Informert samtykke er umulig i dagens fødefabrikk

Kvaliteten på svangerskapsomsorgen måles på mange forskjellige måter. Keisersnitt, sykelighet, rupturer og dødelighet er noen eksempler på statistikk som analyseres. Men helsevesenet har blitt mer oppmerksom på teknologi og harde, målbare verdier. Og det blir stadig mindre rom for pasientenes egne historier.

Rett etter en fødsel tilbys samtale med jordmor, men disse samtalene blir ikke analysert. De er ikke del av en systematisk innsamling av data.

Mange foreldre forteller også at det tar tid å finne ord for å beskrive og bearbeide opplevelsen sin. Den første reaksjonen til mange foreldre er takknemlighet for å sitte med et friskt barn i armene. Langt senere kan minner fra andre opplevelser dukke opp. For å kunne kritisere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg trenger vi tid, ord og kunnskap.

Det er komplisert

Positive fødselsopplevelser er ingen selvfølge. Mangel på kommunikasjon og informasjon er en av de vanligste årsakene til klager i helsevesenet. Men hva sier loven?

Helsehjelp skal, så langt det er mulig, utformes og utføres i samråd med pasienten. Det betyr ikke bare at vordende foreldre blir informert om mulige inngrep og tiltak. Det betyr også å gi de fødende rom for å samtykke til eller nekte helsehjelp. Her ligger helsevesenets paradoks.

Den fødendes rett til selvbestemmelse er komplisert i et system som ikke gir tid og rom til kommunikasjon og informasjon. I dag finnes det ingen klare retningslinjer for kommunikasjon i helsevesenet, spesielt når det gjelder informert samtykke.

Kan bryte Grunnloven

Informert samtykke består av to deler. Dels handler det om retten til forståelig informasjon. Den andre delen er basert på medvirkning og rett til å nekte helsehjelp. Hvordan gir vi informasjon om en prosedyre, og hvordan sikrer vi frivillig deltakelse? Uvitenhet rundt dette fører i helsevesenet til at personalet konstruerer sine egne løsninger. De er ikke alltid forenlige med gjeldende lov. De kan til og med bryte med Grunnloven.

Dersom helsepersonell ikke skaper rom for selvbestemmelse, så er det en risiko for å forårsake obstetrisk vold. Obstetrisk vold er et paraplybegrep som innebærer ulike typer maktutøvelse. Det kan innebære tvungne kroppslige inngrep, for eksempel ufrivillig vaginal undersøkelse. Det kan også innebære krenkende behandling hvor den fødende blir presset eller overtalt til å gå med på ting som føles ubehagelig.

Ansatte må få tid og kunnskap

Informert samtykke er ikke bare en viktig del av det å unngå obstetrisk vold. Det øker også sjansen for en ukomplisert fødsel. Informasjon og kommunikasjon gir den fødende en følelse av mestring i situasjonen. Det har i seg selv en beroligende effekt. Noe som stimulerer frigjøring av oksytocin, som igjen får livmoren til å trekke seg sammen. Kroppen vil føde når den føler seg trygg.

Jordmor plikter å avklare den fødendes rettigheter så tydelig som mulig. En av jordmødrenes viktigste oppgaver er å håndtere de vanskelige problemstillingene forbundet med kommunikasjon i helsevesenet. Men for å gjøre det må de ansatte få tid og kunnskap til å gjøre jobben sin.

Jordmødres kompetanse vannes ut

Dagens stressende situasjon med bemanningsmangel og permitteringer av mer erfarne kolleger risikerer å vanne ut jordmødrenes kompetanse. Risikoen er at fødsler møtes av en fødeavdeling der maskiner erstatter – fremfor å supplere – kompetanse og yrke. Det reduserer den fødendes mulighet for delaktighet i egen fødsel.

Det reduserer også den unge jordmorens mulighet til å vokse inn i rollen sin de første årene. Dette øker risikoen for å havne i en situasjon jordmoren ennå ikke har lært å håndtere. Jordmoryrket er i stor grad en praktisk jobb. Den klinisk erfarne jordmoren har en kunnskapsbank som ikke kan erstattes på noen måte.

Jordmors måte å kommunisere på er et resultat av helsevesenets struktur. Kulturen må formes slik at den gir rom for dialog og medbestemmelse. Bare slik kan man skape et tryggere klima for både jordmødre og fødende. Først da kan jordmor sørge for informert samtykke i klinisk praksis.