Ukultur og omdømme setter pasientsikkerheten i fare ved norske sykehjem
Oppmerksomheten rundt eget omdømme trumfer kravet om å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette har ført til en ukultur som legitimerer bruk av uhjemlet tvang og maktutøvelse ved dagens sykehjem.
Fra tidlig alder valgte jeg å utdanne meg til sykepleier. Dette var en drøm som vokste i mitt indre «jeg» som et resultat av min bestemor og hennes verdier. Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2013 og husker ennå oppfordringen fra min høyskolelektor som avsluttet sine forelesninger med: «Dere er pasientens ambassadør». Jeg vil alltid ha dette budskapet godt bevart i mitt sinn og hjerte.
Min utøvelse som sykepleier har vært med dette budskapet i mente særlig fordi jeg opplever at systemet har sviktet. Pasientenes interesser må ofte vike for topp- og mellomlederes interesser og omdømme. I dag er jeg spesialutdannet sykepleier innen psykisk helsearbeid, samhandling i helse- og omsorgstjenesten og ledelse.
Det foregår et maktspill
Ifølge en kartlegging som ble gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og helse 12. juli 2023, vises det til at godt over halvparten av beboere ved Oslos sykehjem utsettes for uhjemlet makt og tvang. Denne praksisen begrunnes med det velkjente ordet «helsehjelp».
Forskning på området viser til at makt og tvang ved sykehjem forekommer ved ulike beboerrettede aktiviteter. Primært innenfor ernæring, stell, legemiddelhåndtering og der beboer fremstår «utagerende».
Den nye trenden er bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi uten at det foreligger hjemmel i lov. Beboere ved dagens sykehjem opplever også et maktspill i sin hverdag. Som at helsepersonell nekter dem et glass saft, et glass melk, ekstra brødskive, ekstra porsjon middag eller nattmat. Det snakkes ikke åpenlyst om disse fenomenene som her beskrives, men dessverre er hverdagen slik for mange beboere.
Spillereglene er satt av sykehjemmets helse- og omsorgspersonell, og i enkelte tilfeller er spillereglene en del av sykehjemmets drift. Uavhengig av hvilke rammer de er satt innenfor, foregår det et maktspill som legitimeres i dagens sykehjem fordi ikke mellomledere og toppledere griper inn.
Legitimerer bruk av uhjemlet tvang
Bruk av tvang i kommunale helse- og omsorgstjenester er regulert av lov og danner føringer for hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal utformes, tilbys og etterleves. Dessverre foreligger det en inngrodd ukultur i veggene på flere av dagens sykehjem. En ukultur som har fått utvikle seg på grunn av mangel på styring fra sykehjemmets ledelse.
Oppmerksomheten rundt eget omdømme trumfer kravet om å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette har ført til en ukultur som legitimerer bruk av uhjemlet tvang og maktutøvelse ved dagens sykehjem.
Bakgrunnen for dagens legitimering av uhjemlet tvang og makt, er et direkte resultat av mangel på forståelsen for lov og forskrifter som regulerer kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne manglende forståelsen forekommer ikke kun blant sykehjemmets helse- og omsorgspersonell, men like mye blant mellom- og toppledere.
Praksisen man ser i dag, er ofte bundet opp til raske løsninger, snarveier og det som gagner helse- og omsorgspersonell, mellomledere og topplederes interesser. Ukulturen vil dessverre, dersom det ikke foretas grep for å avvikle ukulturen, fortsette å påvirke beboeres rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Trenger mer kunnskap
Er det behov for å øke kunnskapen innenfor det juridiske landskap, og har man ledere i dag som fokuserer på forsvarlige helse- og omsorgstjenester?
Jeg tenker grunnlaget for å øke kunnskapen og utvikle egen kompetanse rundt fenomenet tvang og makt, er til stede. Ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune er dette et fokus. Helse- og omsorgspersonell får årlig internundervisning i temaet. På tross av kunnskapen som er tilført personell, ser man at tvang og makt utøves i like stor grad.
Jeg har en klar formening om at andre tiltak enn mer kunnskap må til for å få bukt med ukulturen og den uforsvarlige tjenesten man ser ved dagens sykehjem. Det er ikke kun blant helse- og omsorgspersonell tiltak må rettes mot, men i like stor grad – om ikke mer – blant dagens mellom- og toppledere.
