Ukultur og omdømme setter pasientsikkerheten i fare ved norske sykehjem

Fra tidlig alder valgte jeg å utdanne meg til sykepleier. Dette var en drøm som vokste i mitt indre «jeg» som et resultat av min bestemor og hennes verdier. Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2013 og husker ennå oppfordringen fra min høyskolelektor som avsluttet sine forelesninger med: «Dere er pasientens ambassadør». Jeg vil alltid ha dette budskapet godt bevart i mitt sinn og hjerte. 

Min utøvelse som sykepleier har vært med dette budskapet i mente særlig fordi jeg opplever at systemet har sviktet. Pasientenes interesser må ofte vike for topp- og mellomlederes interesser og omdømme. I dag er jeg spesialutdannet sykepleier innen psykisk helsearbeid, samhandling i helse- og omsorgstjenesten og ledelse.

Det foregår et maktspill

Ifølge en kartlegging som ble gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og helse 12. juli 2023, vises det til at godt over halvparten av beboere ved Oslos sykehjem utsettes for uhjemlet makt og tvang. Denne praksisen begrunnes med det velkjente ordet «helsehjelp». 

Forskning på området viser til at makt og tvang ved sykehjem forekommer ved ulike beboerrettede aktiviteter. Primært innenfor ernæring, stell, legemiddelhåndtering og der beboer fremstår «utagerende». 

Den nye trenden er bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi uten at det foreligger hjemmel i lov. Beboere ved dagens sykehjem opplever også et maktspill i sin hverdag. Som at helsepersonell nekter dem et glass saft, et glass melk, ekstra brødskive, ekstra porsjon middag eller nattmat. Det snakkes ikke åpenlyst om disse fenomenene som her beskrives, men dessverre er hverdagen slik for mange beboere.

Spillereglene er satt av sykehjemmets helse- og omsorgspersonell, og i enkelte tilfeller er spillereglene en del av sykehjemmets drift. Uavhengig av hvilke rammer de er satt innenfor, foregår det et maktspill som legitimeres i dagens sykehjem fordi ikke mellomledere og toppledere griper inn.

Legitimerer bruk av uhjemlet tvang

Bruk av tvang i kommunale helse- og omsorgstjenester er regulert av lov og danner føringer for hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal utformes, tilbys og etterleves. Dessverre foreligger det en inngrodd ukultur i veggene på flere av dagens sykehjem. En ukultur som har fått utvikle seg på grunn av mangel på styring fra sykehjemmets ledelse. 

Oppmerksomheten rundt eget omdømme trumfer kravet om å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette har ført til en ukultur som legitimerer bruk av uhjemlet tvang og maktutøvelse ved dagens sykehjem.

Bakgrunnen for dagens legitimering av uhjemlet tvang og makt, er et direkte resultat av mangel på forståelsen for lov og forskrifter som regulerer kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne manglende forståelsen forekommer ikke kun blant sykehjemmets helse- og omsorgspersonell, men like mye blant mellom- og toppledere. 

Praksisen man ser i dag, er ofte bundet opp til raske løsninger, snarveier og det som gagner helse- og omsorgspersonell, mellomledere og topplederes interesser. Ukulturen vil dessverre, dersom det ikke foretas grep for å avvikle ukulturen, fortsette å påvirke beboeres rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 

Trenger mer kunnskap

Er det behov for å øke kunnskapen innenfor det juridiske landskap, og har man ledere i dag som fokuserer på forsvarlige helse- og omsorgstjenester? 

Jeg tenker grunnlaget for å øke kunnskapen og utvikle egen kompetanse rundt fenomenet tvang og makt, er til stede. Ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune er dette et fokus. Helse- og omsorgspersonell får årlig internundervisning i temaet. På tross av kunnskapen som er tilført personell, ser man at tvang og makt utøves i like stor grad. 

Jeg har en klar formening om at andre tiltak enn mer kunnskap må til for å få bukt med ukulturen og den uforsvarlige tjenesten man ser ved dagens sykehjem. Det er ikke kun blant helse- og omsorgspersonell tiltak må rettes mot, men i like stor grad – om ikke mer – blant dagens mellom- og toppledere. 

Vi er pasientenes ambassadører

Dagens sykehjem har behov for mellom- og toppledere som: 

• har de rette personlige og faglige kvalifikasjoner for å ivareta ansvaret om å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester 
• retter oppmerksomheten mot forsvarlig tjenesteutvikling fremfor egne interesser og omdømme 
• ikke legger vekk fenomenet tvang og makt og har en tanke om at tvangen ble utført i «beste mening» 
• har evne til å agere på den ukulturen som i dag tillater en praksis der uhjemlet tvang og makt er greit og er en del av hverdagen
• tar tydelig avstand fra ukulturen ved å sanksjonere mot mellomledere som ikke evner å ivareta deres eksplisitte ansvar om å yte forsvarlige tjenester

Når ikke dagens mellom- og toppledere ikke griper inn og endrer ukulturen som har satt seg i sykehjemmenes vegger, legitimeres bruk av uhjemlet tvang og makt. Ordtaket «ute av syne, ute av sinn» bør ikke tillates innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene slik man ofte ser blir gjort i dag. 

Avslutningsvis vil jeg påpeke at dagens sykehjem trenger helse- og omsorgspersonell og mellom- og toppledere som setter beboeren i sentrum og opptrer som deres ambassadører. For hvem skal tale deres sak om ikke de gjør det?