fbpx Kan regne ut om det er kritisk underbemanning av jordmødre i kommunen Hopp til hovedinnhold

Kan regne ut om det er kritisk underbemanning av jordmødre i kommunen

GRADERING: Er et regneark nok til å få et fullgodt svar på bemanningskrisen? Illustrasjonsfoto: Mostphotos/Helsedirektoratet

Et regneark skal hjelpe ledere og ansatte i kommuner som lurer på om de har nok jordmødre til å finne svar. Nå ber Helsedirektoratet jordmødrene om tilbakemeldinger på det nye verktøyet.

Regnearket er et excel-dokument som kan lastes ned og så kan man plotte inn fakta om egen jordmortjeneste.

Ved å legge inn blant annet antall jordmødre i kommunehelsetjenesten, antall fødsler, stillingsprosent og så videre, kommer det en «fasit» som viser om kommunen er under- eller eventuelt overbemannet i jordmortjenesten.

JORDMØDRE I EXCEL: Slik ser utregningsverktøyet Helsedirektoratet har laget til kommunehelsetjenesten. Foto: Nils Kr. Reppen

Kristine Hartvedt er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og leder arbeidet med verktøy for beregning av bemanning. På vegne av direktoratet er hun glad for at bemanningsverktøyet nå er publisert:

– Målet med verktøyet er å gjøre det lettere for ledere i tjenesten å planlegge hvor mange jordmødre og kontorfaglige ansatte som trengs på helsestasjonen hver dag for å ivareta oppgavene som er pålagt gjennom lov og forskrift, Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorg og barselomsorg samt andre oppgaver, sier hun.

Hartvedt sier verktøyet kan brukes for å beregne, planlegge og synliggjøre behov for jordmorressurser for oppfølging av de gravide i kommunen.

I tillegg vil det kunne bidra inn i virksomhetsplanlegging, og for å skape en større bevissthet om hva tjenesten bruker tiden sin på.

SVAR: Fire alternative svar. Grønn er "Bemanning i henhold til anbefaling". De to gule er "Utilstrekkelig tirdsbruk" og "Utilstrekkelig bemaning" og den røde er "Kritisk underbemanning". Foto: Nils Kr. Reppen

Har noen klare mangler

Men alt er ikke med i utregningen:

– Verktøyet omfatter ikke fag- og lederoppgaver og smittevern, fravær ved sykdom, velferdspermisjon og sykt barn og studentveiledning. Det omfatter ikke jordmors deltakelse i oppgaver utenfor basisprogrammet, som for eksempel følgetjeneste med vaktberedskap, helsestasjon for ungdom (HFU), helsetjeneste til asylsøkere og flyktninger og deltakelse i prosjekter, opplyser hun.

I verktøyet har Helsedirektoratet lagt inn anbefalt gjennomsnittstid for ulike typer oppgaver.

– Vi oppfordrer kommunene til å bruke det som utgangspunkt og så legge til eller trekke fra tid, slik at det passer for deres tjeneste. Kommuner med store avstander vil for eksempel kunne bruke flere timer på å reise til et hjemmebesøk enn det som er lagt inn som gjennomsnittstid, og det kan være variasjon på antall tolkesamtaler eller ekstrakonsultasjoner.

JORDMORLEDEREN: NSFs fagledere for jordmødrene er positiv til verktøyet og ber jordmødre bidra til at verktøyet kan bli så bra som mulig. Foto: NSF

Kan synliggjøre behov

– Jordmorforbundet er positive til Helsedirektoratets nye verktøy, skriver Hanne Charlotte Schjelderup, fagleder for jordmødrene i Norsk Sykepleierforbund (NSF), i en e-post til Sykepleien.

Hun mener at dette kan bidra til å synliggjøre kommunenes behov for jordmortjenester, og slik sett justere bemanning etter befolkningens behov.

– Når det er sagt har vi over mange år krevd normtall for jordmortjenesten, basert på faglige retningslinjer og jordmødres oppgaver i kommunene. Dette verktøyet kan på ingen måte erstatte normtall, og må brukes med faglig skjønn ute i kommunene for å sikre forsvarlig drift og pasientsikkerhet i jordmortjenesten, skriver Schjelderup.

Utfylling av verktøyet kan gjøres av leder for tjenesten, hver enkelt jordmor, og kanskje aller helst i et samarbeid mellom leder og de ansatte.

Helsedirektoratet har nå lansert første versjon av verktøyet, og vil gjerne ha tilbakemelding fra jordmødre og ledere om hvordan det fungerer, slik at de kan fortsette å utvikle det.

– Derfor har vi laget en kort spørreundersøkelse, som vi håper alle som bruker verktøyet vil besvare, Bemanningsbehov i jordmortjenesten på helsestasjon, sier Kristine Hartvedt i Helsedirektoratet.

– Delta aktivt

– Vi vil oppfordre jordmødre til å være aktive å gi konkrete tilbakemeldinger som Helsedirektoratet er helt avhengige av for å lykkes med at dette verktøyet kan bli så bra som mulig, skriver lederen for jordmødrene i NSF.

– Det vi registrerer som sårbart med denne modellen er at spesielt geografiske hensyn med tanke på ulikt tidsbruk til for eksempelvis hjemmebesøk og følgetjenestetilbud, ikke er med i modellen, mener Schjelderup.

Korrigert navnet til Kristine Hartvedt kl 10.30.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.