fbpx Barn og unge fortjener et eget tverrfaglig utviklings- og forskningsmiljø Hopp til hovedinnhold

Barn og unge fortjener et eget tverrfaglig utviklings- og forskningsmiljø

En blid baby sitter på et bord og blir undersøkt av en helsearbeider.
VIKTIG JOBB: Med sin helsefremmende og forebyggende profil når helsestasjons- og skolehelsetjenesten hele befolkningen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Landsgruppen av helsesykepleiere har lenge kjempet for opprettelse av et utviklings- og kompetansemiljø for barn og unge. Når Helse- og omsorgsdepartementet ikke ser behovet, kan det tyde på mangel på kunnskap, skriver Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

Vi helsesykepleiere er ikke ute etter et eget senter for vår egen profesjon, men et tverrfaglig miljø som skal være en «pådriver for kunnskap og kvalitet ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetansehevning, bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter samt videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter».

Siste del av sitatet er hentet fra mandatet til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste, som finnes i hvert fylke. Utviklingssentrene er evaluert godt og bidrar til fagutvikling og forskning av god kvalitet. Hvorfor skal vi ikke ha noe liknende for barn og unges tjeneste?

Jobber helhetlig

Når Helse- og omsorgsdepartementet i Sykepleien 9. oktober så lett avfeier behovet for et utviklings- og kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, virker det som om departementet mangler kunnskap både om tjenestens mandat og hva som kreves for å opprettholde god nok kompetanse:

«Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke hos Helse- og omsorgsdepartementet mener helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjør en svært viktig jobb med å hjelpe barn og unge som sliter.»

Med sin helsefremmende og forebyggende profil når helsestasjons- og skolehelsetjenesten hele befolkningen gjennom faste konsultasjoner, grupper, undervisning, deltakelse i skolemiljøet, hjemmebesøk osv.

Tjenesten jobber ikke bare individbasert med «de som sliter», men sørger også for at barn, unge og familier fortsetter i et godt spor der de håndterer det livet bringer, uten å bli syke. Dette arbeidet må kvalitetssikres gjennom fagutvikling og forskning.

Milliongave finansierer prosjekt

Takket være en milliongave fra Frimurerlogen i 2016 kunne Landsgruppen av helsesykepleiere opprette et prosjekt som har utarbeidet en animasjonsfilm og et veiledningshefte, « I trygge hender », til bruk på helsestasjoner.

Kvalitetssikret materiell har lenge vært etterspurt.

Materiellet er tatt inn i retningslinjene til Helsedirektoratet. Kvalitetssikret materiell til bruk i det krevende og lovpålagte arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold mot barn har lenge vært etterspurt fra de som jobber i tjenesten.

I juni i år ble opplegget evaluert gjennom en Questback-undersøkelse. Nær 40 av dem som jobber på helsestasjoner, svarte. Nesten alle (94 prosent) kjenner til opplegget. Andelen som har tatt det i bruk, er 67 prosent.

Målet med å lage opplegget var at det skulle bli lettere å ta opp temaer, noe de aller fleste mener materiellet bidrar til. Denne typen kvalitetsarbeid bør foregå kontinuerlig på nasjonalt nivå.

Helsedirektoratet ser behovet

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er en rekke andre tjenester som følger opp barn og unge i kommunene, men hvordan kan departementet lande på konklusjonen om at et tverrfaglig utviklings- og kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en trussel for helhetlige og koordinerte tjenester?

Alle tjenester er deler av en større helhet, men er det dermed uhensiktsmessig å jobbe med kvaliteten i egen tjeneste på nasjonalt nivå? Kan ikke slikt arbeid nettopp fremme samarbeid og koordinering?

Hvordan rimer dette standpunktet med at det finnes sentre for legevaktmedisin, alders- og sykehjemsmedisin, distriktsmedisin og en rekke sentre for allmennmedisin, for å nevne noen få?

Skal alle disse sentrene legges ned?

