– Vi har ikke råd til å nedprioritere tannstellet

TANNSTELL: Hjelpepleier Solfrid Johansen hjelper en av beboerne på Sagenehjemmet med tannstellet. – De fleste her har innsett at de trenger hjelp, og de er glade for hjelpen de får. Også når det gjelder tannstell, sier Johansen.

Tannstellet var ikke bra på Sagenehjemmet. Da tok de grep.

Radioen i vinduskarmen spiller rolig popmusikk. Kaffelukten siver ut fra kjøkkenet. Ved spisebordet i fellesrommet til bogruppe tre, i avdelingen som ligger i andre etasje på Sagenehjemmet, har to av beboerne satt seg ned for å spise frokost. Sammen med dem, sitter to av de ansatte på avdelingen. Praten rundt bordet beveger seg inn på tannstell.

– Jeg pusser tennene flere ganger om dagen, sier den eldre mannen og nikker fornøyd.

– Jeg pusser og bruker Listerine (munnskyllemiddel, red. anm.), sier den eldre kvinnen og peker mot munnen når hun prater.

Foran kvinnen står en tallerken med to brødskiver uten skorpe som er kuttet opp i små firkanter. På hver firkant ligger en klatt med rødt syltetøy.

– Ikke råd til å nedprioritere tannstellet

Avdelingenen er en somatisk sengepost som er inndelt i tre bogrupper. Av de 21 beboerne er det cirka 13 som behøver hjelp til det daglige tannstellet.

– Vi har ikke råd til å nedprioritere tannstellet. Beboerne skal ha det fint her. For noen få år siden fant vi ut at det ikke var et bra tannstell for beboerne. Det ville vi ikke være bekjent av, sier avdelingsleder Vigdis Tanke.

Les ogsåNedprioritert tannhelse hos eldre kan gi alvorlige konsekvenser

Avdelingen satte derfor i gang med undervisning av ansatte og fikk hjelp av Mølla tannklinikk.

– Vi har oppnådd bedre resultater på belegg- og slimhinneindeks (BSI) blant beboerne, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

UTFORDRINGER: Avdelingsleder Vigdis Tanke og gruppeansvarlig sykepleier Benedicte Bue mener begge det er utfordringer med tannstellet til eldre på sykehjem.

Utfordringer ved tannstellet

Tanke forteller at det fortsatt ikke er rosenrødt når det gjelder tannstellet for beboerne på Sagenehjemmet.

– Tannstellet er spesielt utfordrende for personer med demens. Det er ikke alltid like enkelt å samarbeide om tannstellet med dem. De kan oppleve det som invaderende, sier hun.

Omtrent 80 prosent av beboerne på avdelingen har demens.

– Det kan være vanskelig å få dem til å åpne munnen. Noen vil pusse tennene selv og vil ikke at vi skal hjelpe til, sier Solfrid Johansen.

Johansen er hjelpepleier og utdannet kokk. Hun er munn-, tann- og ernæringskontakten på avdelingen og har det overordnende ansvaret for tannstellet.

(Saken fortsetter under bildet.)

FROKOST: Hjelpepleier Solfrid Johansen smører frokost til noen av beboerne på avdelingen.

Beboerne ønsker tannstell med de faste

– Det er en beboer som bare vil pusse tennene når vi faste er på jobb. Han er veldig klar og bestemt, sier Johansen.

– Det kan være vanskelig i helgene med vikarer som ikke beboerne kjenner så godt. Vikarene går inn med god vilje og vil hjelpe, men beboerne blir ikke like trygge på dem, sier Tanke.

Inne på badet blir krana blir skrudd på og kaldt vann renner ned i porselensvasken. Foran vasken sitter en eldre kvinne klar på en enkel stol med hjul. Hun smiler bredt til hjelpepleier Johansen som klemmer ut en klatt med tannkrem på tannkosten. Johansen rekker børsten over til kvinnen som setter i gang med tannpussen. Hun er nøye og påpasselig. Hjelpepleieren følger med fra siden.

Når det er tid for mellomromsbørsten, hjelper Johansen til. Beboeren er tunghørt. Johansen stiller seg foran beboeren, ser på henne og gaper munnen sin på vidt gap. Beboeren gjør det samme. Hun sitter rolig mens Johansen pusser bortover tannrekken. Hun når enden av rekka, pasienten skyller munnen, og Johansen skrur av kranen igjen.

Viktig å bygge tillit 

Inne på kontoret forteller Johansen og avdelingsleder Tanke om hvor viktig det er å bli kjent med beboerne og å bruke tid på å bygge tillit.

– En mann ville ikke ha hjelp fordi han trodde han ble forgiftet. Etter at en tannpleier kom til ham og forklarte hvor viktig det var med tannstell, gikk det bedre. Mannen hadde veldig respekt for tannpleieren som gikk rundt her i uniform. Etter dette sa han bare at «ja, tannpleieren sa at det er viktig å pusse tennene», sier Johansen.

En utfordring er at tannhelsen til beboerne kan bli sterkt påvirket av munntørrhet.

– Medikamenter påvirker dette og om de får i seg nok væske. Noen ønsker ikke drikke så mye, fordi da må de mer på toalettet. Da forsikrer vi dem at det er det vi skal hjelpe dem med, sier Tanke. 

– De fleste har innsett at de trenger hjelp, og de er glade for hjelpen de får. Også når det gjelder tannstell, sier Johansen.

Verdt å bruke tiden på tannstellet

Selv om tidspress kan være en utfordring, mener Tanke det likevel er verdt å bruke tid på tannstellet.

