Hvilken vei er riktig å gå for å oppnå forbedring av PVK-omsorg?

I et innlegg i Sykepleien 22. august skriver Elin Saga, Pia Cecilie Bing-Jonsson og Jørgen Melau at vi har mistet sunn fornuft når vi mener sykepleiere bør få ansvar for å legge perifere venekatetre i sykehus. Innleggsforfatterne viser til vårt debattinnlegg i Sykepleien 6. august.

Hvis innholdet i vårt debattinnlegg kan forstås slik at dette handler om prehospital tjeneste, beklager vi dette. Saken gjelder ikke ambulansearbeidere som selvsagt må legge inn PVK akutt når det foreligger indikasjon for innleggelse av PVK.

Trussel mot pasientsikkerheten

Selv om mange pasienter har behov for venøs tilgang, er det ikke alltid riktig at dette må gjøre tidligst mulig i forløpet. Det er slike utsagn som viser at det er behov for en økt kompetanse i de vurderingene som skal gjøres.

Internasjonal forskning viser at en stor andel av perifere venekatetre forblir ubrukte og mangler indikasjon for innleggelse. Pasienter blir altså ofte utsatt for en invasiv prosedyre uten faglig begrunnelse dersom man stresser med å få lagt inn PVK så tidlig som mulig.

Vårt innlegg gjaldt planlagt intravenøs behandling som krever en helhetsvurdering av pasientsituasjonen. Saga, Bing-Jonsson og Melau skriver at det store bildet blir borte når vi går oss bort i PVK-relaterte komplikasjoner.

Blodbaneinfeksjoner, tromboflebitter, subkutane infusjoner, lekkasjer, luftembolier, nerveskader og andre årsaker til behandlingssvikt er nettopp en del av det store bildet og er en trussel mot pasientsikkerheten.

Det handler om kompetanseheving

Vårt debattinnlegg handler om kompetanseheving og opplæring i sykehus på innleggelse og håndtering og oppfølging av PVK. Det er et område der det er stort behov for forbedring.

Hvilken vei er riktig å gå for å oppnå forbedring av PVK-omsorg? Bør flere yrkesgrupper utføre denne oppgaven?

Vi vet at de som skal være ansvarlig for opplæring av studenter og nye kolleger, ikke har god nok kompetanse og trening. Vi mener derfor at innsatsen i sykehus først og fremst må rettes mot sykepleierne som har ansvar for gjennomføring av pasientens intravenøse behandling.

Det er skuffende at en viktig faglig diskusjon blir tolket som proteksjonisme og tap av sunn fornuft når hensikten er å få oppmerksomhet rundt hvordan PVK-kvaliteten – fra innleggelse til fjerning – kan forbedres.