Mener departementet at kompetansesentre med utgangspunkt i profesjon er mer samfunnsbyggende og helhetlig enn et kompetansesenter med utgangspunkt i en universell tjeneste med et bredt samfunnsoppdrag? Skal alle disse sentrene, som følge av argumentasjonen, legges ned, og skal oppgavene overføres til Helsedirektoratet?

Helsedirektoratet har i en årrekke fremmet behovet for et utviklings -og kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er derfor oppsiktsvekkende at departementets svar til sitt eget fagdirektorat er at «denne jobben må dere gjøre selv».

Det er lov å skifte mening

Departementet lytter heller ikke til de som utfører den daglige jobben ute i kommunene når ballen kastes tilbake til den enkelte leder. Det er lov å skifte mening på bakgrunn av ny kunnskap, også for Helse- og omsorgsdepartementet.

Det må i hvert fall være på sin plass å etterspørre bedre argumenter for hvorfor departementet er imot å opprette et miljø for kompetanseutvikling for akkurat denne tjenesten. Det spørsmålet fortjener barn, unge og deres familier i hele landet et godt svar på.

Les også:

«I trygge hender» er blitt verdenskjent

bildet viser Elin Lunde Pettersen
ÅRETS HELSESYKEPLEIER: Helsesykepleier i Levanger, Elin Lunde Pettersen, ledet arbeidet med å lage verktøyet «I trygge hender». For det ble hun nylig hedret som årets helsesykepleier. Foto: Privat

NSFs Landsgruppe av helsesykepleiere laget en infopakke som helsesykepleiere kan bruke når de skal snakke med foreldre om vold mot de minste barna. Nå er filmen oversatt til tre språk og verktøyet er blitt verdenskjent.

Leder av Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsgruppe for helsesykepleiere (LAH), Kristin Waldum-Grevbo, mener helsesykepleiere kan gjøre mer for å forebygge og avverge vold mot barn enn det som blir gjort i dag.

– Derfor håper jeg at vårt opplegg «I trygge hender» bidrar til å bevisstgjøre både foreldre og helsesykepleiere, sier hun.

Animasjonsfilm og veiledningshefte

Da LAH fikk 1 million kroner i gave fra Frimurerlosjen i 2016, utlyste de prosjektet i 2017. Det endte med at en arbeidsgruppe med tre helsesykepleiere og en psykologspesialist gjorde jobben på et år. Verktøyet ble lansert i september 2018.

Det består av en animasjonsfilm og veiledningshefte som helsesykepleier på helsestasjonen skal bruke i dialog med foreldrene under konsultasjonen på helsestasjonen. Målet er å forebygge, avdekke og avverge vold mot barn under ett år.

Bildet viser tegning av baby
HEFTE: Veiledningsheftet er ment til bruk for helsesykepleierne når de skal ha dialog med de nybakte foreldrene. Foto: LAH

Årets helsesykepleier

Elin Lunde Pettersen, helsesykepleier fra Levanger, ledet arbeidsgruppen. Hun ble hedret for innsatsen med å bli kåret til årets helsesykepleier på helsesykepleierkongressen i Bodø som var i september.

– Arbeidsgruppen hadde en tett dialog med lokalgruppene og styret til LAH og samarbeidet med andre faggrupper som jordmor, barnevern og politi. Det ble studiebesøk, mange møter og mye jobb, også på kveldene og fritiden, til tross for at jeg ble frikjøpt 20 prosent for å jobbe med dette. Men det har vært et spennende arbeid, sier Elin Lunde Pettersen.

De satt bort det tekniske arbeidet med å lage animasjonsfilmen til et firma i Oslo.

– Vi skjønte fort at vi ikke bare måtte ha en finger med der, men hele hånda. Manuskriptet til filmen var først til en 43 minutter lang film. Men vi klarte faktisk å korte det ned til sju minutter, sier Pettersen.

– Hva var det viktigste for dere å få med av informasjon?

