstig intelligens, jo bedre vilkår blir det for den menneskelige kompetansen. Men dette er et idealistisk perspektiv hvor det ikke er tatt hensyn til hvordan ledelsen vil anvende den nye teknologien. 

I det idealistiske perspektivet vil ny teknologi og menneskelig kompetanse balanseres mot hverandre til alles beste. Dette kunne vært å foretrekke. 

Realiteten er at kunstig intelligens fører til konsentrasjon av makt rundt ledelsen. Det betyr at ny teknologi fremmes der ledelsen i helsesektoren ser seg tjent med å anvende kunstig intelligens. Det kan lett gå ut over den menneskelige kompetansen. Dermed er det høyst sannsynlig at den økonomiske jernloven vil bli rådende. Det vil si automatiseringen i all hovedsak har et kostnadsbesparende perspektiv, også i helsesektoren. 

Kan spare kostnader

Påstanden om at ny teknologi fører til mer kompetanse i førstelinjen, er mulig hvis ledelsens makt reduseres i likningen. Hvis vi setter ledelsesperspektivet inn i likningen, så kan påstanden over bli ugyldig.

Den blir ugyldig hvis ledelsen bruker argumentet med at produktivitetsveksten vi får med ny teknologi, skal brukes til å redusere kostnader. Hvis dette kostnadsperspektivet blir brakt inn som delelement i likningen over, så er det nettopp helsearbeiderne i førstelinjen som kommer i klemme. 

Det betyr i klartekst at når sykehus for eksempel øker produktiviteten ved å bruke intelligente roboter i røntgen-funksjoner, så kan man spare inn kostnader ved å redusere bruken av radiografer. Men det er altså mulig både å øke produktiviteten og samtidig redusere kostnadene. Det er her ledelsens perspektiv kommer til anvendelse. 

Ledelsen vil i stor grad argumentere med at selv om det er store kostnader ved utvikling og bruk av kunstig intelligens og intelligente roboter, så kan man redusere kostnadene ved å redusere antall helsearbeidere i førstelinjen. Hvis ledelsens perspektiv bringes inn i likningen, må vi endre påstanden over til følgende utsagn: «Jo mer kunstig intelligens som anvendes i helsesektoren, jo større er sannsynligheten for at man kan redusere kostnadene til helsepersonell.» Dette ville være beklagelig både for helsearbeiderne og for pasientene.