Vi er pasientenes ambassadører
Dagens sykehjem har behov for mellom- og toppledere som:
- har de rette personlige og faglige kvalifikasjoner for å ivareta ansvaret om å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester
- retter oppmerksomheten mot forsvarlig tjenesteutvikling fremfor egne interesser og omdømme
- ikke legger vekk fenomenet tvang og makt og har en tanke om at tvangen ble utført i «beste mening»
- har evne til å agere på den ukulturen som i dag tillater en praksis der uhjemlet tvang og makt er greit og er en del av hverdagen
- tar tydelig avstand fra ukulturen ved å sanksjonere mot mellomledere som ikke evner å ivareta deres eksplisitte ansvar om å yte forsvarlige tjenester
Når ikke dagens mellom- og toppledere ikke griper inn og endrer ukulturen som har satt seg i sykehjemmenes vegger, legitimeres bruk av uhjemlet tvang og makt. Ordtaket «ute av syne, ute av sinn» bør ikke tillates innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene slik man ofte ser blir gjort i dag.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at dagens sykehjem trenger helse- og omsorgspersonell og mellom- og toppledere som setter beboeren i sentrum og opptrer som deres ambassadører. For hvem skal tale deres sak om ikke de gjør det?
18 Kommentarer
Anne Bruflot
,Dersom praksisen med at ledernes egne interesser og omdømme overskygger kvalitet, redelighet og rettferdighet, skal kunne endres, MÅ en nok starte med toppledelsen, innen både utdanningsinstitusjoner og sykepleieforbundet
Robbie Tempesta
,Hei Anne Bruflot,
Takk for din kommentar på innlegget. Jeg er enig med deg i at endringen må forekomme ved mellom- og toppleder sjiktet, men ikke nødvendigvis ved forbundene. Endringene må og bør skje der praksisen gjennomføres - altså i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv har jeg vært medlem av Norsk sykepleierforbund i mange år, og opplever absolutt at dette er et forbund som taler pasientens- og brukerens sak i ulike fora.
Paul Donald Rae
,Helt enig med det. Takk for innlegget.
Robbie Tempesta
,Hei Paul Donald Rae,
Takk for din kommentar på innlegget.
Ellen Alexandra Lothe
,Så flott at du tar opp dette! Bravo. Jeg håper og tror at mange støtter deg og at det nå vil vise seg at du har satt i gang en prosess hos aktive dyktige pasient-ambassadører.
Robbie Tempesta
,Hei Ellen Alexandra Lothe,
Takk for din kommentar på innlegget. Dette er nok et av mine fanesaker som sykepleier, og et viktig tema som både bør belyses og forskes mer på.
Jeg har også et håp om at dette vil føre til en debatt og at pasient-ambassadørene nå finner veien ut av skyggen og inn i det åpne lys.
June Morfjord
,Har selv både sett og opplevd bruk av tvang på avdeling for mennesker med demens. Ukulturen lever i beste velgående. Men når man som ansatt og vitne til ukulturen blir ignorert av medkollegaer og fryst ut av ledelsen fordi man ønsker bedre rutiner for å unngå bruk av tvang, så stiller man veldig svakt. Det hadde vært mer interessant å bli værende på slike arbeidsplasser om man opplevde å jobbe sammen til det beste for de eldre
Robbie Tempesta
,Hei June Morfjord,
Takk for din kommentar på innlegget. Dessverre så forekommer ikke dette fenomenet kun overfor pasienter med en demens lidelse, men også overfor den somatiske pasienten i sykehjem. Det er en ukultur som er gitt anledning til å gro og vokse, uten adekvat inngripen fra respektiv ledelse. Søker man endring, må endringsprosesser starte ved at ledelsen erkjenner problematikken og krever overfor sine medarbeidere at en endring må gjennomføres. Å oppleve utfrysning og ignorering fra sine kolleger viser i tillegg til et dårlig arbeidsmiljø, noe arbeidsgiver også har et eksplisitt ansvar for.
Marthe
,For å nyansere bildet litt, kanskje er tvang (da spesifikt for demente pasienter) en smule for strengt? Når en kode på en dør som stopper en dement person fra å gå ut, forsvunne og fryse ihjel har loven gått for langt spør du meg . For de som er oppegående nok til å forstå koden kan komme seg ut uansett.
Eller hvis en ekstremt overvektig pasient med stor fallfare glemmer at de har spist og spør etter brødskive nr 10, burde man da ikke kunne si til vedkommende du har allerede spist?...
Jenni
,Hvis en person ønske å spise, det er deres egen kropp.
Robbie Tempesta
,Hei Marthe,
Takk for din kommentar på innlegget. Jeg tenker dagens lovtekst som regulerer bruk av tvang i det kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke er for strenge. Problematikken er nok mer rettet til praksisen rundt tvang og makt, og at denne ikke gjennomføres etter de forventninger som er beskrevet av lov. Videre tenker jeg at man må foreta gode faglige vurderinger i de situasjoner man møter. Tenke-før-en-handler, og handle-for-det-beste-for-pasienten.
