– Pasienter som har opplevd delirium, beskriver tilstanden som redselsfull

«Som å drømme i våken tilstand» – slik beskrev en pasient i 80-årene sin opplevelse med delirium etter et omfattende hjertekirurgisk inngrep. Hun er ikke alene om å oppleve delirium.

Hvert år opplever pasienter i alle aldre delirium under akutt sykdom, traumer og kirurgiske inngrep. Spesielt eldre mennesker og yngre barn er sårbare pasientgrupper med risiko for å utvikle delirium. Men også andre akutt kritisk syke under intensivbehandling og sykehjemspasienter er utsatt.

Verdens deliriumsdag

I dag, 16. mars, markeres verdens deliriumdag. Temaet for årets markering er «Awareness to Action». Noe må gjøres og noe kan gjøres. For selv om opp mot 60 prosent av pasienter over 80 år opplever delirium etter kirurgiske inngrep, kan inntil 40 prosent av tilfellene forebygges. Tiltak for å forebygge og begrense delirium kan og vil i stor grad utføres av sykepleiere.

Delirium blir ofte kalt «akutt forvirring». Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende forstyrrelser i kognitive funksjoner, endringer i bevissthetsnivå, oppmerksomhetssvikt og persepsjonsforstyrrelser. Delirium kan fluktuere i løpet av timer og døgn, og er en reversibel tilstand. Det er det akutt innsettende og reversible forløpet som skiller delirium fra en demenstilstand.

Fire undergrupper

Delirium kategoriseres i fire undergrupper; hyperaktiv, hypoaktiv, blandet form og «ingen undergruppe».

Hyperaktiv form er lett gjenkjennelig, og pasienter med denne formen har ofte økt psykomotorisk aktivitetsnivå. De er urolige, vandrer mye, fjerner medisinsk utstyr og kan være oppfarende i humøret.

Den motsatte formen er hypoaktivt delirium. Denne pasientgruppen kan være lett å overse i klinisk praksis. Pasientene kjennetegnes ved å være psykomotorisk langsomme, gir liten egenrespons og er somnolente.

Pasienter med blandet delirium har innslag av både hyperaktiv og hypoaktiv form, og kan fluktuere mellom de ulike formene. Den siste formen, «ingen undergruppe», omhandler pasienter som ikke kan plasseres inn i noen av de nevnte formene. Disse har ofte få kognitive særtrekk, men avviker likevel fra sin vanlige oppførsel.

«Fryktinngytende og redselsfull»

Pasienter som har opplevd delirium beskriver tilstanden som svært ubehagelig, fryktinngytende og redselsfull. Dette er opplevelser som kan prege pasientene i mange år, og noen kan utvikle post traumatisk stressyndrom. Pårørende på sin side blir ofte vitne til at deres nærmeste endrer personlighet, noe som kan oppleves som svært belastende.

«Det gikk et slikt rør over taket, og der krøp det dyr bort etter. Det ble verre og hele veggen kom imot meg. Det var fryktelig ubehagelig og jeg skrek ut i panikk» (Dame 88 år).

På Verdens Deliriumsdag har vi en oppfordring til alle sykepleierkollegaer: Bidra til å oppdage, forebygge og behandle delirium! Det er viktig at pasienter med risiko for delirium blir identifisert tidlig. På den måten kan helsepersonell igangsette forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt og redusere belastningen for pasienten selv og de pårørende.

Dette vil også medføre redusert ressursbruk i helsetjenesten på sikt.

Grunnleggende sykepleie

Risikofaktorer for å utvikle delirium kan for eldre pasienter være redusert kognitiv funksjon, nedsatt syn og hørsel, forstyrret søvnmønster og polifarmasi. Ikke farmakologiske tiltak har vist å kunne forebygge og behandle delirium.

Mange av disse tiltakene er rett og slett grunnleggende sykepleie. Eksempelvis; velfungerende briller og høreapparat, tilstrekkelig dagslys, synlig klokke og kalender, tidlig mobilisering, fjerning av medisinsk utstyr så snart det er forsvarlig og optimal smertelindring. I tillegg kan det for noen være betryggende å ha familie eller kjente personer tilstede sammen med seg, eller eventuelt en fastvakt.

Parallelt med at forebyggende tiltak igangsettes, er det viktig å systematisk screene pasientene for delirium med validert screeningverktøy. En rekke screeningsverktøy er tilgjengelig til bruk i klinisk praksis og sykepleierne har en sentral rolle i screening-prosessen. Grip sjansen i dag og bli en pådriver for deliriumscreening på din avdeling!

Deliriumsforskning

PROCARD Forskningsgruppe ved Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har siden 2010 hatt et spesielt fokus på pasientrettet deliriumsforskning.

I CARDELIR-studien fant man en forekomst av delirium hos eldre over 80 år etter aortaklaffekirurgi på hele 66 prosent, og etter transkateter implantasjon av aortaklaff (TAVI) på 44 prosent.

Dette er høye tall, og vi ser et behov for å øke kunnskapen blant helsepersonell om delirium.

Våren 2020 ble et E-læringskurs ferdigstilt og tatt i bruk ved Haukeland Universitetssykehus. Siden den gang er kurset også blitt tilgjengelig nasjonalt og tatt i bruk ved andre sykehus. E-læringskurset skal bidra til å heve kompetansen i forhold til å forebygge, identifisere, og behandle delirium.

Vi har fremdeles en lang vei å gå før vi er gode nok på delirium. La oss sammen ta ansvar og møte pasientene med deliriumsvennlig omsorg. I tråd med budskapet fra fjorårets verdensdag ønsker vi at dere skal:

•  Suspect it
•  Spot it
•  Stop it