– Om man ikke gjør det, kan konsekvensene bli tannplager hos beboeren. Dersom det skjer, kontakter vi tannklinikken slik at det kommer en tannpleier og gir dem en sjekk. I tillegg kommer Mølla tannklinikk på besøk en gang i året for å sjekke beboerne. Da prøver vi alltid å sette av en ansatt som er med rundt, slik at det blir litt tryggere for beboerne, sier Tanke.

– Vi kan ikke bruke tvang, men vi kan lirke litt forsiktig

Johansen forteller at flere pårørende tror de kan bruke tvang på beboere under tannstellet, slik er det ikke. Pårørende kan av og til reagere om ikke tennene har blitt pusset når de kommer på besøk.

– Vi kan ikke bruke tvang, men vi kan lirke litt forsiktig. Vi må heller ikke holde på for lenge, da blir de lei og frustrerte. Det er bedre å ta det igjen senere på dagen da, sier Johansen.

– Man lærer seg sine triks for den enkelte beboer når man kjenner dem, sier Tanke. 

– Og tannstellet tar ikke lang tid, sier Johansen.

– Som regel, legger Tanke til.

Begge mener det er bra å ha oppmerksomhet tannstell til eldre på sykehjem.

– Tannstellet skal være en naturlig del av hjelpen man gir til beboere, sier Tanke.

– Ordentlig opplæring for helsepersonell i tannstell er veldig viktig. Som for eksempel å lære hvordan man tar ut en delprotese og rengjør den, sier Johansen.

– En automatisk selvfølge

Inne på fellesrommet til bogruppe tre, sitter Benedicte Bue seg ned i en av stolene. Hun er sykepleier med gruppeansvar på avdelingen.

Veggen i fellesrommet har en burgunderrød farge, i kontrast til de hvite veggene i gangen utenfor. Rommet er innredet med bilder, planter og møbler. På veggen henger en dispenser for håndsprit.

Bue mener også det er viktig at man snakker om tannhelse til eldre på sykehjem. Ifølge henne, bør man se på tannstell som en del av det helhetlige stellet til beboeren.

– Det bør være en automatisk selvfølge som andre ting. Man går ikke fra en beboer med våt bleie, for eksempel, sier Bue.

(Saken fortsetter under bildet.)

HELHETLIG: Sykepleier Benedicte Bue, med gruppeansvar i avdelingen, mener tannstellet bør være en automatisk del av det helhetlige stellet til beboeren.

– Det skjer alltid noe uforutsigbart

Bue forteller at hver beboer har en tiltaksplan som helsepersonellet følger opp. Når tannpleierne er på avdelingen, kommer de med tips til oppfølging som de legger til i tiltaksplanen.

– Den store utfordringen er de som nekter. Da må man prøve å motivere og forklare at det er viktig, sier hun.

Bue ser ingen tydelig rød tråd i utfordringene, og mener det varierer fra menneske til menneske. 

– Det skjer alltid noe uforutsigbart. Da må plutselig alt mulig vike i øyeblikket, også tannstellet. Om jeg står i et stell og det skjer noe akutt, går jeg ikke fra beboeren alene, da tar heller noen andre over stellet. Og om beboeren blir sliten og ikke vil fullføre stellet, noterer jeg meg det og følger opp senere, sier hun.

Undersøkt tannhelsen på Sagenehjemmet over fem år

Liv Wergeland Sørbye, professor emerita ved VID vitenskapelige høgskole, har undersøkt tannhelsen til beboere ved Sagenehjemmet over de siste fem årene.

Hennes undersøkelser bekrefter at spesielt beboere med demens reagerer negativt når helsepersonell utfører tannstell på dem.

– De eldre kan være engstelige for å få ting i munnen og at det kan være koplet opp mot kvelningsfornemmelse.

– Tallene mine viser at situasjonen for tannhelsen til beboerne har vært relativt stabil. Det er imidlertid en høyere andel som har årlig kontakt med tannlegen. I dag har rundt tre-fjerdedeler vært hos tannettersyn i løpet av det siste året, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

MORGENSTELLET: En beboer ved Sagenehjemmet pusser tennene på badet i leiligheten sin ved sykehjemmet. Hun får hjelp av hjelpepleier Johansen som følger med fra siden. Noen klarer å pusse tennene selv, og noen trenger hjelp av helsepersonellet til hele tannstellet.

Ser tendens til bedring 

Siden hun startet undersøkelsene i 2013, ser Sørbye en tendens til bedring.

– Det er cirka ti prosent flere som kan spise normalkost nå enn i 2013. Det viser at den generelle tannhelsen må være bedre.

Ifølge hennes undersøkelser, var omtrent 15 prosent av beboerne på Sagenehjemmet plaget av betent eller blødende tannkjøtt.

– Personalet har tilsynelatende hindret at det har blitt noen signifikant økning av betent eller blødende tannkjøtt, forteller hun.

Sørbye fulgte beboerne fra innflytting til livets siste dager. Hun så på utviklingen av tannhelsen, og intervjuet de sykepleierne som kjente beboerne best.

– Når beboerne nærmer seg døden, får mange problemer med å svelge. Dette fører til mangelfull ernæring. Mange puster med åpen munn og blir plaget av munntørrhet, som igjen kan føre til betente blødninger i munnen, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

TANNKOST: På badet til en beboer ved Sagenehjemmet står tannkost, tannkrem og skyllebeger klar til bruk.

Ved frokostbordet i fellesrommet til bogruppe tre, minner avdelingsleder Tanke om at tannpleieren kommer til avdelingen 14. desember.

– Da skal tennene sjekkes. Og det er helt gratis, forsikrer hun beboerne om.

Les også: