De aller sykeste mister rett til gratis tannbehandling

De psykiske helsetjenestene er organisert på en annen måte enn de var da tannhelseloven ble skrevet. Mens mange alvorlig psykisk syke før var innlagt i institusjoner i måneder, og kanskje år, er de fleste nå bare inne i korte innleggelser i akutte situasjoner.

Tannhelsetjenesteloven gir personer med psykiske helseplager rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten dersom vedkommende er innlagt i institusjon eller har vedtak om helsetjenester i hjemmet i minimum tre måneder.

Innskrevne pasienter i psykiatrisk hjemmetjeneste i kommunen med moderat psykisk lidelse, med en time per uke, har derfor rett på gratis tannbehandling.

Loven må endres

Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem, omfattes ikke av denne loven. FACT-pasienter, som er pasienter med alvorlig psykisk lidelse, har derfor ikke rett på gratis tannbehandling. De mottar helsehjelp ambulant med 95 prosent helsehjelp i hjemmet daglig av psykiatriske sykepleiere fra kommune og DPS.

FACT-pasientene lever i snitt 20 år kortere enn normalbefolkningen. FACT-pasientene får oppfølging hjemme, av både DPS og kommune daglig av psykiatriske sykepleiere i hjemmet; injeksjoner, medisinering på tvang, sårbehandling og samtaler.

Det har oppstått et hull. Da må det tettes. Loven må endres slik at den er tilpasset dagens behandlingstilbud og slik at også de aller sykeste FACT-pasientene får rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.

Det svikter

Gruppene i første ledd andre punktum bokstav a til e, i lov om tannhelsetjenesten, er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioriteringen følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling.

I tillegg til de prioriterte oppgavene kan den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksne pasienter mot betaling etter fylkeskommunens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift om at fylkeskommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud og om pliktens varighet og geografiske virkeområde.

Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 prosent av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging. Mye tyder på at det svikter når det gjelder forebygging og behandling av vanlige somatiske sykdommer hos denne gruppen pasienter.