Trenden med overdosedødsfall er en varslet krise. Nå trenger vi en reform
Ingen dør på brukerrommet. Skadereduksjon er forskjellen på liv og død.
Vi synes det er flott at det settes inn strakstiltak rettet mot overdoser i sommer. Vi opplever helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre som fremoverlent når han nå tar hastegrep.
Bakgrunnen er alvorlig. I 2023 var det 363 overdosedødsfall på landsbasis. Det er rekordhøyt og det høyeste antallet siden 2001.
Forrige topp var i 2020, med 324 overdosedødsfall. Vi vet at omstendighetene dette året var annerledes på grunn av pandemien, men det spiller liten eller ingen rolle for de involverte eller etterlatte.
Vi må snakke mer om overdosefare
Regjeringen uttaler at overdoser gir grunn til bekymring, og at sommeren kan være utfordrende. At sommeren er høysesong for rus, vet vi. Samtidig bør ikke økningen i antallet overdosedødsfall fremstilles som om den kommer uventet eller brått på.
Feltet vet at trenden for overdosedødsfall har vært økende siden 2013, ikke bare i Norge, men internasjonalt. I så måte er dette en varslet krise.
Vi har ikke tilsvarende tall som i USA eller en utvikling som vi nå ser i Storbritannia, men vi ser et rusfelt i endring.
I 2023 var antallet overdosedødsfall forårsaket av syntetiske opioider det høyeste noensinne, men det er mange år siden syntetiske opioider gikk forbi heroin på statistikken.
Vi ser at det som i økende grad fører til overdosedødsfall, er legemidler. Sterke, smertestillende medikamenter. Det er på høy tid, om ikke på overtid, å normalisere det å snakke om overdosefare også til pasienter som ikke anser seg selv å være verken rusavhengige eller i fare for en overdose.
Nasjonal strategi, men mange dør
Tiltaket som beskriver at fastleger nå kan skrive ut opiatmotgiften nalokson på blå resept til pasienter som bruker vanedannende medisiner, ønskes velkommen.
Vi har jobbet aktivt mot overdoser med en nasjonal strategi fra Helsedirektoratet, som kom i 2014. Selv med denne innsatsen har Norge fortsatt mange overdosedødsfall.
Som lavterskeltiltak på rusfeltet har vi delt ut motgiften nalokson i ti år, som en del av nettopp overdosestrategien. Vi opplever at motgiften er tilgjengelig og godt kjent som kameratredning i miljøene den var tenkt å nå i første omgang: personer som bruker rusmidler med sprøyte.
Tiltaket som skal gjøre denne enkle, men livreddende sprayen mer tilgjengelig, er selvsagt veldig positivt.
Et behov for oppdatert kunnskap
Nå er det slik at overdosestrategien har gått ut på dato. Videreføringen ventes å innebære nye, nasjonale råd for overdoseforebyggende arbeid i kommunene. Men videreføringen lar vente på seg.
Vi i faggruppen NSF-SPoR har meldt inn et behov for økt og målrettet satsing i årene som kommer. Tiltakene må være konkrete og målrettet mot risikogrupper. Det bør tydeliggjøres hvem de nasjonale rådene skal nå, og den akuttmedisinske kjeden må styrkes. Likedan må det tydeliggjøres hvem som har ansvaret for oppfølging i etterkant.
Det er generelt et behov for økt kunnskap om rus og avhengighet. En bevisstgjøring omkring holdninger, også hos helsepersonell, må på plass for å unngå stigma og skadelig utenforskap. De nasjonale rådene må ta høyde for utfordringer knyttet til nye rusmidler og endringer i rusmiljøene.
Vi har etterspurt rutiner og systemer for oppdatert kunnskap om rusmidler i omløp, rusmiddelanalysetjenester, gjerne ved brukerrom eller andre lavterskeltjenester, for eksempel der det deles ut brukerutstyr. Kommunene er pålagt å dele ut brukerutstyr i henhold til smittevernloven, for å sikre tryggere inntak av rusmidler.
«Kokaintsunamien»
Det siste strakstiltaket skal gi lavterskeltilbud over hele landet finansiering for å holde åpent i sommer, og det skal gi bedre muligheter for tilskuddsordninger fremover.
Gledelig nytt, men vi trenger kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet også på lavterskelfeltet innen rus. Døgnplasser legges ned i hundretall, det meldes om økt psykisk uhelse, og avisforsidene beskrev i fjor rekordbeslag av særlig kokain. I Kripos’ rapport om den nasjonale trusselvurderingen i 2024 leser vi at «kokaintsunamien» er ventet å treffe Europa. Det får sies å være et relativt trist nyord.
Noe vesentlig mangler
Vi leser denne uken at Vestre erkjenner at deler av ruspolitikken har feilet. Det minner oss på at vi fremdeles venter på forebygging- og behandlingreformen som skulle komme i 2023 eller starten av 2024, og som skulle endre dagens ruspolitikk.
For meg mangler noe vesentlig mellom forebygging og behandling: det på midten. Eller livet, da. Skadereduksjon er nettopp forskjellen på liv og død for noen.
Mitt beste argument for betydningen av skadereduksjon er det faktum at ingen noen gang har dødd på brukerrommet. Neste år markeres 20 år med drift i Oslo. Jeg håper den kommende rusreformen, eller forebygging- og behandlingsreformen, iverksetter tiltak for å redde liv.
I 2024 er det også 20 år siden rusreformen – den eldre – trådte i kraft. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble født, og rusmiddelavhengige fikk pasientrettigheter på linje med andre pasientgrupper. Hensikten med den reformen var å styrke helsetjenestetilbudet og sikre helhet i behandlingstilbudet til rusavhengige.
Sykepleierens nøkkelrolle
Sykepleiere spiller en nøkkelrolle i tjenestene. Vi trenger også en satsing på sykepleiere og spesialsykepleiere, med deres helhetlige helsefaglige kompetanse og spesialkompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet. Vi trenger å styrke beredskapen, og vi trenger å etablere gode systemer og samarbeid for å forebygge livstruende og alvorlige helseskader, somatisk sykdom og for tidlig død.
Til tross for strakstiltakene som er meldt mot overdoser i sommer, er vi engstelige. Vi trenger både at reformen på rusfeltet kommer på plass, og at den lever opp til forventningene.
1 Kommentarer
Tove Torgersbråten
,Ja, vi får håpe at det blir endring så vi slipper alle dødsfallene. Det er jo land som ikke har så høye rusdødsfall som her i landet, det må jo gå an å se hva de har gjort, eller? Og vår politikk trigger kriminalitet, siden det er så mye penger å tjene!