Det er et svik mot de mest sårbare at rusomsorgen legges ut på anbud
Hvordan kan rusomsorgen styrkes når antallet behandlingsplasser kuttes og tilgangen til livreddende behandling svekkes? Det er mer enn bare dårlig politikk.
Norsk rusomsorg står overfor et rungende paradoks. Helseminister Jan Christian Vestre lover å styrke rusomsorgen, men samtidig kutter helseforetakene døgnplasser og reduserer tilbudet til de mest sårbare over hele landet.
Kvaliteten ofres
Helseforetakene har fått makten til å definere hva god rusbehandling er – og ikke de som faktisk jobber med pasientene og vet hva som fungerer. Dette ansvaret ligger nå hos byråkrater og ledere som først og fremst vurderer tall og budsjetter.
Resultatet? Kvalitet ofres på effektiviseringens alter. Det er et svik mot rusavhengige som trenger skreddersydde og faglig forankrede behandlingstilbud og ikke standardiserte løsninger som passer budsjettene bedre enn menneskene de er ment for.
Mennesket forsvinner
Helseministeren har flere ganger sagt at rusbehandling ikke skal være en salderingspost. Men anbudskriteriene viser det stikk motsatte: Pris vektes 60 prosent, mens kvalitet kun teller 40 prosent. Hvor er logikken?
Dette gjør rusbehandling til et spørsmål om kroner og øre, der kvalitet reduseres til et forhandlingspunkt, og de som taper på det, er pasientene. En behandling på anbud vil aldri kunne sikre den helhetlige og nødvendige kvaliteten som rusavhengige trenger. Når pris trumfer kvalitet, forsvinner mennesket.
Politisk dobbeltkommunikasjon
Vestre sier han har tillit til at helseforetakene vet hva god rusbehandling er, samtidig som han setter ned et utvalg for å finne ut nettopp dette. Hvis helseforetakene allerede har svaret, hvorfor trenger vi da et utvalg?
Dette er ikke annet enn politisk dobbeltkommunikasjon og forsøk på å roe gemyttene mens tilbudet kuttes. Vi trenger handling nå – og ikke flere utvalg og rapporter mens flere plasser forsvinner og pasientene overlates til et svekket behandlingstilbud.
På tide å handle
Det er ikke å styrke rusomsorgen. Å overlate definisjonsmakten til helseforetakene, redusere antallet behandlingsplasser og svekke behandlingsmulighetene er et tydelig svik mot de som trenger hjelpen mest. Rusbehandling på anbud handler ikke om mennesker. Det handler om regnskap, og når det økonomiske kommer først, taper de mest sårbare.
Det er på tide å handle. Rusomsorgen må defineres av de som har fagkunnskapen og erfaringen til å vite hva som virker – ikke helseforetakene, som ser på budsjetter og pris. Hvis regjeringen og helseministeren virkelig mener alvor når de sier at rusomsorgen skal styrkes, må det vises i konkret handling og ikke i kutt og tomme løfter. Det er på tide å ta ansvar og sikre et mangfoldig og kvalitetsrikt behandlingstilbud før det er for sent.
Relatert
Liv settes i fare når et unikt tilbud til sårbare mennesker forsvinner
Stiftelsen Renåvangen, som har gitt rusavhengige en ny sjanse gjennom 37 år m
Trenden med overdosedødsfall er en varslet krise. Nå trenger vi en reform
Ingen dør på brukerrommet. Skadereduksjon er forskjellen på liv og død.
Vi må stoppe sentraliseringen av helsetilbudet innen psykisk helsevern, som Helse Nord nå foreslår
Fremtiden til psykisk helsevern står på spill.
Fengselssykepleieres erfaringer med samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og fastleger om legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
De synes det er lite kommunikasjon, informasjonsutveksling og gjens
Ny retningslinje skal få ned selvmord i sårbar gruppe: – Dette har vi ventet lenge på
Hvert år tar over 600 personer sitt eget liv i Norge.
Psykisk helse og rus: Slik kan sykepleiere ivareta pasienters somatiske helse
Pasientgruppen rammes oftere av somatiske lidelser.
Mest lest
2 Kommentarer
Trine ford
,Jeg er helt enig hva innleggsforfatteren sier. Helseforetakene er den største utgiftsposten i helsevesenet og har med byråkrater som bare tenker tall og økonomi. Vi som jobber i rusomsorgen/akuttmottak og på gulvet vet at de pengene kunne brukes på pasientbehandling og de sårbare. Det er derfor vi har et velferdssystem. Vi møter de daglig.
Pasienter og de som trenger hjelp er mennesker ,er ikke produkter,og vi som prøver å gjøre jobben er ikke maskiner. Økonomi og kutt er det største fokuset i helsevesenet,og ikke personell, plasser og de som trenger vår hjelp.
Det er enkle løsninger på krisen politikerne varsler.
Nok personell , nok plasser til å ivareta pasienter som eldre,kronikerne, og sårbare som rusmisbrukers. Dette gjelder også eldreomsorgen generelt. Man må bruke penger for å forebygge at folk ikke orker å stå i jobben mere. Man må betale personell nok,og tilrettelegge forholdene for god kvalitet for behandling, så har man allerede løst det man varsler om.Det er dyrere å brannslukker enn å ha brannvarsler. man å bruke penger på virkligheten og ikke ha anbud,utvalg og helseforetak.
Liv Sigrun Engebretsen
,Flott innspill! Antall behandlingsplasser innen rusomsorgen må selvfølgelig økes og ikke reduseres! Dette burde alle politiske partier på Stortinget være enige om, og det må øremerkes penger direkte til behandlingsplassene. Helseforetakene er mest opptatt av å øke antall anasatte innen administrasjonen, og glemmer de mest sårbare pasientene.