– Vi ville ha god info om hjernens utvikling. Og så vet vi at det kan være forebyggende å snakke om vold og hvilke konsekvenser det kan ha for barnet. Underveis skjønte vi at også dette med sinne og vanskelige følelser måtte med.

Anbefalt av Helsedirektoratet

Verktøyet er nå i bruk i flere kommuner og ligger som en anbefaling på Helsedirektoratets retningslinje for helsestasjon 0-5 år.

– Hvorfor har dere ikke brukt gaven fra Frimurerlosjen på dere selv som faggruppe, istedenfor å lage opplysningsmateriell som burde komme fra det offentlige?

– Jeg mener det å utvikle et godt, faglig produkt til bruk for helsesykepleiere var den beste måten å utnytte disse pengene på, sier LAH-leder Kristin Waldum-Grevbo og utdyper:

– Det kommer våre medlemmer til gode, og det viktigste er at forhåpentligvis vil det bidra til at vi i større grad forebygger og avverger vold mot barn. Dette har vært et satsningsområde for styret vårt i alle årene jeg har vært leder.

God evaluering

I juni i år ble opplegget evaluert gjennom en questback-undersøkelse. 693 av de cirka 1780 som jobber på helsestasjon 0-5 år har svart, altså en svarprosent på nesten 40.

Der kom følgende fram:

  • Nesten alle (94 prosent) av de som svarte kjenner til opplegget.
  • 67 prosent av dem igjen har tatt det i bruk.
  • De fleste bruker det på 4 ukers gruppe og en del på hjemmebesøk, noe som er bra siden vold mot barn er mest vanlig den første tiden.
  • Nesten alle synes filmen er god eller meget god.
  • Målet med å lage opplegget var at det skulle bli lettere å ta opp tema. Det synes de fleste at dette materiellet bidrar til.
illustrasjonen viser trist mor og far
TREKKER FØLELSENE FRAM: Informasjonen handler om hjernens utvikling, men også om sinne og de vanskelige følelsene som foreldre til en liten baby kan ha. Foto: Illustrasjon fra informasjonsheftet

Oversatt til engelsk, somali og arabisk

Nå er filmen oversatt til engelsk, somali og arabisk. I trygge hender har også spredt seg utenfor landets grenser.

– Vi har deltatt på litt ulike kongresser rundt omkring og presentert opplegget. Foreløpig har vi vært i Athen, Nairobi i Kenya og i Singapore. Vi ble også invitert til Irland, men fikk ikke dradd dit, sier Pettersen.

– Vi har også lagt frem opplegget på flere møter med nordiske samarbeidsorganisasjoner, supplerer Kristin Walldum-Grevbo.

– Helsesykepleiere i våre naboland ønsker å ta opplegget i bruk. Vi jobber nå med å få på plass avtaler slik at de kan kjøpe konseptet slik at både film og veiledningsheftet til helsesykepleierne blir oversatt til alle nordiske språk.

Ny pakke på gang for skolehelsetjenesten

Nylig ble det bestemt at LAH får fagutviklingsmidler fra NSF for å opprette et nytt prosjekt.

– Vi ønsker å nå ut til alle landets skolehelsetjenester med materiell til bruk i samtalen med barn og foreldre i ved skolestartundersøkelsen og i andre sammenhenger i barneskolen, sier Walldum-Grevbo.

Men det er ikke sikkert at dette vil handle om å forebygge og avdekke vold mot barn.

– Vi har ikke lagt føringer for hvilken type materiell som skal utvikles, men er opptatt av at det skal være tilpasset den jobben helsesykepleierne skal gjøre i barneskolen ifølge våre retningslinjer, sier den avtroppende helsesykepleierlederen.

En arbeidsgruppe vil bli satt ned og en del av jobben vil bestå av å kartlegge hva som finnes og hva som kan være et nyttig supplement i arbeidet som gjøres av helsesykepleiere i barneskolene.