Jeg vil heller ha en rettferdig robot enn et ufølsomt menneske

Redaktøren i Tidsskriftet Sykepleien, Anne Hafstad, skriver at hun er en optimist på vegne av ny teknologi, men hun gjør det samtidig klinkende klart at ingen maskin kan erstatte mennesker. Hun viser til de betydningsfulle møtene mellom sykepleieren og pasienten, samspillet med pårørende og mener at nettopp det relasjonelle utgjør selve bærebjelken i god sykepleie. Jeg mener dette er en myte som bør utfordres. For er det god kvalitet i alle sykepleiermøtene? 

Er det en selvfølge at jeg som pasient føler meg ivaretatt, sett og møtt fordi jeg fikk treffe en sykepleier? Eller ble det bra fordi hen jeg møtte, viste seg å være en person jeg kom godt overens med og som ivaretok meg på en måte som passet meg der og da? Kan det også hende at sykepleiere kan ha kjipe holdninger som gjør at pasienter kan føle seg trakassert, stigmatisert, oppleve ubehag, frykt og dertil sinne? Dette snakkes det sjelden og aldri om. 

Sykepleie har en kjønnsnøytral funksjon

Vi har en slags stoisk, og nærmest naiv, forestilling om hva en sykepleier er. At det er en engel i hvitt med varme hender og et utømmelig behov for å yte omsorg. Det er sludder og vås, spør du meg. En sykepleier innehar en funksjon basert på vitenskap, ikke på følelser. En sykepleier skal utføre sykepleie i henhold til kvalitet, yrkesetiske retningslinjer og pasientsikkerhet. 

Målet med sykepleie er å bidra i prosessen med å helbrede, kurere, behandle eller lindre pasientens sykdom eller lidelse. Altså har sykeleie en funksjon. En kjønnsnøytral funksjon som utføres av et mylder av individer. Derfor undrer det meg at både Tidsskriftet Sykepleien og Norsk Sykepleierforbund synes å fortsette å mane frem et bilde av en kvinne med hjertet og «etikken» på rette plassen. 

Det er faktisk et paradoks at Norge, som et av verdens mest likestilte land, ikke klarer å utdanne flere menn til å ville bli sykepleiere. Kun 11 prosent av sykepleierne i Norge er menn. Vi har skapt et bilde av hva som definerer en sykepleier, og dette bildet har fått lov å stå uutfordret i mange tiår. Tiden er overmoden for å tre ut av forestillinger som baserer seg på forhistoriske holdninger og myter. Og om en sykepleier er en kvinne, er en robot eller en maskin da en mann? 

En robot kan oppleves tryggere

Så hvorfor tenker Hafstad automatisk at en sykepleier er bedre enn en maskin og at det er essensielt å møte en sykepleier for å opprettholde kvalitet i tjenesten? Dersom noe blir sagt ofte nok, så blir det jo gjerne en sannhet. Men kan det også være en sannhet at for noen kan det å møte en robot oppleves tryggere og mindre kleint enn å møte et menneske? 

Har du egentlig lyst å fortelle en tilfeldig sykepleier at du sliter psykisk? At du drikker en flaske vin alene på kveldene midt i uken og har gjort det over flere år? Eller at du har skjult for samboeren din at du bruker illegale rusmidler for å takle stress og press på jobben? Helt siden 50-tallet har mennesket uttrykt et ønske om å dele sensitive opplysninger med en robot fremfor et menneske. Dette er jo absolutt aktuelt om dagen ettersom kunstig intelligens inviterer oss inn i den nye teknologiske revolusjonen. 

For ikke mange år siden var det utenkelig at vi kunne, ved hjelp av enkle tastetrykk, bestille reiser jorden rundt uten å snakke med et eneste menneske. I dag er det en selvfølge, og vi ville ikke hatt det annerledes. Alternativet hadde vært eviglange køer over telefonen med masse frustrasjon og forbannelse. 

Maskinene vil fortsette å overta mange oppgaver som i dag utføres av mennesker. Men vi må også huske på at det er uendelig mange jobber som ikke er funnet opp enda, og som vi mennesker vil besette. Slik har det vært i alle revolusjoner. Det blir nye rollefordelinger, nye forventninger og nye behov. Og jeg? Jo, jeg vil heller kommunisere med en rettferdig robot enn et ufølsomt menneske.