JMJ
,Jeg har varslet om kritikkverdige forhold. Jeg har opplevd å bli fryst ut av arbeidsmiljøet og presset til å utføre helsehjelp som ikke er faglig forsvarlig. Leder har ikke støttet meg. Det har endt med lang sykemelding.
Robbie Tempesta
,Hei JMJ,
Takk for din kommentar på innlegget. Å lese din erfaring med å være pasientens ambassadør er sårt, men samtidig kjenner jeg en sterk stolthet over dine handlinger. Fravær av leders støtte i en slik situasjon unner jeg ingen, men det viser til mitt argument rettet til lederens fokus på eget omdømme kontra å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Fokuset på forsvarlige helse- og omsorgstjenester skal til enhver tid være vårt hovedanliggende i arbeidet vi utfører.
Marianne Munch
,Fint at du setter fokus på dette viktige tema. Tvang, enten den er hjemlet eller ikke, utøves oftest overfor personer med demens.
Min erfaring er at tydelig og uredd lidelse, god kunnskap om kommunikasjon samt tilstrekkelig grunnbemanning er det som best forebygger bruk av tvang. Det finnes idag mange ulike opplæringsprogram innen demens, min erfaring er at ved å bruke Marte Meo filmveiledning av helsepersonell i utfordrende stellsituasjoner eller andre krevende samhandlingssituasjoner kan forebygge bruk av hjemlet og uhjemlet tvang, i tillegg til å kansellere tvangsvedtak .
Helsepersonell opplever å lære noen verktøy, kommunikasjons elementer, som bidrar til å skape større trygghet for pasient og pleier i de konkrete utfordrende situasjonene. Pasientene opplever større grad av mestring og mindre angst.
Dette forutsetter at ledere støtter, følger opp og oppmuntrer de ansatte til å prioritere god kommunikasjon og livsglede framfor rutiner OL.
Robbie Tempesta
,Hei Marianne Munch,
Takk for din kommentar på innlegget. Min erfaring gjennom 24 år i helsetjenesten tilsier at bruk av tvang og makt, hjemlet og uhjemlet, forekommer også overfor den somatiske pasienten ved sykehjem. Jeg kan nok si meg enig i at forekomsten av dette kanskje er noe høyere overfor pasienter med demens, og at dette kan relateres til grunn lidelsen og samhandlingen som krever mer faglig forståelse.
Jeg er kjent med Marte Meo filmveiledning, og synes dette er en meget fin måte å belyse forbedringsområder i møte med den demente pasient. Men det er som du selv er inne på - det må forankres i ledelsen, og holdninger må trekke seg bort fra «det er slik vi alltid har gjort det» til å faktisk ønske å bidra til en endring som er for det beste for pasientene. En slik holdningsendring mener jeg må starte hos mellom- og toppledere. Men det fordrer samtidig, etter mitt syn, at det er rett person i rett stilling. Her mener jeg man må basere seg på både personlig og faglig egnethet.
Irene Sørensen
,Tvang og rettighetsbegrensninger er regulert i lovverk og det skal fattes vedtak om det brukes tvang på avdelinger for personer som har demens. Min erfaring er at tid og gode miljøfaktorer i avdelingen kan fårebygge tvang. God kommunikasjon og åpen dialog med de ansatte / pårørende på f.eks hvordan kan vi stelle uten å være hardhent. Hvordan kan vi tilrette legge og søke kunnskap som gavner pasientene? jo nettopp ved å lytte til de og vise respekt. Det var godt skrevet om hvordan vi som helsepersonell balanserer på en fin linje mellom etiske dilemma i hverdagen. Derfor er det spesielt viktig at vi reflekterer over egen praksis. For pasienter som ikke kan samtykkekompetanse er det spesielt viktig at vi har kunnskap og ryggmarg refleksen inntakt.
Vi trenger flere pasient ambassadører.
Bodil Ness
,Flott og modig innlegg. Jeg har dessverre sett mange eksempler på det som beskrives. Kultur trumfer alltid kunnskap, det er det ingen tvil om.
Robbie Tempesta
,Hei Bodil Ness,
Takk for din kommentar på innlegget. Ja, du har nok rett i at (u)kultur som regel vil trumfe for kunnskapen, og en dag håper jeg denne trenden vil endre seg - der kunnskapen trumfer (u)kulturen, egne interesser og eget omdømme.